Anne-Marie Schjetlein
Krim
303 sider
Oversatt av Aleksander Melli
Cappelen Damm
2026
Schjetlein er utdannet sykepleier og har lang erfaring innen helsevesenet, noe som gir historiene hennes en unik autentisitet.
Schjetlein har norske foreldre, men er vokst opp i Sverige. I dag kombinerer hun forfatterlivet med deltidsarbeid innen kompetanseheving i helsevesenet. Hun brenner for å sette fokus på mangler i pasientsikkerhet og arbeidsforhold – noe som ofte preger historiene hennes.
"Døden er bittersøt" er andre bok i den psykologiske spenningsserien om kirurgen Andreas Nylund på sykehuset i Halmstad. Her flettes grusomme mord og mørke hemmeligheter sammen med hverdagsliv og relasjonsdrama. Boken hevder å være en frittstående fortsettelse av "Døden bryr seg ikke", og selv om krimsaken i seg selv er avsluttende, vil jeg sterkt anbefale å starte med den første boken. Forfatteren refererer nemlig en del til tidligere hendelser, og du får en langt bedre leseopplevelse hvis du kjenner forhistorien og relasjonene fra start.
I denne boken møter vi en preget Andreas. Kona Katrin har vært død i ett år, og det har vært et tøft år for ham og de to små sønnene, Alex og Fabian. Ekteskapet var aldri enkelt, og nærhet var ikke det som best beskrev samlivet deres. Nå prøver han å få hverdagen i luksusvillaen i Tylösand (en knapp mil utenfor Halmstad) til å gå rundt med barnehagehenting og en hektisk jobb som kirurg, godt hjulpet av naboen Stina.
Men idyllen slår sprekker. Halmstad er plaget av rykter om pedofili, og som kirurg får Andreas flere skadde gutter inn til behandling på sykehuset. Uroen hans vokser og er i ferd med å ødelegge ham helt. Han frykter for sine egne sønner, samtidig som en annen trussel gnager i ham: Petra. Hun er søsteren til hans avdøde kone, og bærer på mørke hemmeligheter som bare Andreas vet om. Han har ikke turt å gå til politiet, fordi Petra har truet med at det vil gå hardt utover sønnene hans dersom han sladrer om det hun har gjort.
"Døden er bittersøt" er bygget utrolig godt opp. Karakterene har dybde og fremstår som lys levende. Forfatterens teft for psykologiske skildringer og portretter fornekter seg altså ikke.
Andreas er kanskje ikke den typiske, sterke krimhelten; han fremstår til tider som en litt svak person som har lett for å la seg kontrollere og manipulere av andre. Men nettopp dette gjør ham menneskelig og realistisk. I denne boken tvinges han endelig til å våkne litt, ta grep og ta ansvar.
Det er et sterkt, forferdelig og modig tema Schjetlein berører denne gangen. Det å lese om overgrep mot barn er tøft, og i enkelte kapitler får vi oppleve tankegangen til overgriperen selv. Det gjør historien både gripende og barsk, og sensitive lesere bør kanskje være forberedt på at dette er sterk kost.
Det at handlingen utspiller seg i et sykehusmiljø gir boken en ekstra nerve, og det merkes godt at forfatteren har bakgrunn som sykepleier. Detaljene sitter, og hverdagen på akuttmottaket føles helt autentisk. Hvis du er litt lei av tradisjonelle krimbøker der alt kretser rundt en sliten politietterforsker, er denne sykehusnisjen et herlig og forfriskende avbrekk.
Med sine korte kapitler og en konstant, murrende spenning som kommer fra flere kanter samtidig, er boken ekstremt lettlest og umulig å legge fra seg. Sidene blar seg nesten selv. Anne-Marie Schjetlein skriver med et skarpt øye for detaljer i et flytende og underholdende språk. Det er ingen løse tråder, og historien vil garantert ryste deg underveis.
"Døden er bittersøt" er en solid og spennende psykologisk thriller som gir meg skikkelig lyst til å lese flere bøker i Halmstad-serien.
