"Fordi jeg elsker deg" av Guillaume Musso

Fordi jeg elsker deg
Guillaume Musso
Krim
320 sider
Oversatt fra fransk av Stéphanie De Miranda, MNO
Vigmostad & Bjørke
2025

Guillaume Musso (f. 1974) er en verdens mestselgende forfattere og er oversatt til 40 språk. Han ble født i Antibes, og allerede som tiåring bestemte han seg for å bli forfatter.

Da han var ferdig med videregående, flyttet han til New York og livnærte seg som iskremselger. Etter noen måneder vendte han tilbake til Frankrike, tok en grad i samfunnsøkonomi og jobbet noen år som lærer før han debuterte med "Skidamarink" i 2001.

Musso har latt seg inspirere av det kulturelle mangfoldet han opplevde i New York, og flere av titlene hans utspiller seg i USA, med personer fra en rekke ulike land. Han har så langt skrevet 22 bøker som alle har toppet franske bestselgerlister.

Mark Hathaway er bare trettifem år gammel, men ser ut som han er femti. En gang hadde han kone, barn og et hjem. Men det er lenge siden. Nå er det bare en flakkende skygge igjen av ham, et spøkelse innhyllet i filler, som mumler usammenhengende. To år har gått siden han forlot samfunnet for å søke tilflukt dypt nede i byens buk. I likhet med tusenvis av andre hjemløse søkte han tilflukt i de underjordiske sporveis-, kloakk- og jernbanetunnelene. Anstendige folk og turister kan for øvrig føle seg trygge, bystyrets nulltolleransepolitikk har båret frukter og omhyggelig renset Manhattan på overflaten. Men langt under de funklende rene skyskraperne finnes en parallell storbyvirkelighet, et New York fullt av menneskevrak som ferdes i et vidstrakt nettverk av tunneler, nisjer og hulrom. I et forsøk på å unnslippe politiets undertrykkelse er flere tusen menneskelige "mulvarper" som har havnet i rennesteinen, nå tvunget til å leve i illeluktende tunneller, blant rotter og avføring.

Selv hans beste venn Connor McCoy, som han for noen år siden grunnla en anerkjent psykologpraksis med, har ikke klart å redde ham. 

Ekskona Nicole derimot, en tretti år gammel kjent fiolinist, fortsatte å overleve selv om hun var overveldet av sorg.

For fem år siden, da de bodde i Los Angeles, opplevde de nemlig en personlig tragedie. Saken ble mye omtalt både i pressen og på TV, og hun har siden vært et kjent ansikt for langt flere enn bare musikkelskere. 

En regnfull dag i slutten av mars det året, forsvant deres fem år gamle datter Layla sporløst fra et kjøpesenter i Orange County, sør for Los Angeles. Hun ble sist sett foran butikkvinduet til Disney Store, der hun sto og kikket på leker. Barnepiken, en australsk au pair, hadde latt henne være alene noen få minutter. 

Over hundre politifolk, hjulpet av både sporhunder og helikoptre, finkjemmet området i flere uker. Det hadde ikke kommet noe krav om løsepenger, heller ikke et eneste troverdig tips. Ingenting. Selv om jenta forsvant midt på dagen i et stappfullt kjøpesenter, slet etterforskerne med å finne pålitelige vitneutsagn. Ikke engang overvåkningskameraene på senteret, avslørte noe. Layla var som sunket i jorden. Hun var og ble borte. 

På nøyaktig samme dato, samme klokkeslett, fem år senere, dukker imidlertid Layla opp på det samme stedet som hun forsvant. Hun har ingen fysiske skader, men har sluttet å snakke. Ellers ser hun ikke ut til å være preget av årene borte fra familien.

Hvor har Layla vært i alle disse årene? Med hvem? Og fremfor alt: Hvorfor kom hun tilbake?

Når Mark får vite at datteren fortsatt er i live, reiser han til Los Angeles for å hente henne. 

Han forventer å møte en vettskremt og forvirret datter, men i Los Angeles ser han verken frykt eller smerte i blikket hennes. Tvert imot er hun rolig og fattet. 

På flyturen tilbake til New York blir han kjent med to personer som er like skadet som ham selv: Evie Harper, som har vært drevet av hevn siden morens død, og Alyson Harrison, en milliardærdatter som ikke kan tilgi seg selv for en feil hun gjorde.

Hva om dette møtet ikke er en tilfeldighet? 

"Fordi jeg elsker deg" er en skikkelig godbit for lesere med en forkjærlighet for psykologiske dramaer blandet med en urovekkende underliggende spenning.

Musso er en forfatter som virkelig vet hvordan man leverer en underholdende og uventet leseopplevelse.

Han er også en utmerket historieforteller med en utsøkt evne til å vri og vende på historien sin. Dette er nemlig en uforutsigbar og svært overraskende roman. 

De fire hovedpersonene, Mark, Nicole, Evie og Alyson, skildrer han dessuten overbevisende og med fin psykologisk innsikt.

Og historien er spennende som en god krimroman: For hva skjedde egentlig med Layla?

Boken er usedvanlig lettlest og veldig rask å lese, både fordi den er ekstremt spennende og vanskelig å legge fra seg, men også fordi Musso stadig klarer å lede leseren i nye og uventede retninger, og da må man jo bare lese noen kapitler til.

I tillegg til den spennende og fine historien, er romanen også fullpakket med litterære sitater og referanser.

Guillaume Mussos roman er noe av en krimroman; Ikke bare er den spennende, men samtidig blir du tatt med inn i en ellers ukjent verden. Og heldigvis er han flink til å forklare hva han snakker om, noe som er et stort pluss for leseren. Samtidig er han som nevnt flink til å lage karakterbeskrivelser som kommer helt til det punktet hvor det gjør vondt. 

Jeg synes "Fordi jeg elsker deg" er svært god roman, både fordi den har stor menneskelig innsikt og fordi den er en ny måte å skrive en krimroman på.

For øvrig har forfatteren forrest i boken skrevet en beskjed til sine lesere: "For å unngå å ødelegge overraskelsen, ikke røp slutten på denne romanen til vennene dine!"

Jeg tror dette er en bok som vil appellere til mange. En spesiell roman, men utrolig fascinerende. Raffinert underholdning i toppklasse. Anbefales!

"Dommerens liste" av John Grisham

Dommerens liste
John Grisham
Krim/Thriller
368 sider
Oversatt av Truls Holst Kopperud
Cappelen Damm
2025

John Grisham ble født i Jonesboro, Arkansas i 1955. Han studerte juss på University of Mississippi. Etter studiene praktiserte han både borgerrett og strafferett. Han ble også politisk aktiv. I løpet av studietiden begynte Grisham på to bøker, men ingen av dem ble ferdig. I 1984 startet han på sin tredje bok - "A time to kill" (Tid for hevn). Boken ble ingen suksess, og det var ikke før hans neste bok, "The Firm" (Firmaets mann), at han ble berømt. Boken gikk rett til topps på amerikanske bestselgerlister, der den lå i nesten et helt år.

John Grisham er en stor historieforteller, og regnes som en av verdens største krimforfattere, innenfor sjangeren juridiske thrillere er han overlegen. Grisham har vunnet Harper Lee Prize for Legal Fiction to ganger og blitt hedret med Library of Congress Creative Achievement Award for Fiction. Han bor sammen med sin kone i Charlottesville, Virginia, og deler av året på en gård i Mississippi.

John Grisham har solgt mer enn 350 millioner bøker på verdensbasis de siste ti årene og er oversatt til 40 språk.

En gammel sak ser dagens lys når John Grisham tar oss med tilbake til Florida, der Lacy Stoltz fra "Varsleren" (2018) må avdekke en dommers brutale og mørke hemmeligheter.

Lacy Stoltz arbeider som etterforsker ved Byrået for Domsmessige Tjenestefeil (BDT) i Florida. Arbeidet er byråkratisk og kjedelig, med dårlige muligheter for karriereutvikling.

Det vanligste er at en person som vil klage på en dommer, kontakter dem, hvoretter de avtaler et møte. Hvis det viser seg at klagen virker berettiget, må personen presentere en formell, skriftlig klage, som de behandler konfidensielt i førtifem dager mens de gransker tilfellet nærmere. Det er deres evalueringsperiode. Hvis BDT avdekker en mulig forseelse, varsler de vedkommende dommer og gir ham eller henne tretti dager på å imøtegå påstanden.

De færreste klagene de mottar, er særlig seriøse. Det er forurettende parter i en sak som ikke fikk det ønskede utfallet. Eksempelvis massevis av skilsmissesaker og rasende advokater som er sure fordi de tapte.

Én dag blir hun oppsøkt av en kvinne med navn Margie (som egentlig heter Jeri Crosby) som kommer med grove anklager mot en sittende dommer. 

Margie hevder at hun har bevis for at dommeren har begått flere drap. For mer enn tjue år siden, var faren hennes, som for øvrig var en pensjonert jusprofessor, et av ofrene hans. Hun tror at han var drapsoffer nummer to (av i hvert fall åtte). Hun er usikker på rekkefølgen, men er sikker på at han gjorde det, selv om drapene aldri har blitt oppklart. 

Kvinnens historie virker å være svært hårreisende. Kan den virkelig være sann? Mannen som kvinnen navngir, Ross Bannick, er nemlig en respektert dommer som tilsynelatende lever et uklanderlig liv.

Lacy er først skeptisk til å ta saken på seg. Bevisene, forbindelsen Bannick har til de ulike drapsofrene, synes nemlig kun å være basert på indisier. Dessuten etterforsker vanligvis ikke BDT denne typen lovbrudd. Hun mener at  Margie i stedet bør kontakte politiet og/eller FBI.

Men Margie er på dette tidspunktet svært redd for å henvende seg til andre. Hun har også gjort nok research til å vite at BDT i det minste må akseptere saken med en evaluering på minst førtifem dager. 

Når Lacy dykker dypere ned i kvinnens skremmende påstander, begynner hun etter hvert å mistenke at Bannick kan være en seriemorder og at en rekke uoppdagede saker kan knyttes direkte tilbake til ham. 

Bannick på sin side, er ingen tosk. Han er en velutdannet mann som til nå har klart å operere i det skjulte (som seriemorder). Og det er ingen overraskelse at han er mer enn smart nok til å skjønne at noen er på sporet av ham.

Og som den kaldblodige morderen Bannick er, tar han opp kampen mot sine anklagere; Jeri og Lacy.

"Dommerens liste" er en spennende krim/thriller hvor du blir underholdt fra begynnelse til slutt.

Romanen tar sine lesere med på en nervepirrende reise gjennom rettssystemet, og utforsker blant annet tematikk som makt, rettferdighet og hvordan menneskers sanne ansikt trer så altfor tydelig frem når de settes under press.

John Grisham evner å veve sammen spenning og moralske dilemmaer på en måte som tidvis gjør det svært problematisk å legge fra seg boken.

Og med hvert spor som kan lede til at sannheten avdekkes og hver hemmelighet avsløres, blir det stadig tydeligere at dette ikke bare er en ordinær rettsthriller, men en uforutsigbar reise gjennom rettferdighetens labyrint.

Grisham viser som sedvanlig en uvanlig god sans for karakterutvikling. I tillegg er personene hans nyansert beskrevet og oppleves som troverdige skjebner.

Lacy Stoltz er en fengslende hovedperson som viser frem en blanding av utholdenhet og sårbarhet. Hun er en viljesterk og dyktig kvinne som tør å stå imot strømmen for det hun tror på.

Dessuten er sørstatsmiljøet der handlingen foregår, blendende beskrevet

Selv om Lacy Stoltz også hadde hovedrollen i "Varsleren", trenger du ikke å ha lest den for å ha glede av denne boken. "Dommerens liste" kan nemlig fint leses som en frittstående roman.

Med et skarpt øye for detaljer og en evne til å skape spenning fra første til siste side, har Grisham nok en gang levert en mesterlig historie som vil ta pusten fra sine lesere.

Grisham skuffer aldri, og i denne sjangeren er han en mester. Anbefales! 

"Generasjon null" av Stefan Ahnhem

Generasjon null
Stefan Ahnhem
Krim/Thriller
547 sider
Oversatt av Henning Kolstad
Aschehoug
2025

Stefan Ahnhem (f. 1966) er blant Nordens mest populære krimforfattere. Han slo gjennom med bøkene om politietterforsker Fabian Risk, som har solgt i flere millioner eksemplarer og utgis i mer enn 30 land. Han har også gjort stor suksess med spin-off-krimmen "En helt annen historie" og "Byttet", en psykologisk thriller. "Generasjon null" er sjuende bok i Risk-serien.

Amanda og Harald Olsson opplever alle foreldres mareritt da deres nesten tolv år gamle datter Emelie blir kidnappet.

Men hvorfor skulle noen være interessert i å kidnappe akkurat deres datter? De er verken kjente eller bemidlede personer.

Kidnapperne har gitt dem streng beskjed om å ikke kontakte politiet under noen omstendighet.

Hva vil skje hvis de likevel kontakter politiet i all hemmelighet?

Fabian Risk er den eneste Amanda kjenner i politiet. Kanskje hun kan kontakte han? Ikke som politi, men som en gammel venn. En som kan gjøre en objektiv vurdering av situasjonen og komme med råd om hvordan de skal opptre. For uansett hvem kidnapperne er, behøver de ikke å få vite noe når det ikke er en formell anmeldelse.

Omtrent samtidig befinner Fabian Risk fra Helsingborg-politiet seg ute på Øresund, sammen med sin voksne datter Matilda.

Da går plutselig strømmen i store deler av Skåne, og det blir mørkt. Sverige hadde riktignok blitt kaldere og mørkere de senere år, men akkurat nå er mørket så kompakt at det ser ut som at landet var utradert i ett sveip. Så kompakt at det bare kan handle om en total mørklegging. 

Risk hadde egentlig sett for seg en rolig frihelg på seilbåten med datteren, men blir kalt inn for å nøste opp i etterdønningene av mørkleggingen. 

I tillegg til strømbruddet, har også et kupp mot Riksbankens kontantdepot i Hässleholm funnet sted. Gjerningspersonene fikk med seg svimlende to hundre og femtitre millioner kroner i kontanter og umerkede seddelbunter. Det største byttet noensinne i Sverige. Var det tilfeldig at ranet skjedde midt under et av de største strømbruddene i manns minne?

Om ikke det var nok, står Risk sammen med kollegaene i Helsingborg-politiet også overfor en rekke andre tilsynelatende uforklarlige saker, blant annet et brutalt mord, skjedd i det samme tidsrommet. 

De påfølgende etterforskningene avdekker at flere vitner oppfører seg merkelig. Lite ser ut til å stemme.

Fabian begynner etter hvert å ane et mønster. Han får en mistanke om at sakene henger sammen, men sliter med å skjønne hvordan. Det må være noe han ikke ser. Hva kan det i så fall være? 

Dette blir startskuddet for en av de mest rystende etterforskingene han noen gang har vært involvert i.

"Generasjon null" er en bok som tilbyr forrykende spenning med et utmerket plott og overbevisende hovedpersoner.

Romanen er svært tykk, og man spør seg selv om spenningen vil vare. Jeg kan røpe at jeg ble godt underholdt hele veien.

Den er medrivende og godt fortalt, og spenningskurven øker jevnt og trutt utover.

"Generasjon null" er faktisk en frittstående oppfølger, og en slags ny start i seriens univers.

Det har gått ti år siden hendelsene i "Siste spiker". Boken er starten på en ny epoke i Fabian Risk-serien, og handlingen utspiller seg i 2025, et drygt tiår etter hendelsene i forrige bok.

På alle nivåer er Fabian Risk denne romanens midtpunkt, og han kjemper på mange fronter for å gjøre det beste i alle situasjoner.

Flere av karakterene er for øvrig kjente fra tidligere bøker, og et gjensyn med dem er alltid velkomment. I tillegg til Risk, kan jeg her nevne kollegene Irene Lilja, Linn Hagman, Olle Myrén og sjefen Sverker Holm, også kalt Klippan.

Stort sett fremstår de fleste av dem både realistiske og nyanserte, og måten de takler sakene på virker gjennomarbeidet og autentisk. Av og til støter vi imidlertid på karakterer som kan virke litt stereotype og transparente, men på en eller annen måte passer de godt til handlingen, så jeg tror det er gjort helt med vilje.

Karakterbeskrivelsene tilbyr også mange fine psykologiske observasjoner, spesielt av Fabian Risk.

Risk jobber som etterforsker i Øresund-politiet, altså i Skåne i Sør-Sverige. Dette er området hvor svensk og dansk farvann møtes.

Han er nå femtifem år gammel. Det har gått tretten år siden han ble skilt, og han mistet sønnen sin, Theodor. Ekskona Sonja er gift på nytt, mens Risk av ulike årsaker verken har hatt energi eller lyst til å treffe noen andre. Ikke at han så skilsmissen som et nederlag, men sorgen over tapet av sønnen sitter fortsatt dypt i ham.

Vi møter også danske Dunja Hougaard igjen. Risk og Dunja har tidligere samarbeidet om en rekke etterforskninger. Sant å si har Risk aldri blitt klar over hva slags forhold de har. Er de venner, eller bare kolleger? Hver sin gang har de reddet hverandres liv. Som en slags gjensidig gjeld i balanse. Men de siste elleve årene har de ikke hatt noe kontakt. Likevel møter vi Dunja denne gangen også. Hun jobber ikke lenger i politiet, men driver en slags hemmelig virksomhet fra København, hvis mål er å avdekke svakheter og mangler i samfunnssikkerheten.

Som sedvanlig er det en ganske heftig historie som Stefan Ahnhem disker opp med, og jeg ble ikke bare fengslet av det halsbrekkende tempoet, men også av alt det som til stadighet ledet meg i uventede retninger. Og selv om det er mange tråder, samles det hele elegant sammen til slutt.

Anhem går også løs på brennende aktuell tematikk, som undergraving av vitenskap og demokrati, terrorisme, høyreekstremisme, fremmedfrykt, cyberangrep med feilinformasjon, påvirkningskampanjer og innsamling av følsomme data.

"Generasjon null" er en roman som nærmest leser seg selv. Den er åndeløst spennende på et kriminalteknisk, så vel som et psykologisk og politisk nivå. Den kan lett leses uavhengig av sine forgjengere, men jeg vil anbefale deg å lese Ahnhems bøker om Fabian Risk i kronologisk rekkefølge, da det gir bakgrunnskunnskap om karakterene og skaper et spesielt overblikk.

Jeg synes at bøkene til Stefan Ahnhem er ganske voldsomme, og de er utrolig handlingsmettede med mange historielinjer (som i noen tilfeller spenner over flere av bøkene), men tåler du det er de absolutt verdt å lese. 

Det er i hvert fall ikke mye å sette fingeren på når det kommer til denne boken. 

"Generasjon null" overgikk fullstendig mine forventninger, både når det kom til plott og litterære kvaliteter.

Jeg oppfordrer deg sterkt til å begi deg i kast med denne velskrevne og tidvis nokså dystre pageturneren med det litt merkverdige omslaget. Den befinner seg helt klart i den tøffere enden av krimsjangeren. Likevel slår den det meste jeg har lest, den er vanskelig å legge fra seg og enda vanskeligere å riste av seg. Ganske enkelt tankevekkende!

"Himmelen er et sted på jorden" av Christoffer Holst

Himmelen er et sted på jorden
Christoffer Holst
Roman
272 sider
Oversatt av Halvor Martins
Cappelen Damm
2025

Christoffer Holst (f. 1990) er forfatter, forlegger og sommelier. Han debuterte i 2015 med romanen "Mitt hjärta går på" og har skrevet mange feelgoodbøker. Som uforbederlig romantiker elsker han feelgoodsjangeren, og han skulle ønske livet var mer som på film - eller som i en ordentlig godbok.

"Himmelen er et sted på jorden" kom på tredjeplass i Adlibris' kåring av årets feelgoodbok i 2024, og "Solskinn og parmesan" ble nominert til Årets roman i Storytel Awards og vant Adlibris-prisen i kategorien Årets feelgood i 2020. Holsts bøker er solgt i over 350 000 eksemplarer bare i Sverige og er nå under utgivelse i en rekke land.

"Himmelen er et sted på jorden" er en lun og hjertevarm feelgoodroman om vennskap, uventede eventyr - og vissheten om at det aldri er for sent å leve ut sine drømmer.

De siste årene har Lenas verden bare kretset rundt hennes trettifem år gamle datter Lovisa. Det hele begynte med at Lovisa og ektemannen hadde det tøft. De hadde vært gift i ti år, men i åtte av dem hadde ektemannen vært notorisk utro. Lovisa var forståelig nok i sjokk. Den psykiske helsen hennes ble bare dårligere og dårligere, og en måned etter seperasjonen ble hun lagt inn på psykiatrisk, hvor hun ble værende i nesten to måneder. 

Det har gått to år siden Lovisa flyttet tilbake til barndomshjemmet. Tilbake til Lena.

Fremdeles er Lovisa bare en skygge av den datteren som en gang var full av liv og fremtidsdrømmer. Nå ligger Lovisa bare apatisk på sofaen.

Og Lena, hun er også sykemeldt. Hun som nesten aldri er hjemme fra jobb, med mindre det spruter blod fra øynene. Sykemeldt, for å ta seg av noen i nær familie.

Lena trives ikke i rollen som sykemeldt, men har ikke mye livsgnist igjen. 

Hennes nyskilte venninne Mimmi derimot, har akkurat fått igjen livsgnisten. 

En fredagskveld hver måned samles Lena, Mimmi og et par andre damer til bokklubb. De treffes hjemme hos en av dem, spiser ost og drikker vin. Og diskuterer en bok, selvfølgelig. Men bokklubben er egentlig et skalkeskjul for å sladre og le. Mesteparten av tiden går nemlig med til å prate om livet, oppturene og nedturene, det fine og det slitsomme. Og om det som har vært. 

Det er en fin gjeng, alle er over seksti, og de har kjent hverandre siden begynnelsen av åttitallet, da de jobbet på samme sosialkontor i Östersund.

Akkurat denne fredagskvelden er de hjemme hos Mimmi. 

Lena blir værende igjen etter at de andre damene har dratt. Mimmi mener at Lena trenger å komme seg bort fra alt en stund, bare puste ut og hvile. Om noen uker, i slutten av mai, skal nemlig bobilen hennes, en tjue år gammel Fiat Ducato (som hun kaller for Hasse), ut på veien igjen. Mimmi skal sette seg bak rattet, dra sørover, og være bortreist utover sommeren. Det kan bli en måned, det kan bli tre. Og hun vil at Lena skal bli med henne på tur. 

Men det er umulig å overtale Lena. Og når Lena først har bestemt seg for noe, så blir det sånn. 

Men idet Mimmi svinger innom henne for å ta farvel noen uker senere, ombestemmer Lena seg lynraskt. Hun kaster seg med i bilen, og sier at hun i hvert fall blir med et lite stykke sørover. Til Lovisa har hun fortalt at Mimmi har invitert henne med på en spaweekend.

Sammen kjører de av gårde, og snart legger de Sverige bak seg. Og selv om den dårlige samvittigheten overfor datteren nager henne, blir Lena med helt til Hellas. 

Det blir en begivenhetsrik reise gjennom Europa, med ny kunnskap og innsikt, ikke bare om selve reisemålet, men også om livet og dets mange aspekter, der et viktig stikkord er livsvisdom, og ikke minst det å frigjøre seg selv.

"Himmelen er et sted på jorden" er en varm og humoristisk feelgoodroman, og en svært hyggelig leseopplevelse uten alt for skarpe kanter.

Det har blitt skrevet mange feelgoodromaner, og det er ofte ulike meninger om kvaliteten. Personlig synes jeg denne romanen er meget god.

Det er kanskje ikke stor litteratur, men jeg synes Christoffer Holst har lykkes med å skrive en roman som både er underholdende og har noe på hjertet.

Historien han forteller er nemlig vidunderlig, men den er også innsiktsfullt og medfølende. Det er en bok om livets vanskeligheter og det å finne seg selv.

Det er en historie fylt med varme, glede, sorg og ikke minst masse humor. Boken er en hyllest til vennskap og samhold.

Boken er mitt første bekjentskap med forfatteren, men forhåpentligvis ikke det siste. 

Holst har et godt og blomstrende språk, og hans beskrivelser av både steder og personer er svært livaktige. Stedsbeskrivelsene gjorde for øvrig et stort inntrykk på meg. Han skriver dessuten med en humoristisk og underholdende penn som virkelig gjør seg godt i sjangeren. 

Persongalleriet er kanskje ikke blant de største, men Holst har et god grep om karakterene sine. De fleste av dem er veldig lette å like. De føles nærmest lys levende ut, og du føler virkelig med dem i både medgang og motgang.

Holst treffer de mange følelsene midt i blinken, enten det er sorg, frykt for å miste, eller kjærlighet. Følelser vi alle kan relatere oss til, unge som gamle.

Alle som leser feelgoodromaner vet at man gjør det for underholdningens og følelsenes skyld, og for å bli revet med av et drama som utspiller seg mellom mennesker. Men det er absolutt ingen grunn til ikke å innrømme at man leser romaner i denne sjangeren. Bøker som denne bringer nemlig glede, får deg til å smile, og gir deg et emosjonelt sus i kroppen.

"Himmelen er et sted på jorden" er lettlest, men vanskelig å legge fra seg. Det er definitivt en anbefalelsesverdig bok, især for fans av feelgoodsjangeren, men også for alle andre som liker en herlig historie med litt av hvert.

"Maskinlæreren" av Hanne Gjerde

Maskinlæreren
Hanne Gjerde
Illustrert av Thea Jacobsen
Barnebok, 8-12 år
172 sider
Figenschou forlag
2024

Forfatter Hanne Gjerde har tidligere utgitt "Evighetsspillet" som vant Bokslukerprisen i 2024. Hele 120.000 barn var med på å stemme fram boken som vinner. Hun har tidligere utgitt trilogien "Bestevenn på boks" som ble kåret til årets beste bildebok og fikk terningkast 6 av May Grethe Lerum da den utkom. Hanne Gjerdes forfatterskap kretser alltid rundt temaet menneske og maskin. Denne gangen er temaet AI!

Det er illustratør Thea Jacobsen som har laget de fargerike og uttrykksfulle illustrasjonene til "Maskinlæreren". 

Inga Strümke, forsker på emnet kunstig intelligens ved NTNU og forfatter av boken "Maskiner som tenker", har vært konsulent for "Maskinlæreren". Hun synes Arnt Ingar, eller Mr. AI som hun kaller ham, er troverdig og at historien er spennende. Hun understreker også at mye av det som skjer i boken aldri ville skjedd i virkeligheten, og dermed er du advart. "Maskinlæreren" er en fiksjonshistorie inspirert av virkeligheten. Forlaget håper likevel at boken vil skape debatt i mange hjem og klasserom.

Tone og Matteo har vært bestevenner siden de gikk i barnehagen. Nå går de i samme klasse på skolen.

Veslemøy, som er læreren deres, har bestemt seg for å slutte som lærer, eller i hvert fall ta seg en lang pause. 

Men rektor har likevel én god nyhet. Han har funnet en ny lærer til dem, en lærer som er svært kunnskapsrik. 

Den nye læreren heter Arnt Ingar, men elevene kan kalle han for AI.

AI er ikke et menneske, men en robot, eller en maskinlærer. Og attpåtil er han verdens første maskinlærer. AI er kunstig intelligent, så han blir smartere ved å øve seg. Meningen er at elevene skal lære av han, og han skal lære av dem.

Elevene får tildelt hvert sitt armbånd av AI. De skal være rundt håndleddet, men de er ikke bare til pynt. Armbåndene skal sikre at elevene får god fremgang med skolearbeidet. Når elevene er på skolen, eller hjemme og gjør lekser, vil armbåndene registrere hvor godt elevene jobber. AI vil bruke informasjonen til å lage en ukentlig rapport. Den vil vise fremgangen til hver enkelt elev.

Men er ikke det overvåking? AI selv mener at det er for å hjelpe elevene. 

Armbåndene kan for øvrig ikke fjernes fra håndleddet, men må låses opp av en spesialnøkkel som kun AI har tilgang på.

Men hvor har det egentlig blitt av Veslemøy? Tone og Matteo drar hjem til henne etter skoletid, og der er hun ikke. Felix, katten til Veslemøy, var det ingen som passet på, og naboen hennes forteller dem at hun hadde forsøkt å ringe henne, men bare kommet til svareren.

Rektoren har sagt at Veslemøy befinner seg i Brasil, men Tone og Matteo er sikker på at han skjuler noe. De må finne ut hva det er...

"Maskinlæreren" forteller en fantasifull og særegen historie fylt med eventyr og en herlig porsjon humor.

Historien er velfortalt, og er som en virvelvind der også vitenskap og spenning er blant ingrediensene.

Boken kan sette fart på barns fantasi og gjøre dem mer nysgjerrige på kunstig intelligens.

Den kan dessuten styrke barns forståelse og forhåpentlig fremme deres digitale myndiggjøring i møte med AI-teknologi.

Jeg tror barn også vil relatere seg til hovedrolleinnehaverne, Tone og Matteo.

Dynamikken i samspillet mellom de ulike karakterene er godt fanget i denne historien. Og for de unge handler det blant annet om vennskap og å bli akseptert for den man er.

Boken er fin å lese selv for de mellom 8 – 12 år, og Thea Jacobsens gode illustrasjoner støtter opp om historien og karakterene. 

Selv om skrifttypen og de korte kapitlene er utformet for å gjøre lesingen flytende, gir illustrasjonene en kjærkommen mulighet til å stoppe opp, gå seg vill og drømme litt.

Forsideillustrasjonen virker også tiltrekkende, noe som er bra siden mange barn gir uttrykk for at forsider er svært viktige og et essensielt element i valget av bok.

Boken er rettet mot 8–12-åringer. Det er noen få avsnitt som er litt skumle, så hvis den skal leses høyt for enda yngre barn, kan det være at du som forelder bør lese gjennom den først for å vurdere om barna er klare for det. 

Men den er primært søt og morsom, og kan utvilsomt underholde på mange nivåer. Jeg håper boken vil få mange fans, den er godt skrevet, det er spennende og interessant lesestoff. Jeg synes også at boken på en god måte formidler at teknologi i seg selv er nøytral, og at det er måten vi velger å bruke den på som avgjør om den har positiv eller negativ innvirkning. "Maskinlæreren" tar også opp andre aktuelle problemstillinger (som ikke er knyttet spesielt til AI-teknologi), og bibringer at ikke alltid målet helliger middelet.

Jeg ble uansett overraskende godt underholdt. I tillegg gjorde det tilgjengelige og flytende språket at boken ble hurtig lest. Boken kan definitivt anbefales til alle barn i målgruppen.

"Nils non grata" av Iben Akerli

Nils non grata
Iben Akerli
Barnebok, 9-12 år
197 sider
Aschehoug
2025

Iben Akerlie (f.1988) er utdannet spesialpedagog, men har jobbet som skuespiller og forfatter. Hun brakdebuterte med "Lars er lol" i 2016. En bok som ble en stor bestselger og vant flere priser, blant annet Arks barnebokpris samme år. I 2019 utkom "Kjempefesten", illustrert av Inga H. Sætre. I 2022 kom "Sommeren alt skjedde" og i 2025 "Nils non grata", også en roman for barn fra ca. 9 år og oppover.

Tolv år gamle Nils Hansen har byttet skole hele åtte ganger. Vanligvis har han begynt på en ny skole midt i skoleåret. Det har kun skjedd to ganger, at det har vært tilfellet etter en sommerferie.

Det er morens skyld at han hele tiden må bytte skole. Hun er nemlig frilanser i teatermiljøet, og hver gang hun bytter jobb, må de flytte. Men Nils tror det egentlig handler om at hun ikke vil være for lenge på ett sted.

Nils har bestemt seg for at han denne gangen skal bli populær på skolen. Å være populær er en fordel når man er så kort tid på steder som det Nils er. Da blir alt morsommere, og han føler seg mindre ensom.

Selv om Nils aldri har vært noe spesielt populær noen av stedene der han har bodd, har han en viss formening om hvordan han blir det. Dessuten har han, i følge ham selv, en magisk evne til å skjønne hvem som er populære, og hvem som ikke er det. Bruno, en av guttene i den nye klassen, er eksempelvis ikke spesielt populær.

Nils er derfor flink til å finne på skrøner, og han gjør det ofte. Selv om moren har sagt at lyving kan føre til uante konsekvenser, skjer det likevel av og til bare automatisk. Nils mener at det er så mye lettere å lyve, når han uansett skal flytte igjen. Da er det nemlig ikke så farlig at det han forteller, er sant eller ikke. Især hvis sannheten er kjedelig.

Blant annet har han fortalt de i den nye klassen at han i løpet av sommeren har vært i Amazonas fordi faren hans bor det, noe som selvsagt ikke er sant. Nils har aldri vært utenfor Norges grenser, og han har heller aldri møtt faren sin. Han vet ikke engang om han lever eller ikke.

Allerede første skoledag, blir han invitert til bursdagsfest hjemme hos Mia, en av jentene i klassen. Nils gleder seg sykt mye.

Men da hele den nye klassen må ta støyten for at han uforskyldt klarer å knuse frontruten på en bil, på Mias fest, blir han non grata. Og det betyr uønsket, altså det stikk motsatte av populær.

Det går heller ikke så bra med Nils på hjemmefronten, især da han får rede på at moren er i ferd med å utvikle et forhold til Tormod, som er far til Carmen i klassen. 

Men som kjent kan trøbbel åpne for uante muligheter, og han har i hvert fall én kompis igjen, nemlig Bruno som bor i samme blokk som Nils.

"Nils Non Grata" er en uimotståelig og herlig bok om outsideren Nils Hansen.

Hovedperson og jeg-forteller Nils er tolv år og bor alene med moren sin. Han har helt vanlige, gjenkjennelige problemer, som det å vokse opp med en enslig forelder og det å bli godtatt på et nytt sted i en gruppe som nær sagt ikke bryr seg om hans eksistens. Men Nils har store drømmer og stå-på-vilje og tilsynelatende selvtillit nok til å forfølge dem.

Livet har en tendens til å by på hindringer, og det er tilfellet for Nils også. Som en typisk tolvåring er han veldig fokusert på sine egne behov, og noen ganger glemmer han litt menneskene han bryr seg om, selv om han egentlig har hjertet på rett sted og absolutt ikke er likegyldig overfor moren og venner. Nils er bare så ekstremt fokusert. Selv når han møter motstand, sakker han ikke farten i mange sekunder. Det går så fort, og noen ganger litt for fort, fordi han ikke alltid har tid til å tenke gjennom handlingene sine, og det skaper problemer for ham og mye underholdende kaos underveis i historien.

Jeg ble i hvert fall fullstendig sjarmert av Nils, hvis store selvtillit slett ikke er i harmoni med den gode gamle Janteloven.

Bokens andre karakterer og interaksjonen dem imellom, er også godt beskrevet. Blant annet synes vennskapet mellom Nils og Bruno å være basert både på en slags gjensidig forståelse og på følelsen av å være annerledes. 

Boken fokuserer på vennskap og hverdagsproblemer og er fortalt på en måte som appellerer til de fleste lesere fra ca. 9 år.

Iben Akerlis tekst er dessuten full av morsom og troverdig eksplosiv dialog som ser ut til å ha kommet rett ut av munnen til en gutt på Nils' alder.

Boken er forholdsvis rask å lese, men selv om den ikke er veldig lang, klarer den likevel å formidle mange følelser. Følelser som fremheves av den kreative og livlige ordningen av ordene på sidene. Nils lyser opp sidene, du kommer inn under huden hans, og du føler forvirringen hans og trangen til å passe inn og gjøre alt riktig, og hvor vanskelig det kan være.

"Nils Non Grata" er en velfortalt bok, skrevet direkte til målgruppen, altså de i alderen 9-12 år. Og språket er lettlest, men absolutt ikke uinteressant, og det er derfor lesingen uunngåelig drives fremover. Jeg trengte hele tiden å vite hva som ville skje med Nils. Og dette selv om jeg leste en bok som på papiret er mer rettet mot enn helt annen aldersgruppe enn min egen.

Jeg var med andre ord fanget fra start til slutt, og fikk følelsen av å ha tilbrakt tid i godt selskap. Og slike opplevelser bør absolutt ikke undervurderes. Anbefales!

"Tata" av Valérie Perrin

Tata
- Alle har en historie
Valérie Perrin
Roman 
576 sider
Oversatt av Kirsti Rédis Heggli (MNO)
Cappelen Damm
2025

Valérie Perrin (f. 1967) er fotograf og forfatter, og vokste opp i Burgund i Frankrike.

Perrin debuterte med boken "Glemt på en søndag". Den handler om den 21 år gamle Justin som jobber på aldershjem. Boken ble utgitt i 2015, vant flere litterære priser i Frankrike og er i dag utgitt i 20 land. 

I 2018 gjorde Perrin stor internasjonal suksess med sin andre roman, "Å vanne blomster om kvelden". Den fikk strålende anmeldelser, også i Norge, og ble omtalt som "verdens vakreste bok" i italiensk presse. Den ble den mest solgte boken i Norge i 2022.

Perrins tredje roman, "De tre", kom ut på norsk i 2023 og fikk meget god mottakelse. Den lå på norske bestselgerlister i flere måneder.

Valérie Perrin er gift med den kjente filmregissøren Claude Lelouch, og ekteparet bor på Montmartre i Paris.

38 år gamle Agnès Dugain blir mildt sagt overrasket når kaptein Cyril Rampin ringer henne fra gendarmeriet i Gueugnon. Han forteller at hennes kjære tante (Tata) Colette er død. 

Men tanten døde for tre år siden. Hun ble begravet på gravlunden i Gueugnon. Det må være en feil. Kanskje noen med samme navn? Men på en lapp i lommeboken til avdøde, står det at ved et nødstilfelle skal niesen Agnès kontaktes. Det står også at hun vil kremeres og stedes til hvile sammen med Jean Septembre, Agnès' avdøde far. 

Agnès er den eneste nære slektningen Colette har. Dermed er det hun som må dra til Gueugnon, den lille byen der hun tilbrakte somrene som barn, for å identifisere tanten, eller vedkommende som har utgitt seg for å være tanten.

Men det er tante Colette som ligger på likhuset i Gueugnon. Agnès kjenner henne igjen.

Hvem er det da som har ligget i graven hennes de siste tre årene? Og hvorfor fikk Colette alle til å tro at hun var død i tre år?

På grunn av omstendighetene rundt dødsfallet vil en rettslege undersøke om det er et unaturlig dødsfall, selv om tanten døde da hun sov. Hun vil bli obdusert. Det vil ta noen uker. Deretter vil kisten fra gravlunden bli gravd opp. Etterforskningen vil derfor ta litt tid.

I tillegg til notater med sine siste ønsker, har tanten har etterlatt seg en stor koffert. Den pleide å stå på skomakerverkstedet hennes (hun jobbet nemlig som skomaker i mange år). I kofferten ligger det kassetter, mange kassetter. Colette var kjent for å dra kassettspilleren med seg overalt.

Agnès vet egentlig veldig lite om tanten, hennes fortid og ikke minst de hemmelighetene hun bar på. For Colette var selve stillheten hellig. Hun var både enslig og barnløs, likevel en fremtredende og respektert kvinne. 

Kassettene som tanten etterlot innehar hele tolv tusen minutter med historier, og er som et vindu mot fortiden.

Ved hjelp av disse begynner Agnès å nøste opp i den mystiske floken som har omringet Colette i årevis, livet hennes og mysteriet rundt hennes behov for å forsvinne, noe som fikk niesen til å tro at hun var død.

"Tata" er en elegant, variert og uforutsigbar roman som både kjærtegner og varmer, og som forteller en familiehistorie som er alt annet enn forutsigbar.

Handlingen utfolder seg veldig bra, og får stadig nye dimensjoner og lag. Ingenting er så enkelt som du kanskje tror, noe som gir deg lyst til å lese bare ett kapittel til før du legger fra deg boken.

Karakterene er troverdig fremstilt.

Hovedpersonen Agnès Dugain er skilt, men har likevel beholdt etternavnet til eksmannen (som er en kjent skuespiller). Sammen har de datteren Ana som er 15 år gammel. Agnès er en kritikerrost (og prisbelønt) filmregissør, men har siden eksmannen forlot henne verken hatt ideer eller motivasjon til å lage film. 

Den andre hovedpersonen er tante Colette. Utad fremsto Colette som en ensom kvinne med en stor lidenskap for den lokale fotballklubben. Verken mer eller mindre. Men bak denne falske fasaden skjulte hun en livshistorie som selv ikke niesen Agnès i sin villeste fantasi kunne ha funnet på. 

Tante Collette er for øvrig romanens omdreiningspunkt. Mye av livet hennes var preget av sorg, ensomhet og forsakelse. Forholdet til broren Jean (Agnès far), en fantastisk pianist, og det hun måtte ofre for ham, er eksempelvis historier fra fortiden som berører hjertet. Colette var en sterk kvinne, men som på sine skrøpelige skuldre måtte bære vekten av skuffede forhåpninger og tapte illusjoner. Dette og mye annet gjør henne til en svært kompleks og fascinerende karakter.

"Tata" er på mange måte en slags pedagogisk roman som viser både menneskers vakreste og styggeste sider. Det er en historie med et historisk perspektiv, med beskrivelser av menneskelig atferd som gir en stor klump i halsen.

Mellom fortid og nåtid blir vi kjent med ulike mennesker, deres liv, deres følelser og hemmeligheter, men også alle de sårene som, der tiden ikke kan gjøre noe, kan helbredes av vennskap og kjærlighet.

Av hensyn til nye lesere skal jeg ikke røpe mer om de ulike karakterene her, for det er en ganske spesiell opplevelse å avdekke enkeltskjebnene gjennom romanen.

Jeg må faktisk innrømme at boken til å begynne med ikke grep meg helt, men plutselig snudde det – og jeg klarte nesten ikke legge den fra meg. Det er en langsom historie – den er rørende og trist, men samtidig utrolig livsbejaende. Boken hopper i tid og sted, og det er ganske mange historier å holde styr på – hver og en rørende og gripende på sin måte.

Skrivestilen til Perrin er veldig melankolsk og hun dveler ved små detaljer, så det kan noen ganger føles som om alt går i stå. Men du bør ikke gi opp romanen av den grunn, den krever nemlig litt tålmodighet og du vil bli belønnet stort til slutt.

Perrin er flink til å utfolde en historie stykke for stykke. Jeg er dessuten imponert over hennes evne til uanstrengt å sjonglere mellom ulike år, og fortelle historiene til flere personer, som elegant flettes sammen, slik at vi som lesere blir fullstendig absorbert. 

Jeg kan virkelig anbefale denne perlen av en bok, som riktignok er en tykk bok, men som jeg skulle ønske hadde vært enda lenger.