onsdag 12. oktober 2022

"Dorthea Bjørk" av Bjørn Bottolvs

Dorthea Bjørk
Bjørn Bottolvs
Krim
215 sider
Liv Forlag/Forlagshuset i Vestfold
2022

Bjørn Bottolvs, født i 1946, bosatt i Bærum. Forhenværende førstebetjent ved Oslo politidistrikt. Han debuterte med kriminalromanen "Kometen" i 1999 og har til sammen skrevet ti kriminalromaner med den patruljerende politibetjenten Jo Kaasa i hovedrollen. Han har også skrevet den skjønnlitterære romanen "Drolsum stasjon", samt bøker for barn og ungdom.

Hovedpersonen Dorthea Bjørk i Bjørn Bottolvs' roman, "Dorthea Bjørk", er en kvinne som har mistet mye.

Sønnen hennes Robert har vært savnet siden før jul, året i forveien. Alt tyder på at han druknet i et vann i Sørkedalen, rett ved der de hadde hatt hytte tidligere. At han gikk gjennom isen. Selv om dykkere lette etter han, har han aldri blitt funnet. Deres konklusjon etter omfattende søk, var at han neppe kunne være i det vannet. Men hvor skulle han da befinne seg? Det var nemlig et stort råk ute på isen, og sekken hans sto igjen inne på land.

Dorthea er enke. Hun hadde vært gift med Oscar i nærmere tjue år, før han døde for snart halvannet år siden, ihjelfrossen på fjellet. Han var også faren til Robert. En gang var Oscar en mann hun hadde elsket.

Noen år før han døde, anmeldte Dorthea ektemannen for vold. Han hadde tatt kvelertak på henne, og hun ble slått i ansiktet flere ganger med flat hånd. Men etter to uker trakk hun anmeldelsen tilbake. Oscar angret seg og sa han aldri skulle gjøre noe sånt igjen.

Edel hadde vært Dortheas bestevenninne siden de var barn. De hadde alltid støttet hverandre, men så hadde hun såret Dorthea så dypt noe menneske kunne såre. Selv om Oscar også hadde såret henne, var det annerledes, nesten som om hun etter hvert ikke brydde seg.

En misforståelse får fatale følger da Edel én dag uventet dukker opp hjemme hos henne. Etter en dramatisk hendelse ved Monolitten i Frognerparken, er det som om Dorthea forsoner seg med sin skjebne.

Nå har hun ikke mer å miste...

Med "Dorthea Bjørk" har Bjørn Bottolvs nok en gang skrevet en roman som gjør et stort inntrykk – og som fortjener mange lesere.

Bjørn Bottolvs sine kriminalromaner ligner ikke på så mange andre kriminalromaner. De er skrevet i en unik stil.

Jeg har alltid vært svak for hans skrivestil, som er dvelende, men som likevel driver historien fremover i et tempo som gjør at du bare må lese neste side.

"Dorthea Bjørk" er en velfortalt roman, men det er en roman som krever at du gir deg selv litt tid til å synke inn i fortellingen. Strukturen i historien er forholdsvis klassisk. Handlingen foregår primært i nåtid (i Oslo), men et avsnitt hvor man blir kastet noen år tilbake i tid, til en snøstorm på fjellet, fungerer som et bakteppe.

Karakterene står levende frem på papiret, fordi Bjørn Bottolvs har en evne til nøyaktig å skildre en hel personlighet med svært få detaljer, og til å komme under huden på karakterene sine. Dessuten gjør han det ofte med et glimt i øyet.

Dorthea Bjørk er fortelleren, men fordi Bjørn Bottolvs har et finurlig narrativt triks i ermet, får vi likevel anledning til å vurdere henne fra utsiden.

Dorthea er et spennende bekjentskap. Hun er en stille og forsiktig middelaldrende dame. Selv om hun har måttet gå igjennom mange traumatiske situasjoner, kan hun være både vittig og skarp. Men hun har også en mørk side, og ubehaget kommer krypende etter hvert som hennes mørke side kommer mer og mer til syne.

På et vis går alt alltid galt for Dorthea Bjørk, men samtidig er det en nerve og tillit til henne som person, som får meg til å lese videre. 

Det som er bra med denne romanen, er at du som leser er i tvil hele tiden.

Det er noen overraskelsesmomenter i boken, men jeg vil ikke snyte dere for gispene jeg selv ga fra meg mens jeg leste. 

Beskrivelsene av miljøet er troverdig. Handlingen er bra, men jeg synes at Bottolvs godt kunne ha skrevet en litt lenger bok. Men likevel, jeg gleder meg til neste bok fra hans hånd.

"Dorthea Bjørk" er en svært ettertenksom bok, så hvis du er på jakt etter action må du nok lete andre steder. Handlingen er ikke det viktigste i romanen, men den innfølte kjennskapen til menneskesinnet og den dype solidariteten med menneskelige følelser.

Jeg er veldig glad i Bjørn Bottolvs sine romaner, og denne levde helt opp til mine forventninger. Både fordi handlingen er uforutsigbar og fordi han klarer å gi meg sympati for mennesker man vanligvis ikke hører så mye om.

Når du er ferdig med denne romanen, får du lyst til å lese den igjen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar