"Elskede barn" av Romy Hausmann

Elskede barn
Romy Hausmann
Thriller
432 sider
Oversatt av Rune R. Moen
Cappelen Damm
2021

Romy Hausmann ble født i tidligere DDR i 1981. Bare 24 år gammel ble hun sjefredaktør for et TV-produksjonsselskap i München. Da sønnen hennes ble født, valgte hun å ta frilansjobber for TV. Gjennom jobben møtte hun en rekke mennesker med sterke historier hun har formidlet: historier med vold i hjemmet, flyktninger og forsømte barn. Hun skriver regelmessig for bloggen www.mymonk.de. Romy Hausmann bor sammen med familien i en hytte i nærheten av Stuttgart.

Romy Hausmann fikk en eventyrlig start på forfatterkarrièren med "Elskede barn". Romanen ble en sjelden suksess i hjemlandet Tyskland i 2019, der den lå på bestselgerlista i 43 uker. Så langt er bokrettighetene solgt til 19 land, og film-opsjonen er solgt. "Elskede barn" har fått glimrende kritikker i Tyskland og USA, der den ble lansert sommeren 2020.

"Elskede barn" starter med en savnet-melding om en kvinnelig student som har forsvunnet etter å ha vært på en fest i bydelen Maxvorstadt, i München. 

For fjorten år siden forsvant den 23 år gamle Lena Beck i de tidlige morgentimene etter å ha forlatt en fest i bydelen Maxvorstadt og ringt til en venninne. Etter det var mobilen hennes skrudd av. Til tross for den etterfølgende politietterforskningen og faren Matthias' desperate forsøk på å holde medienes interesse levende - samt å gjenopprette datterens noe frynsete rykte - blir saken "kald". 

Nåtid: En kvinne som passer med beskrivelsene av Lena (inkludert et karakteristisk arr i pannen), og som til og med kaller seg selv for "Lena", blir innlagt på sykehus etter en bilulykke. Når hun omsider kommer til hektene, kan hun fortelle at hun har rømt fra fangenskap.

Jenta som Lena var i følge med, forteller at de har flyktet fra en hytte i skogen, en hytte med tildekkede vinduer. Og at det er en mann hun kaller for far som har holdt dem fanget der i lang tid.

Men det som tilsynelatende kan virke som en ende på alle prøvelsene for Lena og datteren, er imidlertid bare begynnelsen. Livet de vender tilbake til, er ikke til å kjenne igjen. Friheten er ikke slik kvinnen husker den, og deres største mareritt er ikke over, det har akkurat begynt.

Når Lenas foreldre ankommer sykehuset, innser Matthias (faren) umiddelbart da han ser henne, at Lena ikke er hans datter. For han er det et knusende slag, men et som heles noe når han får møte den 13 år gammel jenta som også ble hentet fra ulykkesstedet. Jenta som heter Hannah er nemlig som et speilbilde av Lena i den alderen, og Matthias mener derfor at hun må være barnebarnet hans (uavhengig av hennes referanser til bedrageren Lena som "mamma"). Men hvis det er tilfelle, hva har da skjedd med hans Lena - og hvem er hun som påstår at hun er henne? Og hva med hytta i skogen som hun hevder å ha flyktet fra, hvor hun etterlot seg den skadde (eller muligens døde) bortføreren, samt en ung gutt som heter Jonathan?

Med dette som bakteppe, ligger det hele tiden en følelse av at det foregår mer enn det øyet kan se, noe illevarslende som lurer i skyggene, ute av syne og dypt begravd under overflaten; skjulte uhyggelige hemmeligheter som bare venter på å bli avslørt.

"Elskede barn" er en spenningsroman fra øverste hylle, med et plott jeg ikke har sett tilsvarende av tidligere. Etter å ha lest mange krim- og spenningsromaner, begynner de å ligne på hverandre, men denne var så absolutt av det originale slaget.

Det er egentlig helt sprøtt at man kan debutere med en roman som "Elskede barn". Men det er akkurat det Romy Hausmann gjør.

Hausmann skriver som om hun var en garvet forfatter. Språket hennes er levende og gjennomarbeidet, og ikke så veldig flatt som ofte kan være tilfellet i sjangeren. 

Hun har skrudd sammen en intrikat og til tider veldig dyster historie. Dette er ikke en av de romanene der man raskt gjennomskuer plottet, og bare venter på at bokens karakterer også gjør det. Nei, Hausmann har meg på stolkanten hele tiden, og det er et veldig bra sted å være når man leser en thriller.

Dessuten er det ikke bare en uhyre spennende bok. Handlingen tar nemlig noen vendinger underveis som jeg ikke hadde forutsett.

Lena, Hannah og Mathias, og bokens øvrige persongalleri, blir portrettert med innlevelse og empati. Karakterene er ekte og troverdige, men jeg vet ikke helt hvor jeg har dem. For jeg fornemmer hele tiden at historien består av flere lag.

Forfatteren forteller historien primært gjennom tre ulike perspektiver - "Lena", Hannah og Matthias. "Lena" sliter med å tilpasse seg tilværelsen etter fagenskapet på hytta. Hannah er et smart, intelligent og høflig barn. Matthias fremstår ikke som den mest sympatiske mannen. Han er nokså kontrollerende og han har kort lunte. Men selv om man kanskje ikke liker ham, kan man ikke unngå å føle sympati for ham og for kona Karin. Den vanskelige situasjonen de har vært gjennom, den følelsesmessige uroen over å miste datteren og ikke vite hva som har skjedd med henne. Alt de har måttet gå gjennom de siste årene og som de fremdeles går gjennom. Håpet de klamrer seg til er at Lena en dag vil bli funnet i live. Eller, i verste fall at kroppen hennes, levningene hennes, blir funnet. Men i det minste vil de vite at Lena har forlatt denne verden, og kan derfor sørge over hennes bortgang.

Gjennom hele boken tenkte jeg stadig på at minst én av fortellerne måtte være av det upålitelige slaget, eller rett og slett bare sinnsforvirret. Selv om de alle hadde visse mentale problemer (med rette), likte jeg faktisk at det gjorde meg en smule frustrert, noe som sannsynligvis bare var med på å gjøre romanen enda mer spennende.

Som allerede nevnt, er ikke "Elskede barn" en ordinær krimroman. Det er en thriller, men også et psykologisk bilde av noen mennesker og det livet som ble deres.

Jeg er i hvert fall utrolig imponert over forfatteren og at hun kan debutere på denne måten. Jeg håper virkelig at Hausmann har mange flere bøker i seg, og hvis hun har det, vil jeg være å finne i hennes lojale leserkrets.

"Elskede barn" er en blendende god bok som man definitivt bør unne seg å lese!