"Skalpjegeren" av Gard Sveen

Skalpjegeren
Gard Sveen
Krim
380 sider
Cappelen Damm
2026

Gard Sveen (f. 1969) debuterte med "Den siste pilegrimen" (2013). Boken vant Rivertonprisen samme år, Glassnøkkelen i 2014, Mauritz Hansen-prisen for beste krimdebut og i 2015 også den danske Palle Rosenkranz-prisen for årets beste krimromanen. I 2015 kom "Helvete åpent" og i 2016 "Blod i dans", bok nummer to og tre om politimannen Tommy Bergmann. I 2018 utkom "Bjørnen", den fjerde boken. Den kritikkerroste krimromanen ble nominert til Rivertonprise. "Drømmenes gud" kom høsten 2019 og er foreløpig siste roman i denne serien.

I 2023 utkom Sveens første bok om etterforskerparet Ulf Sommer og Agnete Næss, "En dag skal du dø", og året etter kom bok nummer to i serien, "Messe for en morder".

"Skalpjegeren" er tredje bok i serien.

Oktober 2022:
Ulf Sommer er femtito år gammel og har jobbet i Kripos siden tidlig i 2015. Nå har han blitt satt til å se på gamle saker, i en nyopprettet stilling. 

Én dag blir han kontaktet via telefon av krimforfatter Jan Inge Farstad. Farstad bor i Larvik, og driver en podkast som heter "En dag skal du dø"; en podkast som tar for seg såkalte true crime-saker.

De siste ukene har Farstad tatt for seg det bestialske drapet på sykepleierstudenten Linda Tollefsrud på Elverum i 2013. 

Ulf som var kriminalsjef på Elverum i 2013, hadde aldri glemt det drapet, av flere årsaker. Først og fremst fordi hele saken utgjorde det absolutte bunnpunktet i livet hans. Dernest fordi det irriterte ham grenseløst at den høyst forstyrrete mannen som hadde voldtatt og drept Tollefsrud, aldri hadde blitt tatt. Og var det én ting Ulf ville klare før han la inn årene, så var det å finne hennes drapsmann.

Dagen etter at den siste podkastepisoden ble lagt ut, mottok Farstad en melding fra et pseudonym (falsk konto) på Messenger. Vedkommende hadde skrevet i denne at Linda Tollefsrud ble skalpert.

Siden dette var noe som hadde blitt holdt skjult for allmennheten, kunne bare morderen selv, Tollefsruds pårørende eller de politifolkene som var involverte i etterforskningen, ha kjennskap til det. 

Er det i så fall morderen selv som har sendt meldingen til Farstad?

Eller er det Jan Inge Farstad som er drapsmannen? Kan han ha satt i gang hele greia? Dessuten bodde han på Elverum det året da Tollefsrud ble drept.

I tillegg til den bestialske skalperingen, ble også Tollefsrud funnet med en svart kråkevinge og en død huggorm liggende på brystet. Det kunne derfor ikke utelukkes at drapspersonen hadde fått idéen om det groteske visittkortet sitt fra en middelmådig tv-serie eller ditto krimroman.  

Så skjer det to nye drap...

I en helårshytte i Grue kommune, noen mil sør for Elverum, blir en ukrainsk kvinne og hennes ti år gamle datter funnet drept. 

De er skalperte, begge to. Og på kvinnens bryst ligger en kråkevinge og en død huggorm. 

Alt tyder på at det er samme morder som drepte Tollefsrud. Men hva er det som har vekket morderen til live igjen, og hvorfor har det gått så mange år siden forrige drap?

Gard Sveen er kjent for sine velkomponerte krimromaner, og forventningene var derfor høye til "Skalpjegeren," den tredje delen i serien om Ulf Sommer og Agnete Næss. Heldigvis ble jeg ikke skuffet; Gard Sveen har nok en gang levert et ypperlig og overbevisende stykke arbeid. "Skalpjegeren" er en spennende krimroman med en troverdig handling og gode karakterskildringer.

Person­galleriet er omfattende, men Sveen gir alle sine skikkelser personlige og minne­verdige karakter­trekk. Hovedpersonen Ulf Sommer er en sympatisk og «ekte» person det er lett å relatere seg til. Hans makker Amir, som kom som flyktning fra Iran, sliter med at sikkerhetsklareringen hans kanskje ikke blir fornyet, noe som setter ham i en vanskelig situasjon. Maiken blir også delaktig i etterforskningen, og den nyansatte svenske psykologen Jenny von Stegman, med sin erfaring fra USA og Rikskrim i Stockholm, er en interessant karakter. Agnete Næss har derimot en mer tilbaketrukket rolle denne gangen. 

Blant de mistenkte finner vi også en lærer i Kirkenær, en fastlege med et besynderlig smil, og en lokal psykolog. Sistnevnte mistenker sin unge klient Jens Naustad, som er alvorlig psykisk syk med dokumentert voldshistorikk. Forfatteren ser ut til å ha en forkjærlighet for outsiderne.

Spenningskurven i romanen er jevn, med noen dramatiske høydepunkter. "Skalpjegeren" er god underholdning, og Sveens dyktighet til å sette sammen en historie gjør at du blir grundig rystet underveis. Uhyggen bygger seg opp med urovekkende elementer. Det er en god porsjon politiarbeid og mange nitide detaljer. Ledetråder legges ut i små drypp, og omrissene av en gjerningsperson trer sakte frem, men blir ikke avslørt. Romanen har også noen overraskende vendinger, og den er vanskelig å legge fra seg. I tillegg byr den på fine miljøbeskrivelser. 

Boken kan fint leses uten kjennskap til de to første, men det ville være synd å gå glipp av en god leseopplevelse. Jeg gleder meg i hvert fall til neste bok i serien.

Anbefales!