"Lucy ved havet" av Elizabeth Strout

Lucy ved havet
Elizabeth Strout
Roman
292 sider
Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Forlaget Press
2023

Elizabeth Strout (f. 1956) debuterte i 1998 med romanen "Amy and Isabelle". I alt har hun utgitt ni romaner, dette er den sjette som utgis på norsk. For hver bok trer hun stadig tydeligere fram som en av de aller største forfatterne i amerikansk samtidslitteratur. Hennes store internasjonale gjennombrudd kom med "Olive Kitteridge" (norsk 2015), som vant Pulitzer-prisen for beste roman i 2009. "Jeg heter Lucy Barton" (norsk 2017) og "Åh, William!" (norsk 2022) ble begge nominert til Booker-prisen.

Elizabeth Strouts bøker er elsket av lesere og kritikere over hele verden. I denne fjerde frittstående romanen om Lucy Barton skildres frykten og utfordringene i et liv i isolasjon, så vel som håpet, roen og mulighetene som de lange, stille dagene kan inspirere til. I hjertet av historien ligger de dype menneskelige relasjonene som forener oss også når vi ikke er sammen.

I desember 2019 bestemmer romanforfatter Lucy Barton seg for å avlyse en bokturné til Italia og Tyskland, som vil finne sted i begynnelsen av mars 2020. Lite visste hun da om det som skulle komme, kanskje det var en forutanelse om den uforutsette korona-epidemien.

Når New York går i lockdown, blir hun motvillig hentet av sin eksmann William og tatt med til et hus i småbyen Crosby ved kysten av Maine.

William var den første ektemannen hennes. De var gift i tjue år, og hadde vært skilt omtrent like lenge. De har to døtre (Chrissy og Becky) sammen.

Lucy og William har likevel et godt forhold, og de møtes iblant. Men fordi Lucys ektemann (hennes andre) hadde dødd og Williams kone (hans tredje) hadde forlatt ham, hadde de sett mer til hverandre det siste året.

Ved å bo i samme hus vekkes alle slags minner til live hos dem begge. William som har flere havarerte ekteskap bak seg, føler seg ikke bare tynget av fortidens mistak, men også av alder og helseproblemer. Siden de begge har bevitnet at den ene datteren befinner seg i et usunt forhold, mens den andre er ute av stand til å få barn og dermed gjennomgår en vanskelig periode i sitt ekteskap, gjenopplever Elizabeth og William sitt eget mislykkede ekteskap. Kanskje det ufrivillige samværet i Maine kan gjøre noe med relasjonene de har til hverandre, og ikke minst til deres voksne døtre?

De neste månedene er det nemlig bare de to, Lucy og William - og deres kompliserte fortid - i et lite hus ved havet.

"Lucy ved havet" er en egenartet, språksikker og sterk roman. 

Elizabeth Strouts enkle skrivestil er en fornøyelse å lese og fordype seg i. 

Bokens karakterer er omhyggelig tegnet, og deres intime liv med blant annet sårede følelser skildres nyansert og med respekt, og spesielt de vanskelige relasjonene mellom foreldre, barn og tidligere ektefeller kommer tydelig frem i de realistiske dialogene. 

Historien fortelles fra Lucy Bartons ståsted, og man får raskt sympati med denne kvinnen.

Hennes tanker utgjør en stor del av boken. Som så mange andre gjorde i 2020, sitter også Lucy med en følelse av usikkerhet, ensomhet og håpløshet og har vanskeligheter med å finne ord for å beskrive situasjonen.

At det utenkelige plutselig skulle trenge seg inn i alles virkelighet, var det nemlig få som kunne forestille seg. Perioder med isolasjon og endrede muligheter til å være sosiale sammen ble en del av virkeligheten for mange, og vi ble underlagt en annen måte å bevege oss på, som vi knapt hadde forestilt oss kunne være mulig før.

"Lucy ved havet" er blant annet en undersøkelse av menneskelige relasjoner og hvordan vår bakgrunn former livene våre og fremtiden vi står overfor.

Et av historiens overordnede tema er kjærlighet og forandringen som kan skje med den kjærligheten gjennom årene. Kjærligheten er et mysterium som kan innebære store ofre, og den er i stand til å avsløre sentrale ting om menneskets natur. Kjærligheten kan ta mange former. Den lever både mellom ektefeller og tidligere ektefeller, mellom venner og familie. Den kan fylle alt og være stor og altoppslukende, men også avslørende og destruktiv.

Romanen setter også ord på det skjulte og det usagte mellom mennesker. Det er ganske enkelt menneskelig, og Strout viser en utsøkt evne til å observere de små detaljene som former oss og vårt forhold til andre mennesker. Som leser sitter man igjen med en følelse av gjenkjennelse og refleksjon rundt noe allmennmenneskelig, som er vanskelig å spesifisere mer presist. Det er derfor en bok som gjør deg klokere på andre mennesker.

Med tanke på tiden som handlingen er lagt til, ble jeg svært overrasket over hvor mye jeg likte boken. Koronapandemien var et verdensomspennende utbrudd av den smittsomme sykdommen covid-19, og den påvirket oss alle, i større eller mindre grad. Selv om det ikke er en begivenhet jeg på noe som helst vis vil gjenoppleve, likte jeg hvorledes denne romanen utforsket hvilke konsekvenser viruset hadde for karakterene, og at det var gjenkjennelig fra mitt eget liv i den perioden.

"Lucy ved havet" er den fjerde boken i serien om Lucy Barton, men den kan fint leses frittstående, selv om det er koblinger til de foregående bøkene. At man ikke kjenner til hva som har skjedd tidligere gjør ingenting.

"Lucy ved havet" har festet seg til bevisstheten min, nettopp fordi den minner meg om vår skjørhet, og ikke minst hvor avhengige vi er av hverandre.

Dette er en av de romanene som ikke bør leses raskt. Den setter leseren i en sinnstilstand som er vanskelig å riste av seg. Det er både enkelt og så komplekst på samme tid.

Anbefales på det varmeste!