mandag 6. mai 2019

"Dvalen" av Camilla Grebe

Dvalen
Camilla Grebe
Krim
474 sider
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Camilla Grebe er født i 1968 og bor i Stockholm. Hun er utdannet siviløkonom, og var blant annet med å starte lydbokforlaget Storyside.

Sammen med søsteren Åsa Träff debuterte hun som forfatter høsten 2009 og skrev fire bøker om psykologen Siri Bergman. Tre av dem ble utgitt på norsk.

Camilla Grebes første selvstendige krim, "Når isen brister", utkom på norsk i 2016, og "Husdyret" i 2018. "Husdyret" er kåret til årets beste krim i Sverige i 2017 av Svenska Deckarakademin, og tildelt Glassnøkkelen 2018 for beste nordiske krim av Skandinaviska Kriminalsällskapet.

"Dvalen" er en fremragende krim med alt hva det innebærer. Et gjennomført plott, uventede vendinger i handlingen og hovedpersoner man bryr seg om. Historien utspiller seg i Stockholmsområdet, og kunne nærmest vært tatt ut av virkeligheten. Det er en skremmende fortelling om en samtid preget av narsissisme og grenseløshet, men også en skildring av en kjærlighet som er sterk nok til å overvinne mørket. Handlingen er svært realistisk og gjennomtenkt, og dessuten fikk den meg til å tenke annerledes vedrørende aktuelle problemstillinger.

"Dvalen" er en psykologisk krim der vi følger tre personer på samme tid. Det overordnede temaet er kjærligheten mellom foreldre og barn. Det er imidlertid mange måter man kan elske sine barn på, og kjærligheten synes ikke alltid å være ubetinget. De seks delene i boken er bygget opp rundt fortellingen om Jonas i Det Gamle Testamentet.

Kriminalinspektør Manfred Olsson er gift med Afsaneh og har datteren Nadja. En dag faller Nadja ut av et vindu. Hun overlever, men blir lagt i kunstig koma. Mens Manfred etterforsker noen brutale mord som synes å være narkotikarelaterte (hvor likene av to unge menn er funnet i vannet, surret inn i jernkjettinger), søker Afsaneh trøst i et chatteforum på internett hvor foreldre kan dele bilder og oppdateringer om deres alvorlig syke og funksjonshemmede barn. Manfred liker det ikke, og frykter at livet på nettet etter hvert vil lede til at alle lever i en slags dvale.

Attenårige Samuel, er en rastløs tenåring som bor alene med sin religiøse mor. Selv om han er en begavet fyr, har han droppet ut av skolen og rotet seg bort i narkotikahandel. Da han må flykte fra narkobossen Igor, finner han seg en jobb som assistent for en sterkt hjerneskadet ung mann som ligger i koma og blir tatt vare på av sin mor Rakel. Det passer ham godt at de bor avsides til, ute ved havgapet i skjærgården. Men det varer ikke lenge før tilværelsen hos den sørgmodige Rakel og hennes sønn Jonas tar en grusom vending.

Pernilla er Samuels mor. Hun er vokst opp i et religiøst miljø uten sin mor som måtte reise bort fordi hun hadde vært utro mot ektemannen. Da Pernilla ble mor til Samuel i ganske ung alder, forlangte faren hennes, som for øvrig var pastor i frimenigheten, at hun skulle bryte alle bånd til barnefaren, og at han i stedet skulle hjelpe henne med å oppdra gutten. Hun har aldri noensinne i løpet av alle de årene som har gått siden Samuel ble født, innledet noe nytt forhold - ikke fordi hun ikke har villet, men fordi Samuel var et krevende barn allerede fra første dag. Selv om Pernilla er sterkt knyttet til både Samuel, faren og sin tro, finner hun det vanskelig å forholde seg til det presset som både den nåværende pastoren i menigheten og faren legger på henne om å slippe taket i Samuel.

"Dvalen" er enda en spennende, velskrevet og veldrevet krim fra Camilla Grebe.

Og hvis du liker en psykologisk krim som kryper under inn under huden på deg, er boken så definitivt verdt noen timer.

Historien fortelles i et forholdsvis langsomt tempo, men den er likevel vanskelig å gi slipp på - både underveis og etterpå. Det er flere overraskelsesmomenter og jeg hadde ikke gjennomskuet avslutningen før den mer eller mindre ble servert meg.

Grebe evner å holde spenningskurven jevnt stigende, samtidig med at hun navigerer sikkert i en handling som konstant forgreiner seg i uventede retninger. Og nettopp derfor holdt hun meg fanget gjennom hele romanen.

Grebes persongalleri fungerer i det store og hele veldig bra. Personene får kropp og karakter, blir troverdige og hever seg over bokens sider.

Perspektivet skifter mellom de tre hovedpersonene Manfred, Samuel og Pernilla. På ypperlig vis veves det hele sammen og kulminerer i en særdeles dramatisk avslutning. Disse tre karakterene er beskrevet godt og autentisk. Det samme kan sies om situasjonene de befinner seg i. Som leser kommer man tett innpå dem, og det er vanskelig å ikke holde med dem - og samtidig, men ikke minst, ha medlidenhet med dem. Man håper at Manfreds datter Nadja skal våkne opp og at hun ikke er hjerneskadet. Man håper at Pernilla får mot til å gi pastoren i menigheten et spark bak, og at Samuel vil klare seg.

I det hele tatt synes jeg at personskildringene er meget gode, og de viser tydelig at uventede hendelser i ens liv kan snu opp ned på alt.

Boken er en uavhengig fortsettelse av "Når isen brister" og "Husdyret", men det er svært få referanser til de to foregående bøkene, så man kan enkelt lese denne på selvstendig grunnlag.

Det er sjelden jeg leser en krim der jeg også blir presentert for problemstillinger fra virkeligheten, men det er hva Camilla Grebe gjør i "Dvalen".

For selv om dette primært er en krim, dveler også historien ved noen viktige temaer. Boken handler hovedsakelig om familieforhold og sosiale medier. Når man står i fare for å miste sine nærmeste - og kanskje samtidig føler at man ikke helt kan håndtere det, er det lett å ty til sosiale medier for å få bekreftelse. Der vil man få mange indikasjoner på hvor synd det er på en. På denne måten blir det vist hvorledes sosiale medier kan bidra til å fremme og understøtte narsissisme - selv om man kanskje ikke kan se det selv, når man står i det.

Dette er derfor både en krim og et samfunnskritisk innspill - det vil si en krim som vil noe mer enn å underholde. Og den delen synes jeg fungerer meget bra!

"Dvalen" er en svært god bok og et veldig godt alternativ til de alt for mange urealistiske og heseblesende kriminalromanene som finnes på markedet.

Det er ikke uten grunn at Camilla Grebe ble tildelt Glassnøkkelen 2018 for beste nordiske krim, og jeg håper hun har mange flere historier å fortelle. Jeg ser frem til mer fra hennes penn.

Anbefales!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar