Ulrik Høisæther
Krim
352 sider
Gyldendal Norsk Forlag
2018
Den femtifire år gamle enken Eva Berg, blir funnet drept i sin egen leilighet på Fredensborg i Oslo. Dødsårsaken stadfestes som vold mot hodet. Gjerningspersonen har vært dyktig til å skjule sine spor, ikke noe DNA er etterlatt, det hele har antakelig skjedd raskt. Det at gjerningsmannen brøt seg inn, indikerer at det var en ukjent person for offeret. Men det er ingen åpenbare tegn på at noe mangler i leiligheten.
Politiførstebetjent Frans Hansen og partneren hans, politibetjent Henke Li, får saken.
De får rede på at Eva jobbet som bankfunksjonær i Skyndebanken, og at hun den siste tiden hadde hatt ansvaret for avviklingen av rundt fire hundre og femti bankbokser.
Banksjefen forteller dem at noen, dagen i forveien, hadde tømt de siste bankboksene, altså stjålet innholdet, og at en nøkkelperson er sporløst forsvunnet. I banken har de foreløpig kun laget en intern sak på dette, men vurdert å koble inn politiet ettersom det dreier seg om tyveri.
"Den siste bankboksen" har to sideløpende historier som umiddelbart ikke ser ut til være relatert med hverandre, eller drapet på Eva Berg. Faktisk må man et stykke ut i boken, før det er noen sammenheng i fortellingene.
Den ene historien handler om Admiral Miguel Augustin Villanueva og hans skip San José, som i 1708 er i ferd med å bli omringet av fire britiske krigsskip. Ombord på skipet befinner det seg en svært kostbar last av avgjørende betydning for det spanske rikets fremtid.
Den neste historien handler om Virik Bragelid (kalt Vikingen); en nordmann i eksil, som i Karibia jakter på en enorm skatt som befinner seg på havbunnen utenfor kysten av Colombia.
Det skal etter hvert vise seg at alt har en forbindelse til hendelsene i Oslo.
Med "Den siste bankboksen" beviser Ulrik Høisæther at han er en dyktig historieforteller.
Plottet er godt skrudd sammen, jeg ble underholdt hele veien gjennom, og kjedet meg ikke på noe tidspunkt i lesingen.
Forfatteren har gjort mye ut av hver person. Han har bygget karakterene fornuftig opp, og som leser følte jeg etter hvert at jeg kjente dem og visste hva jeg kunne forvente av dem.
Hovedpersonen, Frans Nansen, er enkemann med en fem år gammel datter (Elena). Etter at kona døde for noen år siden i en brannulykke har han fått et stort, åpent sår i sjelen som han forsøker å tette med sjokolade og frossenpizza, og han nærmer seg nå 140 kilo. Men Nansens personlige historie skygger aldri for den egentlige historien. Det er tilsynelatende en regel at politifolk i kriminalromaner ikke må leve i en kjernefamilie og bare være helt alminnelige mennesker, men Høisæthers måte å takle det på fungerer bra.
Ulrik Høisæther skriver for så vidt utmerket. Språket er enkelt og levende.
Dessuten synes det åpenbart at han har et budskap han ønsker å formidle med boken: Om hva slags verden vi lever i, den raske moderniseringen av økonomien, den digitale overvåkningen, og at George Orwells "1984" er i ferd med å bli en realitet.
"Den siste bankboksen" er en meget god kriminalroman, som legger vekt på den gode historien fremfor det blodige og spekulative, og jeg er klar neste gang politiførstebetjent Frans Nansen og hans partner Henke Li er på banen.
Alt i alt en spennende bok, som anbefales krimlesere som ikke liker blodige detaljer, men heller vil ha en god historie. Jeg mener i hvert fall at "Den siste bankboksen" inneholder alt man kan ønske seg, både av spenning, underholdning og et godt språk.
Helt enig.
SvarSlett