Christoffer Holst
Roman
272 sider
Oversatt av Halvor Martins
Cappelen Damm
2025
"Himmelen er et sted på jorden" kom på tredjeplass i Adlibris' kåring av årets feelgoodbok i 2024, og "Solskinn og parmesan" ble nominert til Årets roman i Storytel Awards og vant Adlibris-prisen i kategorien Årets feelgood i 2020. Holsts bøker er solgt i over 350 000 eksemplarer bare i Sverige og er nå under utgivelse i en rekke land.
"Himmelen er et sted på jorden" er en lun og hjertevarm feelgoodroman om vennskap, uventede eventyr - og vissheten om at det aldri er for sent å leve ut sine drømmer.
De siste årene har Lenas verden bare kretset rundt hennes trettifem år gamle datter Lovisa. Det hele begynte med at Lovisa og ektemannen hadde det tøft. De hadde vært gift i ti år, men i åtte av dem hadde ektemannen vært notorisk utro. Lovisa var forståelig nok i sjokk. Den psykiske helsen hennes ble bare dårligere og dårligere, og en måned etter seperasjonen ble hun lagt inn på psykiatrisk, hvor hun ble værende i nesten to måneder.
Det har gått to år siden Lovisa flyttet tilbake til barndomshjemmet. Tilbake til Lena.
Fremdeles er Lovisa bare en skygge av den datteren som en gang var full av liv og fremtidsdrømmer. Nå ligger Lovisa bare apatisk på sofaen.
Og Lena, hun er også sykemeldt. Hun som nesten aldri er hjemme fra jobb, med mindre det spruter blod fra øynene. Sykemeldt, for å ta seg av noen i nær familie.
Lena trives ikke i rollen som sykemeldt, men har ikke mye livsgnist igjen.
Hennes nyskilte venninne Mimmi derimot, har akkurat fått igjen livsgnisten.
En fredagskveld hver måned samles Lena, Mimmi og et par andre damer til bokklubb. De treffes hjemme hos en av dem, spiser ost og drikker vin. Og diskuterer en bok, selvfølgelig. Men bokklubben er egentlig et skalkeskjul for å sladre og le. Mesteparten av tiden går nemlig med til å prate om livet, oppturene og nedturene, det fine og det slitsomme. Og om det som har vært.
Det er en fin gjeng, alle er over seksti, og de har kjent hverandre siden begynnelsen av åttitallet, da de jobbet på samme sosialkontor i Östersund.
Akkurat denne fredagskvelden er de hjemme hos Mimmi.
Lena blir værende igjen etter at de andre damene har dratt. Mimmi mener at Lena trenger å komme seg bort fra alt en stund, bare puste ut og hvile. Om noen uker, i slutten av mai, skal nemlig bobilen hennes, en tjue år gammel Fiat Ducato (som hun kaller for Hasse), ut på veien igjen. Mimmi skal sette seg bak rattet, dra sørover, og være bortreist utover sommeren. Det kan bli en måned, det kan bli tre. Og hun vil at Lena skal bli med henne på tur.
Men det er umulig å overtale Lena. Og når Lena først har bestemt seg for noe, så blir det sånn.
Men idet Mimmi svinger innom henne for å ta farvel noen uker senere, ombestemmer Lena seg lynraskt. Hun kaster seg med i bilen, og sier at hun i hvert fall blir med et lite stykke sørover. Til Lovisa har hun fortalt at Mimmi har invitert henne med på en spaweekend.
Sammen kjører de av gårde, og snart legger de Sverige bak seg. Og selv om den dårlige samvittigheten overfor datteren nager henne, blir Lena med helt til Hellas.
Det blir en begivenhetsrik reise gjennom Europa, med ny kunnskap og innsikt, ikke bare om selve reisemålet, men også om livet og dets mange aspekter, der et viktig stikkord er livsvisdom, og ikke minst det å frigjøre seg selv.
"Himmelen er et sted på jorden" er en varm og humoristisk feelgoodroman, og en svært hyggelig leseopplevelse uten alt for skarpe kanter.
Det har blitt skrevet mange feelgoodromaner, og det er ofte ulike meninger om kvaliteten. Personlig synes jeg denne romanen er meget god.
Det er kanskje ikke stor litteratur, men jeg synes Christoffer Holst har lykkes med å skrive en roman som både er underholdende og har noe på hjertet.
Historien han forteller er nemlig vidunderlig, men den er også innsiktsfullt og medfølende. Det er en bok om livets vanskeligheter og det å finne seg selv.
Det er en historie fylt med varme, glede, sorg og ikke minst masse humor. Boken er en hyllest til vennskap og samhold.
Boken er mitt første bekjentskap med forfatteren, men forhåpentligvis ikke det siste.
Holst har et godt og blomstrende språk, og hans beskrivelser av både steder og personer er svært livaktige. Stedsbeskrivelsene gjorde for øvrig et stort inntrykk på meg. Han skriver dessuten med en humoristisk og underholdende penn som virkelig gjør seg godt i sjangeren.
Persongalleriet er kanskje ikke blant de største, men Holst har et god grep om karakterene sine. De fleste av dem er veldig lette å like. De føles nærmest lys levende ut, og du føler virkelig med dem i både medgang og motgang.
Holst treffer de mange følelsene midt i blinken, enten det er sorg, frykt for å miste, eller kjærlighet. Følelser vi alle kan relatere oss til, unge som gamle.
Alle som leser feelgoodromaner vet at man gjør det for underholdningens og følelsenes skyld, og for å bli revet med av et drama som utspiller seg mellom mennesker. Men det er absolutt ingen grunn til ikke å innrømme at man leser romaner i denne sjangeren. Bøker som denne bringer nemlig glede, får deg til å smile, og gir deg et emosjonelt sus i kroppen.
"Himmelen er et sted på jorden" er lettlest, men vanskelig å legge fra seg. Det er definitivt en anbefalelsesverdig bok, især for fans av feelgoodsjangeren, men også for alle andre som liker en herlig historie med litt av hvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar