Den røde adresseboken
Sofia Lundberg
Roman
331 sider
Oversatt av Kari Engen
Cappelen Damm
2018
Sofia Lundberg (f. 1974 i Västerås) er forfatter, journalist og pedagog. Hun har tidligere utgitt to faktabøker om barn. "Den røde adresseboken" har blitt en internasjonal suksess og er solgt til nærmere tretti land.
98 år gamle Doris bor alene i en leilighet i Bastugatan i Stockholm. Hun kan ikke huske sist hun var ute av døren. Hennes eneste kontakt med omverdenen, bortsett fra hjemmehjelpen Ulrika, som kommer innom noen ganger om dagen, er grandniesen Jenny som bor i San Francisco, i USA. De to har kontakt via Skype. Doris har nemlig en pc.
Hver dag forundrer Doris seg over at hele verden finnes inne i den lille pc-en. At hun, en ensom kvinne i Stockholm, kan få kontakt med mennesker over hele kloden om hun skulle ønske det. Teknologien fyller dagene hennes. Den gjør ventingen på døden litt mer utholdelig. Det var den forrige hjemmehjelpen hennes, Maria, som lærte henne hvordan alt fungerte. Skype, Facebook, e-post. Maria sa at ingen var for gammel til å lære seg noe nytt.
Livet har vært langt og begivenhetsrikt, og Doris har begynt å skrive for å samle minnene sine. For å få grep om det livet som har vært. Hun ønsker at det er Jenny som finner alt sammen når Doris selv er død. At det blir hun som leser og smiler av fotografier. At det blir hun som arver de pene tingene: møblene, maleriene, den håndmalte koppen.
Til å hjelpe seg, har hun den røde adresseboken som hun fikk i fødselsdagsgave av faren, i 1928 da hun var 10 år gammel. Gjennom hele sitt liv har hun hatt den samme adresseboken. I den står navnene på alle menneskene hun har møtt opp gjennom livet. De fleste navnene er strøket over, personene er døde.
Kan det være at noen av dem som er oppført i boken fortsatt er i live? Jenny, som kommer til Sverige ikke så lenge etter at Doris får et lårhalsbrudd og må tilbringe noe tid på sykehuset, blir involvert og begynner å engasjere seg i disse menneskene, spesielt én av dem. Er han i live, og hvor er han i så fall?
Det blir en fascinerende fortelling om vennskap og eventyr, glede og sorg - og om den store kjærligheten man aldri glemmer.
"Den røde adresseboken" er en flott og fengslende bok.
Den forteller en nydelig og hjerteskjærende historie om minner, ensomhet, savn og kjærlighet. Et slags historisk tilbakeblikk, men også en tankevekkende historie om at alle mennesker har noe å fortelle.
Doris skriver om sitt liv ved å fortelle om de menneskene som har vært betydningsfulle for henne. Fortellingen veksler mellom fortid og nåtid, og går tilbake til svunne tiders Paris, New York og Stockholm.
Selv om historien som fortelles også er koselig og varm, blir den aldri sentimental. Livet til Doris har ikke vært en dans på roser, men det har heller ikke vært elendig.
Vanligvis synes jeg det er interessant å lese bøker om menneskers liv og skjebne. Slik var det også denne gangen.
Forfatterens måte å bruke adresseboken som et nav i Doris' historie fungerer svært godt. Til å begynne med trodde jeg at det ville bli vanskelig å følge historien, men det var det ikke i det hele tatt.
Det er for øvrig utrolig spennende å bli kjent med et gammelt menneske og hennes liv. Doris har nemlig levd et minneverdig liv. Å bli kjent med henne gjennom menneskene i adresseboken var en annerledes og original innfallsvinkel.
Sofia Lundberg har skrevet en av de såreste og tristeste romanene jeg har lest de senere år. Språket hennes er elegant, og handlingen appellerer til både følelser og intellekt.
"Den røde adresseboken" engasjerer og griper skikkelig tak i leseren - man kan rett og slett ikke legge boken fra seg, fordi den gjør et så enormt inntrykk.
Er du på jakt etter en bok som kommer til å sette sine spor, vil jeg anbefale "Den røde adresseboken".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar