"Huset ved innsjøen" av Kate Morton

Huset ved innsjøen
Kate Morton
Roman
573 sider
Overstatt av Elisabet W. Middelthon
Vigmostad & Bjørke
2016

Kate Morton (født 1976 i Berri, Australia) er en australsk forfatter som skriver historiske romaner. Bøkene hennes er publisert i 39 land, og oversatt til 26 språk.

"Huset ved innsjøen" forteller en historie om et møte mellom to kvinner som begge ønsker å løse et tragisk mysterium fra fortiden.

Etter en tjenesteforsømmelse i forbindelse med en sak om en forsvunnet kvinne, blir etterforsker Sadie Sparrow ufrivillig permitert  Hun velger å reise bort, og drar til Cornwall, hvor hennes bestefar Bertie bor. Under en løpetur støter hun på det forlatte herskapshuset Loeanneth, og snart hun er dypt begravd i en 70 år gammel sak som involverer et forsvunnet guttebarn. Sadie har mange ideer om hva som kan ha skjedd med den lille gutten, men sannheten ligger milevis unna

noen av hennes teorier.

Den 23. juni 1933 forsvant den lille gutten, Theo Edevane, fra barneværelset om natten under foreldrenes årlige midsommerselskap. Hundrevis av gjester hadde vært tilstede i selskapet, men ingen hadde hverken sett eller hørt noe som kunne vekke mistanke.

Gutten ble aldri funnet. Siden ble familieeiendommen Loeanneth forlatt, og med årene hadde historien fått noe mytologisk over seg, som gjorde at ellers så fornuftige mennesker var villige til å tro at et barn var blitt utsatt for en slags voodoo, eller blitt til en røyksky og blåst bort med vinden.

Sadie klarer ikke å slippe saken, og med hjelp fra en av de involverte politibetjentene, begynner hun å undersøke hva som egentlig skjedde. Hun oppsøker også Theos eldre søster i London, den nå 86 år gamle bestselgende krimforfatteren Alice Edevane, med håp om å finne svar på fortidens gåte.

"Huset ved innsjøen" er en flott familiefortelling med en stor dose spenning. Historien som brettes ut er særdeles god og den har et rikt persongalleri.

Boken innehar flere sprang i tid og en rekke karakterer som man blir kjent med. Den er forholdsvis lang, men jeg syntes ikke at det var noe problem. Jeg ville aldri ha vært tidshoppene foruten. Det var nemlig en sann fornøyelse å hele tiden forsøke å finne ut hva som egentlig skjedde før saken ble løst i historien.

"Huset ved innsjøen" er en fantastisk roman med flere parallelle handlingsforløp gjennom flere tiår. Dessuten er persongalleriet svært mangfoldig og gjennomført. Jeg følte ganske så fort, at jeg kjente de mange forskjellige karakterene i boken, som uten unntak fremsto som ekte og naturlige.

Kate Morton har en flytende stil og benytter et blomstrende og engasjerende språk, og ikke på noe tidspunkt virker boken for lang. Hun evner å veve sammen en spennende historie hvor hele familien Edevane på ulike måter synes å være involvert i, og har teorier vedrørende Theos forsvinning. Dessuten tar historien mange uventede vendinger før den når slutten.

Historien veksler både mellom ulike tidsepoker og fortellere gjennom hele boken. Dels er fortelleren Sadie (i 2003). Hun tar opp den gamle saken igjen, uvitende om at sannheten faktisk ligger nærmere henne enn hun aner. En annen forteller er Alice, en av de fire barna på godset Loanneth. Den skjebnesvangre sommeren i 1933 var hun en seksten år gammel veslevoksen tenåring som drømte om å bli forfatter. Alice får anledning til å tenke tilbake på sin egen innblanding i hva som skjedde med broren, og hvilke hendelser som utløste det hele. Som et supplement kommer til og med Alices mor, Eleanor, til orde. Hennes livshistorie og ikke minst de vanskelige valgene som hun tok, er minst like spennende og engasjerende som de andre parallelle historiene.

Uansett er det stor kunst å kunne holde i så mange tråder, for ikke å miste historien eller engasjementet, og på samme tid by på overraskende vendinger. Alt dette mestrer Kate Morton til det fulle. Når jeg trodde at jeg visste hvordan det hele hang sammen, var hun, nær sagt selvfølgelig, noen få skritt foran, som gjorde at mine gjetninger vanligvis ikke stemte. "Huset ved innsjøen" hadde mange lag som jeg måtte arbeide meg gjennom. Den endelige løsningen var for øvrig elegant utført, og etterlot meg høyst tilfreds.

Jeg ble ikke skuffet over "Huset ved innsjøen". Blandingen mellom familiehistorie og spenning appellerte så definitivt til meg. Og selv om boken var hele 573 sider lang, var det ikke én eneste side for mye!

Kan kun anbefales på det sterkeste.