"Jenta som ble igjen" av Jojo Moyes

Jenta som ble igjen
Jojo Moyes
Roman
533 sider
Oversatt av Svein Svarverud
Bastion Forlag
2018

Jojo Moyes (f. 1969) er født og oppvokst i London og er utdannet journalist.

Hennes store gjennombrudd kom med boken "Et helt halvt år". Den ble raskt et internasjonalt fenomen og en bestselger verden over. I Norge har samtlige av hennes romaner gått rett inn som nr. 1 på bestselgerlisten ved lansering og hun har dominert de norske bestselgerlistene siden 2014.

Jojo Moyes har solgt over 31 millioner bøker internasjonalt og er, i følge VG, tidenes mestselgende forfatter i Norge med over 1,2 millioner solgte bøker.

Hva skjedde med jenta som ble igjen?

"Jenta som ble igjen" forteller historien om to unge kvinner, skilt av et århundre, forent i sin indre styrke og tro på kjærligheten.

St. Péronne i Frankrike, der familien til Sophie har drevet hotellet La Coq Rouge gjennom flere generasjoner, var en av de første byene som falt i tyskernes hender høsten 1914. Sophie og søsteren Hélène var fast bestemt på å holde hotellet gående nå som foreldrene for lengst var døde og deres ektemenn var ved fronten. De var ikke alene om å overta mennenes arbeid - butikkene, de lokale gårdene og skolen ble drevet nesten utelukkende av kvinner, hjulpet av eldre menn og gutter. I 1916, når handlingen tar til, finnes det knapt menn igjen i den lille landsbyen.

Ds tyskerne gjorde sitt inntog i St. Péronne, valgte de baren på Le Coq Rouge, som spisested.

På hotellet henger et portrett av Sophie. Maleriet er det kjæreste hun eier siden ektemannen, kunstneren Édouard Lefèvre, hadde malt det av henne da de giftet seg. Men en tysk kommandant er mer enn det man skulle tro interessert i bildet, eller er det Sophie han vil ha?

Sophie sliter med å forholde seg til det hele, samtidig som hun - og resten av byen - må kjempe for å opprettholde en viss verdighet.

Nitti år senere i London i 2006, sørger den tretti år gamle enken Liv Halston over sin avdøde ektemann David og vi følger hennes forsøk på å bli et helt menneske igjen. Det eneste hun sitter igjen med etter mannen er minnene, en stadig voksende bunke med regninger og et maleri som hun fikk av han, og som derfor betyr svært mye for henne. Maleriet kjøpte han i Spania, og er et portrett av Sophie malt av Édouard Lefèvre, kalt "Jenta som ble igjen". Dette er koblingen mellom de to kvinnenes historier.

Portrettet av Sophie henger hjemme hos Liv. Maleriet minner henne om kjærligheten ektemannen hadde overfor henne og den korte tiden de fikk sammen. Men det Liv ikke vet, er at hun ikke er den eneste bildet betyr noe for.

For plutselig settes eierskapet til maleriet i tvil. Politimannen Paul McCafferty representerer organisasjonen Trace and Return Patnership, som har til oppgave å returnere kunstverk til mennesker som har lidd tap gjennom plyndring eller tvangssalg av personlige eiendeler i krigstid. De har mottatt skriftlig bekreftelse fra Édouard Lefévres etterkommere på at dette verket skal returneres til kunstnerens familie. 

Desperat forsøker Liv å bevise at maleriet var en gave fra hennes avdøde ektemann.

Etter hvert som historien utvikler seg, begynner Liv å falle for Paul og innser at hennes hjerte kan være klar til å elske noen igjen.

Et maleri er omdreiningspunktet for to unge kvinners historie med nitti års mellomrom i denne velskrevne og rørende romanen av Jojo Moyes.

Som de foregående romanene til Moyes, er også "Jenta som ble igjen" lettlest, og den har et flytende og levende språk som fenger allerede fra første side.

Men bøkene hennes er langt i fra bare kjærlighet og feelgood, de inkluderer alltid moralske tema og etiske overveielser som leserne må forholde seg til.

For selv om historien som fortelles i "Jenta som ble igjen" også er underholdende, er den i tillegg tidvis nokså barsk. Og det den gjør aller best er å beskrive mennesker, og ikke minst relasjonene dem i mellom.

Moyes befester utvilsomt sin posisjon som en fantastisk historieforteller. Romanene hennes er alltid interessante, gripende, og har som regel en komponent av tragedie i seg. Men de har alltid en tilfredsstillende avslutning, uansett hvor trist den enn måtte være.

Denne gangen er handlingen er delt inn i to tidsperioder. Den første av disse finner sted i 1916-17 i Frankrike, der vi følger Sophie, hennes familie og landsbyens kamp mot tyskerne. Den andre delen foregår i London i 2006. Begge levende og realistisk fortalt.

Moyes gjør dessuten en usedvanlig god jobb med å tegne de ulike karakterene, og ved å gjøre dem både fargerike og tredimensjonale.

Jeg kunne virkelig føle den trykkende og konstante angsten som Sophie og det lille samfunnet rundt henne måtte hanskes med. Men også Livs overveldende sorg og ensomhet, og den rastløse tilstanden hun har blitt etterlatt i, gjør et sterkt inntrykk.

For øvrig gjør Moyes ettertrykkelig arbeide med det historiske aspektet i denne romanen. Det er tydelig for meg at hun har gjort meget god research. Jeg følte at jeg fikk en eminent historisk bakgrunn for selve tidsperioden og det som skjedde i Frankrike.

Jeg ser frem til å lese det neste som kommer fra Jojo Moyes' hånd, og vil gi "Jenta som ble igjen" mine varmeste anbefalinger.