"Ting å finne på når det regner" av Marissa Stapley

Ting å finne på når det regner
Marissa Stapley
Roman
288 sider
Oversatt av Line Gustad Fitzgerald
Cappelen Damm
2019

Marissa Stapley er en anerkjent kanadisk forfatter, journalist og kritiker. "Ting å finne på når det regner" er hennes første bok på norsk. Den er inspirert av historien til hennes egne besteforeldre. Hun har til sammen skrevet tre romaner, og har også undervist i kreativ skriving. Marissa Stapley bor i Toronto sammen med sin familie.

Tre generasjoner, to familier og en hemmelighet som kan ødelegge alt.

Mae Summers og Gabriel Broadbent vokste opp sammen på det idylliske gjestgiveriet Summer's Inn, i Alexandria Bay, som ligger ved bredden av St. Lawrence-elva nord i staten New York. Mae ble foreldreløs i en alder av seks år og Gabe trengte beskyttelse mot sin alkoholiserte far, så begge ble oppdratt under samme tak av Maes besteforeldre, Lilly og George. Et barndomsvennskap som med årene utviklet seg til et kjærlighetsforhold. Men forholdet tok slutt da Gabe på mystisk vis forlot byen. Mae ble eldre, kom over kjærlighetssorgen og flyttet til New York City.

Cirka ti år senere rakner Maes liv når hun oppdager at forloveden Peter Greaves er en svindler, det ikke har blitt nedbetalt avdrag på boliglånet etter at de kjøpte den fancy leiligheten sin i New York, og det såkalte suksessrike selskapet de drev sammen, WindSpan Turbine, er fiktivt - det finnes rett og slett ikke. Når politiet setter i gang med å etterforske saken, får hun også vite at ingenting av det Peter har fortalt henne om seg selv har vært sant. Han forfalsket identiteten, han forfalsket dialekten, han forfalsket livet, han forfalsket alt. Og han elsket ikke Mae. Nå har han forsvunnet, og etterlatt henne i en mildt sagt kaotisk tilstand.

Etter en stund innser Mae at det bare er ett sted hun kan dra for å få orden på livet sitt: hjem til Alexandria Bay.

Men heller ikke alt er på stell i hjembyen: Bestemoren sliter med demens, og bestefaren har flyttet ut som følge av en stor hemmelighet bestemoren aldri hadde ment å avsløre.

Hun treffer også ungdomskjæresten Gabe som har returnert hjem etter at faren hans ble syk. Han er nå en kjekk, men tenksom voksen mann, som sliter med et gammelt traume som fremdeles hjemsøker ham.

"Ting å finne på når det regner" er en velskrevet roman som utforsker familiehemmeligheter og spøkelser fra fortiden som kan sabotere fremtiden.

Dette er et engasjerende og karakterdrevet flergenerasjons-drama, samt en fornøyelig, rørende og absorberende roman.

Karakterene er autentiske. De er mangelfulle og interessante, og de sliter alle med sine egne demoner.

Romanens karakterdrevne plott vever sammen fortid og nåtid for to familier i et flergenerasjonelt perspektiv, mens de lærer å takle, akseptere, støtte og elske hverandre ubetinget.

Historien dveler ved de mentale og emosjonelle kvalene som kan være forårsaket av underliggende hemmeligheter, sorg, skyld, familiedynamikk, vennskap, kjærlighet eller ensomhet, og understreker viktigheten av å legge ting bak seg, tilgivelse og forsoning.

Romanens hendelser utspiller seg med den majestetiske St. Lawrence-elva som et bakteppe, som ikke bare er en kraftig del av selve historien, men også en metaforisk tråd som forbinder fortid, nåtid og fremtid.

Selv om det også er en del romantikk i boken, er ikke dette primært en kjærlighetsroman. Mae og Gabes kjærlighet er så absolutt intens, men den utgjør bare en mindre del av historien, som for øvrig inkluderer de to hovedpersonenes separate reiser og historiene til deres foreldre og Maes besteforeldre.

Foreldrekjærligheten og dens tidvise forsømmelser er romanens emosjonelle sentrum. Likeså den romantiske kjærligheten.

Noen lesere vil kanskje synes at bokens struktur og det store persongalleriet er litt forvirrende, mens andre igjen vil glede seg over romanens kompleksitet. Noe av det jeg likte best, var Maes erkjennelse av at det bare var hun som kunne redde seg selv, og til tross for at hun elsket Gabe, klarte hun fint å overleve på egen hånd.

Marissa Stapleys prosa er en annen av bokens styrker. Hun kan både fortelle en god historie og skrive med medfølelse. Noen passasjer har en aldeles nydelig, hjemsøkende lyrikk. Og epilogen bør glede de av dere som foretrekker en konvensjonell og lykkelig slutt.

Dessuten har Stapley en svært så levende og beskrivende skrivestil, og hun tilnærmer seg alvorlig tematikk på et realistisk og tidvis hjerteskjærende vis.

I tillegg har hun gjort en habil jobb med å skape en livlig atmosfære med beskrivelser av bl.a. St. Lawrence-elva. Man kan nærmest ta og føle på magien, farene og mysteriet ved denne elva som bærer så mye historie.

For øvrig starter bokens kapitler med et lite tips om hva man kan finne på når det regner, derav tittelen "Ting å finne på når det regner".

"Ting å finne på når det regner" er til syvende og sist en intelligent, stemningsfull, ettertenksom roman som tilfredsstiller både hodet og hjertet.

Boken vil nok finne sine lesere blant kvinner. Til gjengjeld kan den leses av alle aldre. "Ting å finne på når det regner" får mine varmeste anbefalinger.