Én jul. Tre kjærlighetshistorier
John Green, Maureen Johnson og Lauren Myracle
Ungdomsbok
320 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2015
Tenk 'Love Actually'. Tenk det beste amerikansk ungdomslitteratur har å by på. Tenk John Green! Jul, overveldende mengder snø, og tilsvarende mengder ekte romantikk. LA DET SNØ!
"La det snø" er en samling av tre sammenvevde fortellinger, som alle utspiller seg i julen og under den verste snøstormen på femti år.
Den første fortellingen heter "Jubilee og juleekspressen" og er skrevet av Maureen Johnson. Historien begynner på julaften. Den 16 år gamle jenta Jubilee Dougal (som bor i Richmond i Virginia) ser med iver frem til å besøke kjæresten,
Noah Price, og hans familie, til deres årlige julaftenkoldtbord. Dessverre blir disse planene torpedert da foreldrene hennes arresteres for å ha vært involvert i en krangel ved Flobies utstillingslokale. Jubilee må dermed feire jul hos besteforeldrene, og for å komme dit må hun ta toget. Men hennes julaften blir ytterligere forpurret når den verste snøstormen på femti år melder sin ankomst, og forårsaker at toget blir sittende fast, på en igjensnødd skinnegang, like utenfor en liten by som heter Gracetown. Jubilees beslutning om å forlate toget for en nærliggende Waffle House-restaurant utløser en kjede av hendelser som ikke bare påvirker hennes eget liv, men også livene til flere av karakterene vi stifter bekjentskap med senere i boken.
Den andre fortellingen bærer navnet "Et cheertastisk julemirakel" og er skrevet av John Green. Denne historien finner sted sent på julaften/tidlig første juledag, og fokuserer på de tre vennene: Tobin, Duke og JP. Historien fortelles av Tobin. De tre tenåringene legger ut på en mindre vellykket tur gjennom snøværet til Waffle House, hvor de har hørt at en gruppe med cheerleadere (som var pasasjerer på det samme toget som Jubilee, og som fulgte hennes eksempel da hun forlot det) har tatt tilflukt fra stormen på Waffle House, og nå er i desperat behov for å spille Twister (som for øvrig er et spill, ikke enda et værfenomen). Tobin og JP er svært entusiastiske for det som venter på dem, men ikke Duke. Som den eneste jenta, av de tre vennene, er hun er mindre begeistret for tanken på et rom fullt av cheerleadere, selv om utsiktene til å få i seg noen av Waffle House sine deilige potetkaker definitivt lokker. I løpet av natten får Tobin litt av en åpenbaring, da han innser at mulighetene til å få seg en kjæreste ligger nærmere hjemstedet enn han på forhånd hadde trodd, og at reisen faktisk er like viktig, om ikke mer, enn selve målet.
Den tredje, og siste, fortellingen i denne boken heter "Grisenes skytsengel" og er skrevet av Lauren Myracle. Det har nå blitt første juledag i Gracetown og vår siste hovedperson, tenårings-jenta Addie, er knust etter å ha brutt forholdet til kjæresten Jeb (som for øvrig også befant seg på toget med Jubilee og cheerleaderne, og senere på Waffle House med Tobin, Duke og JP). Addies historie utvikler seg i løpet av dagen etter som hun forsøker å avdekke hvorfor hun saboterte forholdet sitt til Jeb. Samtidig innser hun, det smertelige faktumet, at flere av menneskene rundt henne, synes hun er selvopptatt. Som navnet på fortellingen tilsier, er det en gris (eller rettere sagt, en minigris) som er involvert og som ender opp med å bli en del av Addies søken etter en forløsning.
"La det snø" er en flott bok, og definitivt en fin måte å bli kjent med noen av de største forfattere innen den moderne ungdomslitteraturen.
Hver fortelling står godt på egne ben, og kan leses uavhengig av de andre, men det var fint å ha en rød tråd igjennom. Forfatterne har gjort et godt stykke arbeid med å sammenveve fortellingene, og ikke minst med de godt beskrevne karakterene.
De varierende og fargerike karakterene er autentiske og svært realistiske, noe som åpner for at boken kan appellere til et bredt spekter av lesere.
Det synes også klart at samtlige tre forfattere er unike på karakterutvikling.
Fortellingene har dessuten dybde, og de preges av en lunefull atmosfære.
"La det snø" er en underholdende, og svært så munter bok, med alle de typiske ingredienser som ofte preger denne type bøker. Selv lot jeg meg fange. Jeg nærmest slukte boken! Og når den var ferdiglest, syntes jeg det faktisk var litt trist at disse tre flotte fortellingene ikke hadde blitt viet hver sin lange roman. Jeg innser, selvsagt, at plottene nådde sin fullendte utvikling i hver fortelling, og at den siste av dem bragte de ulike karakterene og hendelsene sammen til en svært så tilfredsstillende konklusjon. Likevel, hadde jeg likt å lese mer om alle disse tenåringene, i lengre bøker. I mine øyne er dette ikke noe annet enn en dyktig forfatters kjennetegn, at de får leserne til å bry seg så mye om karakterene, at det å ta et farvel med dem gir en følelse vemod og motvillighet. For mitt vedkommende blir løsningen å lese boken på nytt, kanskje i tiden rett før jul.
Anbefales varmt!
Denne har jeg tenkt å lese. Har lest mye av John Green og likt alt sammen veldig godt. Var spent på denne, takk for at du beroliget meg med at den er mer enn ok :)
SvarSlett