Anthony Doerr
Roman
681 sider
Oversatt fra engelsk av Eivind Lilleskjæret, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2021
En gripende og ambisiøs roman om håp og fortellingenes magi.
Pulitzerpris-vinner Anthony Doerr har skapt en kaleidoskopisk fortelling som viser hvor tett knyttet vi er til hverandre, til dem som levde før oss, og til dem som vil være her etter oss. "Det beste av alle verdener" er en vakker og forløsende roman om å ta vare på bøkene, jorda og menneskenes hjerter.
Hovedpersonene i "Det beste av alle verdener" prøver å finne ut av verdenen som omgir dem.
Foreldreløse Anna vokser i Konstantinopel på 1400-tallet. For å skaffe mat og husly må hun og storesøsteren Maria brodere for presteskapet, men Anna synes det er vanskelig å forsone seg med skjebnen. Ved en tilfeldighet kommer hun over et manuskript fra fortiden, og lar seg trollbinde av dets historie om gutten Aethon, som drømmer om å kunne fly opp til byen Kokoland i skyene.
Samtidig blir Konstantinopel angrepet av osmanerne. Utenfor bymurene står bondegutten Omeir. Han har blitt vervet til å hjelpe til med å slepe en gigantisk bronsekanon som skal pulverisere byens forsvarsverk. Omeir lengter hjem, men så møter han Anna.
I nåtid befinner den 86 år gamle mannen Zeno seg på biblioteket i Lakeport, i delstaten Idaho. Han er i ferd med å instruere en gruppe skolebarn som skal fremføre et skuespill basert på Aethons historie. Livet hans har vært preget av en rekke skuffelser, sorger og traumer (bl.a. satt han i fangenskap under Koreakrigen), men han har likevel klart å bruke fortiden til noe positivt.
Et par kvartaler unna sitter den 17 år gamle Seymour i bilen sin. Han har alltid følt seg annerledes. Det er bare ute i naturen at han føler seg rolig og harmonisk. Når byen skal utvides, vil denne naturen bli tatt fra ham. Det er som at et tannhjul inni Seymour skal kile seg fast. Han klarer ikke lenger å se på jorden som noe annet enn en døende planet og alle rundt ham som medskyldige i blodbadet. Nå har han en bombe i ryggsekken som skal plasseres på et eiendomskontor ved siden av biblioteket.
Lenger frem i tid, i 2146, suser det enorme interstellariske romskipet Argos, et motstykke til Noahs Ark, mot den jordlignende planeten Beta Oph2. Ombord holder Konstance på med å skrive ned Aethons historie, som hun har lært av faren. Selv har hun aldri sett jorden.
En eldgammel tekst av den antikke greske forfatteren Antonius Diogenes er handlingens røde tråd i "Det beste av alle verdener". Teksten forteller om den godtroende Aethon som lengter etter å bli en fugl, slik at han kan fly til et paradis i himmelen. Denne historien gir trøst og mystikk til bokens uforglemmelige karakterer.
Anthony Doerr har med "Det beste av alle verdener" skrevet en kjærlighetserklæring til bøker og det å lese. Bøker som en kilde til all slags kunnskap. Bøker som et bindeledd mellom fortid, nåtid og fremtid. Bøker som magiske romskip som kan frakte oss dit vi eller den fantasifulle forfatteren måtte ønske det.
Begynnelsen av boken var en smule overveldende da alle karakterene og deres historier ble introdusert. Og en god stund lurte jeg på om jeg ville være i stand til å huske alle de viktige detaljene som var nedskrevet. Etter hvert ble lesingen mye lettere, især da jeg ble kjent med de forskjellige karakterene.
Innholdet er både seriøst og tungt ettersom alle karakterene står overfor ekstreme vanskeligheter i ulike former. Spenningen bygger seg gradvis opp, og Doerr hopper elegant frem og tilbake mellom de ulike handlingstrådene.
"Det beste av alle verdener" er på mange plan et gigantisk verk. Den består av flere historier, tidslinjer, århundrer, steder, og mennesker som er flettet sammen med et eldgammelt manuskript. Et manuskript som på mystisk vis bærer historiene videre og fletter dem sammen med andre tider.
Hanlingen synes å være meget gjennomtenkt, og som tilfellet var med Doerrs foregående roman, "Alt lyset vi ikke ser", er språket svært godt. Doerr er en kunstner med sitt språk, og han klarer å fange sin leser og skape både dybde og underholdning.
Han stiller også noen veloverveide spørsmål til oss. Hvor nærme er vi i å utslette oss selv som art, med tanke på vårt hinsidige ressursforbruk? Hvor mye vet vi, som er sikkert; og hvor mye er bare noe som vi tror at vi vet?
Karakterene er levende og troverdige, og definitivt mennesker jeg bryr meg om. Det er ingen skurker i denne romanen, bare ofre for uheldige omstendigheter. De kjemper alle for å overleve, og for det de tror på.
Romanen spiller på hele følelsesregisteret, og i tillegg til at man blir svært godt underholdt, gir innholdet også gode muligheter for ettertanke og selvransakelse.
"Det beste av alle verdener" har for meg vært en av årets beste leseopplevelser og kan anbefales til alle! Jeg gir boken mine varmeste anbefalinger og håper at mange lesere vil like å dykke ned i Anthony Doerrs univers.
Dessuten er Eivind Lilleskjærets oversettelse usedvanlig god. Det kan neimen ikke ha vært enkelt å oversette romanens mange episke passasjer til et like episk norsk.
Gi deg selv noen timers omsorg og les "Det beste av alle verdener". Den er kanskje ikke så enkel å beskrive, men den etterlater deg i en magisk tilstand. Og det kan vi alle trenge.
Boken er for øvrig dedikert til alle bibliotekarer, da, nå og i årene som kommer.
