"Huset på Silvermoor" av Tracy Rees

Huset på Silvermoor
Tracy Rees
Roman
400 sider
Oversatt av Linda Marie Vikaune
Cappelen Damm
2023 

Tracy Rees er av Lucinda Riley blitt utpekt som den mest lovende nye stemmen innen historisk drama, og bøkene er blitt bestselgere i England. "Mysteriet Amy Snow" ble kåret til vinneren av Bokklubben Richard & Judys konkurranse "Jakten på den neste bestselgeren". Alle bøkene hennes går rett inn på norske bestselgerlister, der de blir liggende lenge.

"Huset på Silvermoor" er en meget vellykket og realistisk historisk roman om et gruvesamfunn i South Yorkshire (i England) på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Tommy Green er fra Grindley og Josie Westgate fra nabolandsbyen Arden, som ligger en halv mil unna. Det har alltid vært en viss rivalisering mellom de to gruvelandsbyene.  

Selv om Tommy er svært skoleflink, må han forlate skolen når han blir gammel nok, for den beinharde jobbingen dypt nede i mørket, døgnet rundt. Det har han alltid visst. Gruvearbeiderjobbene går i arv fra far til sønn. Men det er noe han for enhver pris vil unngå. Han drømmer nemlig om et helt annet liv, om å forlate Grindley og møte mennesker som gjør og snakker om andre ting enn kull og gruvedrift. 

Josie er en gruvearbeiders datter, og en dag vil hun bli en gruvearbeiders kone. Alt dette forandrer seg den dagen hun møter Tommy.

Som tolvåringer blir de helt tilfeldig venner, og de første årene møtes de jevnlig. Vennskapet mellom dem utvikles over tid.

Deres inderlige ønske om gjøre noe annet enn å drive med gruvedrift, leder dem til det forlatte herskapshuset Heston Manor.

Ingen har bodd der siden en tragedie noen år tidligere. Eierne, som for øvrig eier gruven ved landsbyen der Josie bor, er ikke noen man skal spøke med – især ikke hvis du befinner deg på deres eiendom.

Heston Manor tilhører nemlig familien Barridge. De eier tre gruver og driver mennene hardere enn hunder. Når de i Grindley sier til seg selv at de er heldige som jobber for Sedgewick-familien oppe på Silvermoor, for det finnes dem som er mye verre, er det Barridge de sikter til.

Når Josie en søndag i april 1901 redder miss Coralie fra to unge lømler ved hovedferdselsåren mellom Arden og Grindley, blir hun tatt under vingene til den velstående Sedgewick-familien som bor i huset på Silvermoor, og plutselig ser hele fremtiden hennes lysere ut. Hun kan imidlertid ikke ta imot deres hjelp før hun har sørget for at Tommy også har muligheten for en annen fremtid, men snart innhenter virkeligheten dem når Tommy skal bli sendt ned i gruvene for å jobbe...

"Huset på Silvermoor" er satt til et gruvesamfunn i South Yorkshire i årene 1897 til 1905. 

Tracy Rees tar oss med tilbake til forrige århundreskifte, og viser hvor vanskelig livet var i et gruvesamfunn og hvordan menneskene der var fullstendig prisgitt gruveeierne. Og barmhjertighet var en mangelvare, især hvis noe gikk galt. Kvinner og barn kunne når som helst bli kastet ut av hjemmene sine hvis en gruvearbeider ikke lenger kunne jobbe eller ble drept i en ulykke. 

Romanen maler et portrett av to unge menneskers håp og drømmer, men også et sjokkerende og rystende portrett av svært tøffe arbeidsforhold, med lange dager i farlige gruver. Den viser også frem forskjellene mellom fattig og rik.

Historien fortelles gjennom de to hovedpersonenes særegne vekslende stemmer. 

Jeg kunne virkelig forstå Tommys redsel for å gå under jorden, og Rees beskriver hans første skremmende, mørke dager i gruvene så tydelig. Han var plaget av en mørk forutanelse om at han kom til å dø i gruvene, akkurat som broren Dan. Mulighetene lå heller ikke akkurat åpne for en landsbyjente som Josie. Det eneste hun så for seg, var et liv med slit foran seg, å få barn, å hele tiden måtte fjerne kullstøv fra klær og slite med å brødfø en familie, akkurat som hennes mor og de andre kvinnene måtte gjøre.

Fortellerstilen til Rees er visuell, inkluderende. Hun skriver godt og flytende, historien hun formidler fenger fra første side, og jeg hadde tidvis problemer med å legge fra meg boken. Jeg likte hennes svært realistiske beskrivelser av miljøet og den tids boforhold, av gruvearbeidernes kummerlige arbeidsforhold og av landsbyene som var bygget rundt kullgruvene. Som leser kan man nærmest høre den infernalske støyen fra gruvene, kjenne stanken fra de små lekke leilighetene. Rees' research synes å være veldig grundig, og hun oppnår å gjøre fortiden levende.

Historien er selvfølgelig først og fremst ekstremt interessant og handlingsmettet, og inneholder alt du med rimelighet kan forvente av god underholdning. Alt satt inn i en ramme av like deler historisk nøyaktighet og fiksjon.

Det er på ingen måte en actionfylt fortelling, men den er likevel spennende. Du blir virkelig kjent med karakterene og de føles omtrent som dine venner, noe som gjør at du som leser blir sugd inn i historien.

Romanen forteller også om de to familiene som eier gruvene og dermed er ansvarlige for levebrødet til landsbyboerne. Det er to svært ulike familier. Sedgewick-familien på Silvermoor er en snill familie, som har en omsorgsplikt overfor sine ansatte, mens Barridge-familien på Heston Manor derimot, er mer usympatiske og ofte uaktsomme. Tommy og Josies liv blir etter hvert mer sammenvevd med disse familiene enn de hadde forestilt seg.

"Huset på Silvermoor" er en atmosfærisk roman om vennskap og kjærlighet, og om å aldri gi opp drømmene sine. 

En knallgod leseopplevelse, som både underholder og opplyser. Anbefales!