De gule fuglene
Kevin Powers
Sakprosa
Gyldedal Norsk Forlag
Oversatt av Vibeke Saugestad MNOF
232 sider
2013

Kevin Powers er krigsveteran og poet. Dette er hans debutroman.
Han er født og oppvokst i Virginia, USA. I 2004 og 2005 tjenestegjorde han i Irak.
Forfatteren er født i 1980.
En debutroman  vitne til den amerikanske okkupasjonen av Irak er avgjørende lesning.

Vi var forutbestemt til å overleve. Faktum er at vi ikke var forutbestemt i det hele tatt. Krigen ville kreve sitt.

Tålmodig. Bryr seg ikke om mål eller grenser. Om du ble elsket av mange eller ikke. Jeg sov,  hele sommeren, men krigen, den kom i drømmene mine, viste sin hensikt. Å gå, bare for å gå på. Den unge soldaten som taler disse ordene er John Bartle, en privatperson i den amerikanske hæren av okkupasjonen i Irak. Snart blir han vitne til en forferdelig uformell skyting og vil senere bli innblandet i en handling som, skjønt etter beste motiv, nesten vil ødelegge både hans sinn og dvelende moralske forstand.

" Jeg hatet måten sersjant Sterling  utmerket seg i død og brutalitet. Men mer enn det. Jeg hatet den måten han var nødvendig på, hvordan jeg trengte han. Deltakelsen, selv når fienden  forsøkte å drepe meg. Hvordan jeg følte meg som en feiging da jeg vegret meg for å skyte. Hvordan han skrek inn i øret mitt "skyt disse Haji fucs!"Jeg hatet meg selv for måten jeg kom til å elske han, sa jeg fyret opp av terroren returnerte ilden. - Så han også skyte, mens han hele tiden smilte, skrek, raseriet."

Dette er et flerårig problem. Det å forsøke å beskrive erfaringene relativt få til del: Krig, galskap, ekstrem lidelse eller vold, åndelige visjoner. - Erfaringen. Men et viktig faktum er at de ikke fullt ut kan formidles i ord, et verk av vitner - å skape det jeg mener Powers kalle "kartografi av en manns bevissthet". Det er dette som er viktig.  Andre ville kanskje ha skrevet en roman på sidelinjen.

Men det gjør ikke forfatteren. Og dette er selve hjertet i romanen. Dette er sannheten. Det autentiske.

Avslutningsvis vil jeg nevne at i etableringen av hans tre rektorer, har Powers gitt oss en svært følsom  og bydende skildring av menn i krig: den mystiske, sårbare Murph og sen brutale, men enormt skadet Sterling, må jeg si er praktfullt avgrenset. Og det er neppe ingen tilfeldighet at hovedpersonens etternavn får oss til å tenke på Mellville's Bartleby, en annen mann som kommer til et punkt der han nekter å utføre selv enkle handlinger som ville - bevare han.

Konklusjon: Det vil forundre meg om ikke De gule fuglene ikke ville regnes som det første amerikanske litterære mesterverk produsert om Irak- krigen.