«Jeg vet at du hører meg» av Liselotte Steinwender

Jeg vet at du hører meg

11 Noveller

Liselotte Steinwender

92 sider

Novellesamling

Epos Forlag 

2018

Liselotte Steinwender (f. 1965) bor i Sandefjord. Hun debuterte med romanen «Gjøre seg virkelig» (Epos Forlag) i 2015. «Jeg vet at du hører meg» er hennes andre bok.

Novellene handler om møter mellom mennesker, relasjoner som brytes, noen ganger før de har begynt, tiden som ikke alltid er lineær, flakkende forlag og skjøre lykketilstander, rom som åpnes - uvisse øyeblikk hvor ingenting kan tas for gitt. 

«Jeg vet at du hører meg» er en stillferdig og melankolsk novellesamling (11 noveller) om mange av de vanskelige spørsmålene i livet. Bra for ettertanke og refleksjon!

Liselotte Steinwender har skrevet en liten tenksom novellesamling, som er engasjerende og vil egne seg godt for de fleste. Novellene er korte, fra tre til ti sider, og de fleste etterlater en undrende og til tider nysgjerrig. Man ønsker å vite mer, komme under overflaten. 

Som nevnt spenner novellene i antall sider, fra tre til ti, og nettopp lengden gjør det nødvendig for Steinwender å kutte helt inn til det sentrale i historien, og det gjør hun strålende. Historiene fokuserer skarpt på bestemte situasjoner i menneskers liv og viser hvilke konsekvenser selv ganske små beslutninger kan få. 

Jeg leser ikke så ofte noveller - men det hender at det er en forfatter som vekker min interesse, som Liselotte Steinwender. Hun skriver svært godt, og hun tegner noen interessante karakterer, noe som ikke alltid er like lett i novellesjangeren. 

Steinwender er ikke opptatt av livets lyse sider, et gjennomgående tema i flere historier er avskjed, oppbrudd og forandring. Personlig synes jeg at novellen «Krybbe» er samlingens fineste, men også den tristeste. En mor sitter alene tilbake etter et dramatisk tap. Både hennes tilværelse og hun selv som person er knust. Forfatteren drar oss inn i morens tanker, følelser, minner og måter å takle den uutholdelige sorgen på. 

En annen novelle som lyser opp er «Avgang». Her spiller bevisstheten om døden igjen på sidelinjen. Men som en av karakterene i den sier; «Alt er en illusjon, vet du. Du vet selv at du aldri ville holde ut et liv uten forandringer». Det kan man filosofere litt over...

I noen av novellene befinner vi oss i Berlin - kanskje forfatteren har en tilknytning til byen? 

Med svært få ord evner Steinwender å beskrive en tilstand og fange en stemning så den blir nærværende.

«Jeg vet at du hører meg» leses raskt med 92 sider, men novellene etterlater likevel et solid inntrykk. Språket er nøkternt og viser på den måten karakterene i et blendende, skjærende lys, hvilket etterlater leseren i en litt melankolsk stemning. Man har vondt av personene (de fleste i hvert fall), og samtidig forstår man ikke hvorfor de ikke bare gjør noe annet. På den måten virker novellesamlingen sterkt, og jeg kan ikke annet enn å anbefale den.