Luften du puster
Frances de Pontes Peebles
Roman
590 sider
Oversatt til norsk av Elisabet Middelthon, MNO og NFFO
Pantagruel Forlag
2019
Frances de Pontes Peebles har tidligere skrevet romanen "The Seamstress". Den er oversatt til ni språk, og har vunnet Elle Grand Prix for skjønnlitteratur, Friends of American Writers Award og James Michener-Copernicus of America Fellowship. Hun er født i Pemambuco, Brasil, og utdannet ved Iowa Writers' Workshop.
En historie om et intenst kvinnelig vennskap, drevet av kjærlighet, misunnelse og stolthet - og følelsen av å være fortapt uten den andre.
"Luften du puster" er et rørende portrett av et livslangt vennskap som handler om det vi skylder forholdene som bestemmer våre livsløp.
To unge jenter blir mot alle odds venner på en sukkerplantasje i Brasils innland i 1930-årene. Den magre, foreldreløse niåringen Dores arbeider på kjøkkenet. Graça er den bortskjemte datteren til den velstående sukkerbaronen. Hun er flink, rik, vakker og fascinerende uoppdragen, alt det som Dores ikke er. Hva har de egentlig til felles?
Selv om de er født inn i to vidt forskjellige verdener, er kjærligheten til musikken noe som binder dem sammen. Mens Graça er velsignet med en sangstemme som er de færreste forunt, har Dores en forbløffende evne til å skrive sanger og vakre sangtekster. Sammen er de en dynamisk duo.
For begge er musikken en vei ut av det livet de er født inn i. Men først må de flykte fra plantasjen der de begge holdes tilbake mot sin vilje. For ingen far vil nemlig tillate sin datter å bare dra avgårde for å lage musikk i Rio de Janeiro, og i hvert fall ikke på 1930-tallet.
Ingen av jentene er forberedt på det hedonistiske livet som venter dem i Lapa, en bydel i det sentrale Rio de Janeiro. Sex, narkotika og alkohol. Alt er lov, og alt er lett tilgjengelig. Og de hopper rett i det.
Snart er Graça og Dores i gang med å lage musikk. Men bare en av dem er bestemt til å bli stjerne. Det nære, men ustadige forholdet blir skjebnesvangert og kommer til å hjemsøke dem begge.
"Luften du puster" er en episk, oppslukende roman om et intenst, komplisert og flyktig vennskap, drevet av kjærlighet, ambisjoner, misunnelse, frykt og ikke minst kjærligheten til musikken, og spenner over flere tiår og kontinenter.
Selve historien er mer fokusert på karakterutviklingen enn plottet. Men dette er ikke en fin liten bok om et varmt vennskap. Det er en roman fylt med sjalusi. Stedvis nokså sjokkerende. For når Graça sakte blir til den berømte superstjernen Sophia Salvador, blir rivaliseringen mellom de to venninnene så intens at det nesten går på helsen løs.
Romanen er sterk atmosfærisk, og man kan nærmest føle både sambaens rytmer og Rios hete. Stort sett var jeg så oppslukt av kulturen og musikken og galskapen, at jeg ikke klarte å legge boken fra meg. Jeg måtte hele tiden vende sidene for å følge de to venninnene gjennom de støyende gatene i Lapa-strøket i Rio de Janeiro (1930-tallet), til Los Angeles i Hollywoods gullalder (1940-tallet), før de vendte hjem til den uimotståelige lyden av trommeslag. For en tur det var. Hold deg fast!
Brasil er preget av samba-musikken som både Graça og Dores er forelsket i. Hollywood er like mye glamour som en kamp, siden hverken berømmelse eller suksess kan beskytte dem mot rasisme og mistanke.
De to hovedpersonene, Graça og Dores, er eksepsjonelt tegnet. Frances de Pontes Peebles har skrevet om to svært så komplekse og lagdelte karakterer, og et venninne forhold som er fullt av motsetninger.
Selv om historien kun blir fortalt fra Dores perspektiv, synes jeg at forfatteren gjør en meget god jobb med å også fremheve den flerdimensjonale karakteren som er Graça/ Sophia Salvador. Noen ganger virket hun forfengelig, overfladisk og unyansert, mens hun andre ganger så ut til å ha en dybde som Dores ikke kunne nå, en smerte som bare en ekte kunstner kan forstå og en sjel som virkelig trengte å bli elsket.
Handlingsforløpet er naturlig nok sentrert rundt musikken - spesielt sambaen, og det vises tydelig, ikke bare i ordene som er skrevet, men også i måten de er skrevet på.
Peebles evner å skape sekundære karakterer ut av musikken, sambaen, omgivelsene og tidsperioden. Det er umulig å ikke bli fascinert av det.
For øvrig er forfatterens skrivestil artikulert, nærmest på grensen til det poetiske. Hennes lek med ord er faktisk et av romanens høydepunkter.
"Luften du puster" er en emosjonell og vakker roman. Imidlertid er det noen ting jeg skulle ønsket var gjort annerledes. Boken er nemlig litt for lang, og tidvis ble historien noe langdryg og repeterende, og kanskje for detaljert. Allikevel likte jeg å lese om denne historiske perioden, og syntes at samba-musikken fungerte som et fint bakteppe.
Totalt sett en ganske god bok som er vel verdt å lese, især hvis du elsker musikk og har reiselyst. "Luften du puster" kan varmt anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar