"Svermens år" av Terry Hayes

Svermens år
Terry Hayes
Krim/Thriller
704 sider
Oversatt av Peter A. Lorentzen
Cappelen Damm
2024

Terry Hayes er tidligere journalist og flere ganger prisbelønt forfatter av filmmanus. Han har skrevet manus til "Mad Max 2 - Road Warrior" (Landveiens krigere), "Dead Calm" (Terror ombord), "Mad Max etter Thunderdome", "Payback", "From Hell" og "Vertical Limit", så vel som å skrive for en rekke andre filmer, for eksempel "Reign of Fire" (Tidens herskere), "Cliffhanger" (På kanten av stupet) og "Flightplan". "Svermen" er Terry Hayes' andre roman. Den første, "Jeg er pilegrim", er utgitt på mange språk og ble en internasjonal bestselger. Han bor med kone og familie i Lisboa.

Solid spionthriller med en spennende historie som både underholder og overrasker med en vri.

Ridley Walker (med kodenavnet Kane) er en av CIAs mest legendariske spioner. Han tilhører en liten kjerne av CIA-spioner som er spesialister på å ta seg inn i det som blir kalt forbudte områder - steder som er under total fiendtlig kontroll, slik som Russland og Syria, Nord-Korea, Iran og stammeområder i Pakistan - for å bekjempe terrorister som truer verdensfreden. Dermed vet han mer enn de fleste om hvordan en person som blir jaktet til døde, kan unngå å bli funnet. 

Kane vet også når han skal stikke av, når han skal gjemme seg - og når han skal skyte. 

Nå har han blitt tildelt et oppdrag som er langt viktigere og mer uhyggelig enn han tidligere har påtatt seg.

En mann med viktig informasjon skal eskorteres ut av ingenmannslandet og konfliktsonen mellom Pakistan, Iran og Afghanistan, mens han må kjempe mot en skremmende fiende som ønsker å føre verden til randen av utryddelse: 

Den mystiske terroristlederen Abu Muslim al-Tundra, som for øvrig er en av verdens mest fryktede terrorister, og hans terrorgruppe, Armeen av de rene, er nemlig i ferd med å planlegge det etterretningsmiljøet kaller en skjellsettende begivenhet. 

Kane må bruke alle sine ferdigheter og intelligens for å ta kampen opp mot det fryktinngytende terrorkomplottet. 

Det blir et kappløp mot tiden for å finne ut hva de har planlagt og få stoppet al-Tundra og hans mektige organisasjon.

"Svermens år" er en intens og spennende spionthriller fortalt i et fengslende og svært filmatisk språk som holder deg fanget hele veien. Det er en bok full av action og kamper, men ca. 3/4 ut i fortellingen tar boken en enorm vending som tilfører en uventet science fiction-aktig vri.

Det er en svært lang bok på drøye 700 sider. Men det er bra. Hayes skriver nemlig godt og knytter alle trådene sammen.

Spenningskurven er høy og fortellingen handlingsmettet.

Romanen har en forholdsvis tempofylt handling og mange vendinger underveis. Det er rett og slett umulig å gjette tingenes rette sammenheng, især ettersom den siste fjerdedelen av romanen tar historien i en retning som ikke er enkel å forutse.

Likevel er "Svermens år" en underholdende roman som klarer å opprettholde spenningen gjennom hele historien.

Med sitt store persongalleri og mange lokasjoner, gir historien et godt bilde på hva som kan forventes å skje bak kulissene i internasjonal politikk. Her er ikke de typiske klisjeene som pleier å prege sjangeren. 

Terry Hayes har en skarpskodd penn og gjør både karakterene og handlingen levende for leseren. Språket er flytende og detaljert.

Hayes er dessuten dyktig på miljøbeskrivelser. CIA blir eksempelvis presentert som kompleks og mangefasettert, uten at Hayes skaper et glansbilde av organisasjonen. Det er i tillegg flere vanskelige etiske dilemmaer som forekommer i boken. Livet består av valgene vi tar, noe som i høyeste grad også gjelder for en CIA agent.

Kane er bokens jeg-forteller, som ser tilbake på hendelsene slik at du aldri er i tvil om at det hele ender godt. 

Selv om han er en svært kompetent superspion, er Kane på ingen måte en karikatur. Han er en flersidig mann som ikke minst må håndtere de mentale ettervirkningene av sine handlinger. Han er slett ikke usårlig, og viser bekymring når han må bevege seg ut på dypt vann og ta sjanser i situasjoner som i utgangspunktet virker uoverkommelige. Likevel har han en bemerkelsesverdig evne til å holde hodet kaldt under ekstreme forhold. Til tross for det, i kjernen er han en sympatisk person som egentlig bare ønsker å gjøre det rette, noe som faktisk gjorde meg enda mer interessert i hvordan historien hans ville ende. 

I denne mursteinen av en spenningsroman får vi et intenst innblikk i Kanes verden, der grenser ikke eksisterer og vold er den eneste loven som gjelder. 

"Svermens år" er en godt fortalt spionroman fremfor en heseblesende actionthriller. Terry Hayes har satt sammen en robust historie, der det er opp til leseren å holde tungen rett i munnen for å følge med. 

Dramatiske effekter har det absolutt ikke blitt spart på, og hans triks ved å la mange av kapitlene avslutte med en cliffhanger fungerer optimalt. Som leser blir man revet med, og man sluker den ene siden etter den andre.

"Svermens år" er en blanding av spionthriller og krim, og en virkelig spennende og interessant leseopplevelse, hvor man til tider blir både forskrekket og kvalm. Det historiske og politiske smelter fint sammen med det godt konstruerte plottet, som skaper drivkraften som får leseren til å bla i rekordfart. Og selvfølgelig er det en overraskende avslutning med en plott-vri som du aldri så komme.

De tre første delene av boken er spennende, neglebitende og actionfylte. Karakterene er velutviklede, og Hayes viser virkelig at han evner å gi minneverdige beskrivelser av avkroker og utilnærmelige steder.

Uten å røpe for mye, tar historien deretter en dramatisk og uventet vending, og går fra å være en spionhistorie til å bli en noe helt annet. Faktisk er bokens siste fjerdedel innenfor en helt annen sjanger.

Når det er sagt, er Kane, romanens altoverskyggende hovedperson, et spennende og medrivende bekjentskap.

Jeg må imidlertid advare de av dere som ikke finner scener med grafisk vold og tortur komfortable, fordi det er noen av dem i denne boken. 

Romanen anbefales sterkt for de av dere som liker spionhistorier og som ikke har noe imot at den har en litt overraskende sjangertvist mot slutten.

For øvrig er Peter A. Lorentzens norske oversettelse god.