"Drømmevokteren" av E. E. Fossum

Drømmevokteren
E. E. Fossum
Fantasy/Ungdomsbok
652 sider
Liv Forlag
2016

Ellen E. Fossum (f. 21.03.1983 i Tønsberg) er en debutforfatter fra Horten. Hun har bachelor i engelsk, og har studert folkloristikk/kulturhistorie og kunst- og håndverk, og har jobbet som tolk for politi og rett, oversetter og engelsklærer.

Når blir man for gammel til å lese fantasy? Kanskje aldri. Selv om jeg er godt voksen, har jeg nemlig hatt stor glede av å lese Ellen E. Fossums bok: "Drømmevokteren".

"Drømmevokteren" er en frittstående fantasyroman for ungdom og unge voksne, som forteller historien om den unge mannlige studenten Orian. Som de fleste unge mennesker dagdrømmer han stadig. Problemet er at dagdrømmene hans er mer som nattedrømmer; de er utenfor hans kontroll, og det er som om han virkelig sover når de kommer over ham. Orian har alltid sett på synene sine som drømmer, men selv om de er underlige, føles de skummelt virkelige. Det er som han virkelig er der, i en fremmed verden som likevel oppleves som mye mer kjent og riktig enn den han lever i.

Victoria, som er en av hans få lojale venner, lurer på om drømmene hans kan være minner. Deler av Orians fortid ligger nemlig i mørke. Det første han husker av livet, er en kald vinterdag i en grøft. Han husker den bare så vidt, men han var visst naken og alene. På sykehuset kom de fram til at han var omtrent fem år, men han kan ha vært noe eldre. Han var underernært og svak, så det var ikke enkelt å si. Hukommelsen hans var borte og ingen dukket opp som kunne fortelle hvem han var eller hvor han kom fra.

Politiet sendte bilde av ham vidt omkring da han var liten; han var til og med på nyhetene et par ganger. De forsøkte alt, men ingen hadde noe informasjon å komme med.

Derfor har Orian alltid hatt en fornemmelse av at han ikke hører til noe sted. Han klarer ikke å slå seg til ro. Verden føles både fremmed og overveldende ut. Til og med hans egen kropp virker ukjent, og det prikker og brenner i ansiktet hans titt og ofte.

På sykehuset har de tatt prøver og undersøkt ham flere ganger. Så langt har ingen prøver gitt svar, og ingen lege har kunnet komme med en god forklaring på hva som er galt med ham.

Men én universitetslege har ved en feiltakelse sendt et par av Orians blodprøver til en forskningslab som driver med avansert genforskning. Resultatene derfra sier at Orian ser ut til å være en kimære. En tilstand hvor man har to eller flere sett med DNA i kroppen.

Orians søken etter svar sender ham på en reise bortenfor tid og rom, til et rike med monstre og mennesker, magiske vesener og dystre hemmeligheter. Mens hukommelsen hans sakte vender tilbake, begynner han å forstå at skjebnen til det landet han drømmer om, Emineo, er knyttet tett sammen med hans egen - og med de mystiske drømmevokterne.

Dette er historien om hvordan selv de mektigste kan falle for mørket i et hatefullt og grådig hjerte - og om hvordan ydmykhet, mot og kjærlighet kan redde en hel verden fra å gå til grunne.

"Drømmevokteren" er en underholdende fortelling fylt med magi og drama. Og med sitt gode språk og sin fengende fortellerstil, fanger Fossum stemningen fra første sekund.

Selve historien er i ulike varianter blitt fortalt mange ganger før, og som i alle gode fantasyhistorier er det fundamentale også denne gangen en kamp mellom det gode og det onde. Men når det som i "Drømmevokteren" blir til den ultimate blandingen av så mange elementer, som vel å merke fungerer sammen, kan man ikke annet enn å overgi seg.

For meg var nemlig dette spennende lesning fra aller første side.

Historien foregår vekselvis i vår verden og Emineo. Emineo er en slags parallell verden som er fremmed og underlig, bebodd av mektige skapninger, men som likevel har flere merkbare trekk
.
Karakterene er veldefinerte. Særlig hovedpersonen Orian og vennene hans her på jorden, fremstår som levende og har sine egne særtrekk, noe som gjør dem unike, uten at det blir overdrevet.

Historien er sterk, gjennomført og velfortalt. Den tar flere uforutsette og særdeles overraskende vendinger, og blir av den grunn hverken kjedelig eller langtrukken på noe tidspunkt. Dessuten er selve avslutningen fin.

Jeg synes at Fossum har svært god kontroll på sitt univers, de forskjellige skapningene og selvfølgelig plottet, så jeg håper og tror vi vil høre mye mer fra henne i fremtiden.

For øvrig er boken utrolig lekker. En flott forside gjør den vanskelig å ignorere. Videre er typografien på topp. Forholdsvis store bokstaver og god linjeavstand gjør at det ikke spiller noen rolle at den er temmelig omfangsrik.

Jeg synes dette er en meget god norsk fantasyroman, som jeg vil anbefale til alle som liker fantasy, både ungdom og voksne.

"Drømmevokteren" er en handlingsmettet fantasyroman som med sprudlende overbevisning viser hvorfor sjangerens popularitet er økende.