Jill Mansell
Roman
368 sider
Oversatt av Linda M. Vikaune
Cappelen Damm
2026
Hvis du trenger en liten hverdagsflukt fra mas og kjas, er Jill Mansells roman "Ved første blikk" et herlig alternativ. Boken er først og fremst rettet mot voksne kvinner som setter pris på en god feelgood-historie, men den har en følelsesmessig dybde som gjør at den skiller seg ut i mengden.
Historien starter i Bristol, der 72 år gamle Disa gjør en livsforvandlende oppdagelse mens hun går gjennom noen gamle eiendeler. Det er tolv år siden hun mistet ektemannen sin i en skiulykke, og siden den gang har livet hennes stått helt på vent. Bunken med gamle brev hun finner, avslører imidlertid en sjokkerende hemmelighet om ham. For å finne svar og søke en form for avslutning, bestiller hun et luksuriøst elvecruise med utgangspunkt i Venezia, og inviterer med seg barnebarnet Fenna (Fen) som ledsager.
Allerede på flyplassen tar historien fyr. Fen har et utrolig sjarmerende og originalt førstemøte med Leon, og kjemien mellom dem er øyeblikkelig. Leon viser seg å være på samme cruise sammen med bestevennen Jamie – en kjekk, tidligere profesjonell rugbyspiller og TV-kjendis som skal holde foredrag om bord. På skipet møter vi også Hattie og venninnen Kayla, som har vunnet turen i en konkurranse. Til Hatties store skrekk oppdager hun at eksmannen Guy også befinner seg på passasjerlisten.
Den første delen av boken utspiller seg på dette cruiset, hvor karakterene raskt knytter tette bånd i romantiske omgivelser. Men akkurat idet alt virker rosenrødt og ferien er over, flytter handlingen seg tilbake til England. Her inntreffer en forferdelig tragedie. Et uforutsett sjokk treffer karakterene som et fysisk slag, og snur opp-ned på fremtiden for dem alle. Resten av boken følger gjengen gjennom en krevende og dypt emosjonell reise i Bristol og Cotswolds, hvor de må navigere i etterdønningene av det som har skjedd.
Noe av det jeg likte aller best med "Ved første blikk", var det levende og atmosfæriske bakteppet. Jill Mansell skildrer Venezia på en så god måte at jeg nesten kunne se for meg gondolene på kanalene, den slående arkitekturen og de vakre solnedgangene over lagunen. Da historien flyttet seg tilbake til Bristol og Cotswolds, holdt forfatteren heldigvis det samme gode visuelle grepet. Det er også imponerende hvordan hun klarer å holde styr på et så stort persongalleri. For selv om tempoet er høyt, skifter perspektivene sømløst uten at det noen gang blir forvirrende.
Når det er sagt, har jeg ett kritisk punkt. Etter min mening ble persongalleriet litt for stort. Enkelte av bikarakterene føltes overflødige, og jeg forsto ikke helt hvorfor de var med. Historiene til hovedpersonene var mer enn sterke nok i seg selv, og boken ville fungert utmerket uten disse ekstra avsporingene.
Når det gjelder romansen mellom Fen og Leon, må jeg innrømme at det gikk litt vel fort i svingene. Tittelen "Ved første blikk" er ekstremt treffende, for de klarte knapt å holde øynene fra hverandre etter sekunder sammen. Det føltes kanskje en smule lite troverdig at følelsene ble så voldsomme så raskt, men i en god feelgood-roman velger jeg gjerne å bare flyte med. Dynamikken i trioen mellom Fen, Leon og Jamie er uansett herlig, og Jamie er typen man får lyst til å ha som bestevenn i det virkelige liv.
Bokens absolutte høydepunkt er likevel Disa. Hun er bokens matriark og har raskt blitt den helten jeg selv håper å bli når jeg blir gammel. Der andre ville ha reagert med blindt raseri over hemmelighetene fra fortiden, takler hun situasjonen med en enorm eleganse, verdighet og varme. Hun bruker en vanskelig situasjon til å føre mennesker sammen i stedet for å splitte dem, og det nydelige båndet mellom henne og barnebarnet Fen rørte meg sterkt.
Selv om den dramatiske vendingen halvveis i boken er hjerteskjærende, var det akkurat dette historien trengte for å gi den ekstra drivkraft. Det ga karakterene rom til å vise sine sanne følelser. Jill Mansell balanserer det tunge mot det lette med svært god timing; dialogene er gnistrende og vittige, og hun klarer mesterstykket å få meg til å fnise i det ene øyeblikket, for så å sitte med tårer i øynene i det neste.
"Ved første blikk" er tidvis forutsigbar, og man skjønner jo hvor det bærer hen til slutt. Men selv om slutten kanskje er gitt på forhånd, er historien underveis så full av ekte følelser og gripende øyeblikk at man blir fullstendig revet med likevel. Det er en hjertevarm og oppløftende fortelling om familie, tillit, sorg og nye sjanser, som viser hvor viktige de menneskelige båndene er.
Hvis du liker feelgood-sjangeren, er dette en bok du absolutt bør få med deg. Det er rett og slett en herlig leseopplevelse som blir værende hos deg lenge etter at siste side er ferdiglest.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar