"Kjærlighetens idioter" av Emma Hamberg

Kjærlighetens idioter
Emma Hamberg
Roman
467 sider
Oversatt av Eli-Ann Tandberg, MNO
Kagge forlag
2025

Emma Hamberg er en bestselgende svensk forfatter, med bakgrunn som illustratør, programleder og sjefredaktør. I løpet av de siste to tiårene har hun etablert seg som en av Sveriges mest leste skjønnlitterære forfattere, med bestselgere som "Resten av alt er vårt", "Je m'appelle Agneta" og "Au revoir Agneta".

Simona liker å ha full kontroll. Hun skriver lister over hva hun må huske og hva hun må fortrenge.

Hun driver sagbruket i bygda Lilla Bävan, som hun arvet da faren døde. Det var da hun begynte å skrive listene sine.

Hun bor sammen med sin 19 år gamle sønn Albin, som snart er ferdigutdannet yrkessjåfør. Men hvordan skal Simona kunne kontrollere at Albin om ikke lenge vil flytte hjemmefra?

Simonas eksmann, Roger, som for øvrig er far til Albin, forlot dem for mange år siden. Nå bor han visstnok langt unna med både ny kone og to nye barn. Simona og Albin snakker omtrent aldri om ham. For Simona går nemlig navnet Roger og dårlig stemning hånd i hånd. 

Simonas nabo er den pensjonerte bibliotekaren Gertrud. Hun bor i et hundre og tretti år gammelt hus.

Gertrud ble bibliotekar på den tiden da man jobbet på bibliotek fordi man var introvert og elsket litteratur. Ikke som nå, når man skal være et ekstrovert eventmenneske.

Gertrud vil ikke være sammen med andre mennesker. Andre mennesker er ikke hennes sterke side. Hun har ikke mye til overs for naboene sine, og hun liker ikke Simona i det hele tatt.

Når hun ble pensjonert, så hun frem til å lese bøker på heltid i skyggen av sin sjelevenn gjennom 70 år: kastanjetreet Alice B. Toklas.

Alice er det vakreste kastanjetreet som finnes. Gertrud elsker det av hele sitt hjerte. Treet som står i hagen, er like gammelt som huset og med en stamme som man alltid kan lene seg mot.

Hele JPs liv har utspilt seg blant bøkene i farens antikvariat, Wallenius' antikvariat, i Sankt Paulsgatan på Södermalm i Stockholm. Han mistet til og med jomfrudommen sin oppå Selma Lagerlöfs samlede verker. 

Da faren gikk bort, bestemte JP seg for å selge antikvariatet, siden folk ikke kjøper gamle bøker lenger. Og hva skal man med et antikvariat når det ikke lenger finnes kunder?

JP har solgt antikvariatets fineste bøker, gitt bort alle de andre til veldedighet. Nå er han helt fri og har penger i lommen.

Et langt kapittel er dermed lukket, og han tar med seg katten sin Martha i bilen og kjører mot Lilla Bävan hvor han planlegger å starte et nytt liv.

Mange kaller bygda kort og godt for Bever'n, for det kryr av bevere i området.

Rett ved Lilla Bävan er det for øvrig et gammelt slott som en gang var fylt med bøker og som derfor kalles Château de livres. Det sto ferdig i 1620, med bokhyller fra gulv til tak i alle rom, innebygde sofaer i de oppfinnsomme hyllesystemene i salongene og høye trestiger som rullet langs bokradene. Da eieren gikk bort, ble Château des livres stående der med alle bøkene sine. Eller, nesten alle. Én bok er sporløst forsvunnet. Alle har lett. Kull etter kull med nye slektninger har forsøkt å finne slottets viktigste bok.

JPs far tilbrakte mye tid der, og JP er av den årsak nysgjerrig på både bygda og slottet. Og det er Gertrud som har nøklene til slottet. 

Men når Gertruds kastanjetre én dag forsvinner sporløst, endrer mye seg i bygda. Et tre kan jo ikke bare forsvinne. Fly av sted opp i universet. Det ser ut til å ha blitt revet opp fra bakken, med røtter og alt. Igjen står en enorm grop i hagen. Som et synkehull. Når hun melder treet savnet, er det ingen som tar henne seriøst. Politiet ser til og med på henne som at det var hun som burde sperres inne. Dermed kan de ikke melde Alice forsvunnet, for hun er ikke et menneske. Gertrud mister livsgnisten fullstendig. 

Én kveld, ved hjelp av en stige, kryper hun ned i gropen der Alice en gang sto, og der har hun tenkt å dø. 

Heldigvis er både Simona og JP ute på spasertur akkurat denne kvelden, og når de finner Gertrud, henter de henne opp fra gropen, til tross for Gertruds motstand. 

Dette blir starten på et utenkelig vennskap mellom en sint eldre dame, en forlatt kvinne som må ha styringen på alt og ikke klarer seg uten lister, og en ensom mann som finner hele sin tilværelse og sitt selskap i litteraturen.

Emma Hamberg har med "Kjærlighetens idioter" skrevet en nydelig feelgood roman som jeg tror mange vil kunne kjenne seg igjen i. 

Boken er godt skrevet og lettlest.

Romanen er full av søte, humoristiske og overraskende hendelser.

Emma Hamberg utmerker seg nok en gang som en forfatter som virkelig klarer å sette ord på vanlige menneskelige kriser. Det er feelgood, men med dybde og litterære lag og referanser, uten at det går på bekostning av verken underholdningsverdien eller romanens lesbarhet.

Hun skriver stillferdig, uten for mye dramatikk, men holder leseren sin engasjert gjennom kompliserte tråder som man gjerne vil finne sammenhenger i, og til slutt bindes de fleste trådene sammen. Bøker spiller en stor rolle i romanen og fungerer som et utgangspunkt for de viktigste relasjonene.

Hambergs beskrivelser av både steder og mennesker er for øvrig helt fantastiske. 

Karakterene er relativt få, men på den annen side er de livlige og de fleste av dem er også veldig lette å like. De står sterkt frem, og man føler med dem i både gode og dårlige tider. Hennes innlevelse i karakterene gjør at de enkelte portrettene fremstår som både levende og troverdige, uten at de utvikler seg til rene eventyrfigurer.

Etter at boken var ferdiglest, fikk jeg nærmest lyst til å besøke Lilla Bävan, beskrivelsene av bygda gjorde nemlig et stort inntrykk på meg.

"Kjærlighetens idioter" er en flott og rørende feelgood-roman. Alvorlig og hysterisk morsom på samme tid.

Romanen handler om håp, tap og tro på fremtiden. Og i stor grad om å leve i nåtiden. En varm, morsom og underholdende roman om å finne veien gjennom livets labyrint, og om hva som kan skje når du tør å se deg selv i øynene.

En anbefalelsesverdig roman som jeg håper mange vil lese. For fans av feelgood-romaner og romaner med noe på hjertet!