"Hvit som snø" av Salla Simukka

Hvit som snø
Salla Simukka
208 sider
Ungdomsbok
Oversetter: Merethe Eidstø
Gyldendal
2014

Salla Simukka (født 1981) er finsk og forfatter av flere bøker for ungdom, oversetter av både skuespill og skjønnlitteratur for ungdom og voksne, kritiker, og redaktør for et litteraturtidsskrift. I 2013 mottok hun den prestisjetunge Topeliusprisen.

"Hvit som snø" er andre del i en finsk thriller-triologi som har tatt verden med storm, og der rettighetene er solgt til 47 land på rekordtid.

Den 17 år gamle Lumikki Andersson ønsker å komme seg bort fra alt. Hendelsene fra forrige vinter hjemsøker henne fremdeles og en kort ferie til Praha synes å være akkurat det legen anmoder.

Men kort tid etter at hun kommer til byen, møter hun en ung kvinne (ved navn Zelenka) som hevder å være Lumikkis halvsøster.

Det har alltid vært noe merkelig med Lumikkis familieforhold, og dermed begynner hun å vende seg til tanken om at Zelenka virkelig kan være halvsøsteren hennes.

Zelenka bor sammen med en gruppe mennesker som hun kaller familien sin, men egentlig tilhører disse en religiøs sekt.
Det viser seg at sekten er farligere enn Lumikki hadde kunnet forestille seg.

Og snart befinner både Lumikki og Zelenka seg i livsfare...

"Hvit som snø" er en bok som trollbinder sine lesere fra første til siste side.

Boken har en svært så unik hovedperson og handlingen er både spennende, mystisk og magisk.

Lumikki er en karakter som er svært interessant og forfriskende.
Hun er ikke naiv, og trenger sjeldent hjelp fra andre. Men tidvis virker hun noe klokere enn hennes alder skulle tilsi. 

Handlingen finner sted i Praha. Det er midt på sommeren og byen preges av en hetebølge.  

Mysteriet i boken er to-sidig. Er Zelenka virkelig hennes søster, og hva er det som egentlig foregår den i religiøse sekten?

Forfatter Salla Simukka skriver på et særdeles underholdende vis, og jeg likte måtene hun skildret både lokasjonene og selve handlingen på.
I "Hvit som snø" velger hun for øvrig å fokusere mer på selve karakteren Lumikki, enn det som skjer rundt henne.

Det er også noen ubesvarte spørsmål ved bokens ende. Slik sikrer forfatteren at leserne ser lengselsfullt mot neste og avsluttende bok i denne triologien.

"Hvit som snø" er en spennende bok, men jeg syntes den kunne ha vært noe lengre enn kun 208 sider.

Likevel er dette en bok jeg absolutt vil anbefale, og jeg kan nesten ikke vente med å lese den siste boken i denne finske thriller-triologien.

"Rød som blod" av Salla Simukka

Rød som blod
Salla Simukka
Ungdomsbok
248 sider
Oversetter: Merethe Eidstø Kristiansen
Gyldendal
2014

Salla Simukka (født 1981) er finsk og forfatter av flere bøker for ungdom, oversetter av både skuespill og skjønnlitteratur for ungdom og voksne, kritiker, og redaktør for et litteraturtidsskrift. I 2013 mottok hun den prestisjetunge Topeliusprisen.

"Rød som blod" er første del i en finsk thriller-triologi som har tatt verden med storm, og der rettighetene er solgt til 47 land på rekordtid.

Triologien tar utgangspunkt i eventyret om Snøhvit, og ikke overraskende heter oppfølgerne: "Hvit som snø" og "Svart som ibenholt". 

"Rød som blod" er en spennende roman for ungdom, med referanser til et repertoar av eventyr, der det mest merkbare er Snøhvit.

Handlingen finner sted vinterstid i den finske byen Tammerfors. Det er den kaldeste vinteren på lang tid, og byens gater er hvite av frost.

Den 17 år gamle Lumikki Andersson bor på hybel alene, langt unna sine foreldre og en fortid som hun har lagt bak seg. Hun er elev ved en prestisjefylt videregående skole, kunstfaglig linje.
Lumikki er særdeles fokusert på skolearbeidet, med mål om å bli uteksaminert.

Hun holder på med sitt, og ligger unna det som ikke har med henne å gjøre. Derfor ignorerer hun de ulike klikkene, alt sladderet, og gjengene til skolens mest populære elever.

Men når hun finner vaskede femhundre-euro-sedler hengende til tørk på skolens mørkerom, forandrer alt seg. Det viser seg at tre medelever har fått tak i plastposer som inneholder blodstenkte pengesedler, og snart vikles hun inn i en verden der korrupte politimenn, mafia og narkotika er hovedingrediensene.

Hovedpersonen Lumikki er en selvstendig og svært så moden tenåring med en fortid som er innhyllet i mystikk og mørke. Hun er både ressurssterk og flink, men en enstøing.
Faktisk minnet hun meg litt om Lisbeth Salander, fra bøkene til Stieg Larsson.

Historien er både spennende og engasjerende, og utgjør en god blanding av krim, thriller og mystikk.

Dette er ikke en spesielt lang bok, men hvert kapittel er briljant skrevet, og kombinerer både intriger, svik, fare og frykt.

"Rød som bod" byr på en rekke hemmeligheter som gradvis blir avslørt. Likevel holder forfatteren noe tilbake. Dette vil nok, forhåpentlig, bli besvart i løpet av triologien.

Både plott og karakterer er av ypperste klasse. Og forfatteren pensler på med vakre beskrivelser av det finske landskapet, samtidig som hun gir leserne en spennende historie som hverken holder tilbake for mord eller skandaler.

Boken ga i hvert fall meg en meget fornøyelig leseopplevelse, og nå kan jeg nesten ikke vente med å lese mer av denne svært så talentfulle forfatteren.

Anbefales!

"Du og jeg ved daggry" av Sanne Munk Jensen & Glenn Ringtved

Du og jeg ved daggry
Sanne Munk Jensen & Glenn Ringtved
Ungdomsroman
304 sider
Oversatt av Kyrre Andreassen
Gyldendal
2014

Sanne Munk Jensen (f. 1979) er en dansk forfatter og manusforfatter fra Skagen. Hun studerte nordisk språk, litteratur og medievitenskap ved Aarhus universitet. Hun har skrevet flere ungdomsbøker, og fått flere priser for disse, deriblant ORLA-prisen for En dag skinner solen også på en hunds røv i 2007. Hun jobber også som filmmanusforfatter. Munk Jensen bor i dag i Vesterbro med sine to barn.

Glenn Ringtved (f. 1968) er en dansk forfatter fra Hjørring. Han debuterte som forfatter i 1995, og har siden skrevet mer en tretti bøker for barn og unge, og har blant annet blitt nominert til ORLA-prisen to ganger for bøker i Dreamteam-serien sin. Han mottok også Skriver-prisen for En god dreng i 2013. Du og jeg ved daggry ble belønnet med Kulturministeriets Forfatterpris. Han har to barn med sin kone Berit, som han møtte i 1988.


Louise og Liam elsker hverandre høyt. Så høyt at de villige til å dø for hverandre. Men det er ikke bare kjærligheten som driver dem så langt. Alt det flotte og magiske som de en gang hadde sammen, har nemlig blitt fullstendig ødelagt av tøffe ytre omstendigheter. Og det er ingen vei tilbake. Dermed hopper de ut fra Limfjordsbroen bundet i hverandre med et sett håndjern, slik at ingenting kan skille dem. "Fra nå av er det bare du og jeg." som Liam sier rett før de hopper.

"Du og jeg ved daggry" begynner med at likene av to unge mennesker, som er lenket sammen med håndjern, trekkes opp av Limfjorden. De to er bokens hovedpersoner. Det er Louise på 17 år, og Liam på 19.

Den sytten år gamle forstadsjenta Louise, lever et nokså konformt og trygt liv med sine foreldre i et av Ålborgs bedre strøk, Hasseris.
Men alt forandrer seg den dagen hun møter Liam.

Liam er en mer uvøren type enn henne. Dessuten har han en irsk far.
Louise faller pladask, og blir dypt og inderlig forelsket i han.

Gjennom Liam endres Louises perspektiv på verden, og ikke minst på seg selv. Hun holder seg borte fra den videregående skolen hvor hun til nå har vært elev. Hun ser foreldrene stadig mer sjeldent, og sakte men sikkert begynner hun å oppdage en ny verden; Aalborgs underverden. Denne er preget av vold, betente relasjoner og narkotika.

Liam begynner å deale stoff med kameraten Jeppe. Og dette er begynnelsen på slutten. Den slutt, som leserne blir kjent med fra starten av.

Boken forteller en godt skrevet, gripende og modig historie som kryper inn under huden på leseren.
Historien som fortelles er delt inn i to handlingsforløp. Disse fortelles parallelt. Det ene tar for seg Louises liv fra den tiden hun møter Liam til de sammen begår selvmord.
Det andre fokuserer på Louise og Liams familie og venner, og hvordan de prøver å finne noe mening i det som har skjedd.
I begge handlingsforløpene er Louise fortelleren.

"Du og jeg ved daggry" tar opp noen ganske tunge tema, som narkotika misbruk, vold, voldtekt og selvmord.
Historien er vakker og original, men samtidig svært grusom.

Dessuten er dette en bok som krever leserens oppmerksomhet fra første til siste side.
Men, til tross for det dystre, er det også en del fine øyeblikk i boken.

Språket er også svært bra. Det er både sammenhengende og flytende, og på ingen som helst måte kunne jeg fornemme at boken var skrevet av to forfattere.

Forfatterne romantiserer ikke selvmord, men legger i stedet forholdene til rette for samtale og lærdom. Det synes jeg er et fint utgangspunkt.
Jeg mener derfor at både ungdom og foreldre kan lære mye av å lese denne boken. Men jeg synes ikke at boken egner seg for de under 15 år.

"Du og jeg ved daggry" er nemlig en særdeles tøff bok. Antakelig er dette den hardeste boken for ungdom jeg har lest. Ikke bare på grunn av selvmordet, men også hovedpersonenes vei dit.

Uansett, er dette er en ganske enestående bok, og en bok jeg garantert ikke kommer til å glemme med det aller første.

"Du og jeg ved daggry" er definitivt anbefalelsesverdig, men som nevnt; under visse forutsetninger.

"Livet med Dolly Wilde" av Caitlin Moran

Livet med Dolly Wilde
Caitlin Moran
Roman
368 sider
Oversatt fra engelsk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal
2014

Caitlin Moran (f. 1975) er en av Storbritannias mest populære journalister og tv-personligheter. Hennes forrige bok "Kunsten å være kvinne" er blitt en kultbok og en bestselger i mange land.

Hun begeistret en hel verden med "Kunsten å være kvinne". Caitlin Morans nye bok, "Livet med Dolly Wilde", er en varm og morsom roman om å bli voksen - om hvor fantastisk spennende det er å oppdage hvem du er i ferd med å bli.

Det er 1990. Den fjorten år gamle Johanna Morrigan vokser opp i byen Wolverhampton i England.

Familien hennes er ikke spesielt rike, snarere tvert imot (foreldrene lever på trygd). Dessuten har faren problemer med alkohol, mens moren sliter med depresjon.
Og hvis ikke det var ille nok, så er Johanna jomfru.

I et forsøk på å hjelpe familien (ved å jobbe som rengjøringshjelp), blir hun så grundig ydmyket at hun bestemmer seg for at hun ikke lenger vil være Johanna. Hun gjenoppfinner seg selv som Dolly Wilde.

"Det er det jeg vil bli: en kvinne jeg selv har skapt. Jeg vil mane meg fram ved hjelp av alt det heftige og glitrende jeg kan finne. Jeg vil bli min egen skaper. Jeg vil unnfange meg selv."

Og det er nettopp det hun gjør. Når hun har fylt 16 år, lever Dolly et hardt liv som frilans musikkjournalist  - veldig sex, drugs, and rock ‘n’ roll aktig. Og det, bokstavelig talt.

Hun har nemlig mye sex, røyker, tar mye stoff, og alt gjør hun samtidig med at hun skriver bitende vurderinger av ulike band.
Hun er både vittig og morsom, og alt hun trodde at hun ønsket å være, eller er hun det?

"Livet med Dolly Wilde" er Caitlin Morans første bok for unge voksne, og det er en morsom, litt trøblete og empatisk roman. Faktisk er den på grensen til genial.
Den fanger nemlig på utmerket vis opp hva det vil si å være en tenåringsjente, selv om den dekker et spekter av emner som de fleste tenåringsjenter (heldigvis) aldri får oppleve.
Men man trenger hverken å være eller å ha vært en tenåringsjente for å ha utbytte av boken og kunne kjenne igjen de rå følelsene som Johanna erfarer.

For selv om Johanna er en unik jente, er det hun opplever av universell karakter.

Jeg lot meg overraske over tilgjengeligheten i Johannas historie.
Og selv om "Livet med Dolly Wilde" ikke vil falle i smak hos alle lesere, er det likevel en bok med såpass mange fasetter at flere vil komme til å sette pris på den.

Boken er dessuten hysterisk morsom, men den er så mye mer enn som så. Den handler om å spille en rolle, om lengsel, og om å vokse opp i en ubemidlet familie, og ikke minst om å finne seg selv.

For øvrig har handlingen en fin balanse mellom absurditet og alvorlighetsgrad.

Jeg likte "Livet med Dolly Wilde" svært godt, og jeg synes at forfatteren har truffet spikeren på hodet når hun skildrer hvordan det er å tre inn i de voksnes rekker.

Dette er en bok som både underholder og lærer deg noe.

Anbefales!

"Esmeraldagåten" av Jørn Lier Horst

Esmeraldagåten
Jørn Lier Horst
148 sider
Barnebok, 10-12 år
Kagge Forlag
2014

Bok nummer 6 i CLUE-serien!

 

Clue er engelsk og betyr ledetråd, spor for å løse en gåte. I tillegg er CLUE satt sammen av forbokstavene til hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon.

 

Kjære barn!

 

Nå er det jul, 17. mai og bursdag på en gang tenker jeg. Hvorfor? Jo, bok nr. 6 i Jørn Lier Horst sin CLUE-serie, har kommet ut. Jeg vet at dere allerede har lest kapittel 1 og vet at den heter "Esmeraldagåten".

 

Nå har jeg lest den også, og det er etter min mening, en av de skumleste Clue-bøkene jeg har lest.

Men, du verden, ikke bli redde. Og den er veldig godt skrevet. Som dere vet, ligger det en fjellside bak pensjonat Perlen. Og i denne Fjellsiden ligger det tre gruvesjakter, hvor den dypeste av de, heter: Esmeraldagruven. Og det er veldig lenge siden den har vært i bruk.

 

Men, en dag finner, Cecilia, Leo, Une og Egon spor etter den store gruveulykken. De finner svartkrutt og flere kasser med gamle dynamittgubber. De fatter mot, og bestemmer seg for å finne ut hva det er som skjer. Men, de velger å vente til nattemørket faller på. Det blir veldig skummelt, fordi de finner spor etter at folk nylig har vært der. Kan det være at den gamle gruven skjuler hemmeligheter som ikke er ment å tåle dagens lys?

 

Det ligger jo også et dykkerskip for tiden i Skutebukta. Dette dykkerskipet er leid inn for å finne ut hva som hendte med frakteskipet som i 1886 gikk ned, ute ved Steinholmen.

 

Firkløveret bestemmer seg for å undersøke gruven nærmere dagen etter.

 

"Esmeraldagåten" er spennende, men litt skummelt også. Derfor har politietterforskeren og forfatteren av boken, Jørn Lier Horst, anbefalt at vi ikke skal lese den før vi er 10 år gamle.

"Lykkeravnene" av Paul Durham

Lykkeravnene
Paul Durham
Fantasy/Ungdom
412 sider
Oversatt av Jan Chr. Næss
Aschehoug
2014

"Lykkeravnene" er Paul Durhams debutbok. Durham er utdannet jurist og bor i New Hampshire, USA, sammen med sin kone, sine to døtre og et digert, hårete beist som den lokale dyrebeskyttelsen påsto var en katt. Han har innredet en skrivestue i et tidligere hønsehus og har alltid en lite porselensfrosk i lommen som visstnok skal bringe lykke.

"Lykkeravnene" er første bok i en fantasytriologi om Siv og vennene hennes, Folly og Kasper.

Dette er en spenningsfylt bok, og den gjorde meg hektet meg fra den aller første siden. Selve historien finner sted i et land hvor det er merkelige skapninger, og hvor ingen kan føle seg helt trygge.

Hovedpersonen Siv, er en 11 år gammel eventyrlysten jente. Hun bor i en liten landsby som heter Svartlågsbyen. Byen ligger nær et myrlendt landskap hvor de skremmende myrslaskene lurer.

De andre hovedpersonene er Sivs mor, Ebba, og de to bestevennene hennes, Kasper og Folly Flod. Dessuten stifter vi bekjentskap med en merkelig person som egentlig ingen vet noe særlig om.

Siv har vokst opp med historier om Myrslasker og Lykkeravner - farlige monstre og beryktede røvere. En gang herjet monstrene i landsbyen, drepte mennesker og lagde smykker av føttene til de døde. Monstrene forsvant på mystisk vis. Det gjorde også de fredløse Lykkeravnene. Er historiene sanne eller bare oppdiktet? Og hvorfor straffes alle som snakker om Lykkeravnene? Når merkelige ting begynner å skje, tror Siv at monstrene er tilbake. Hun dukker ned i landsbyens labyrint av mørke hemmeligheter, lover og løgner. Hun skal avsløre sannheten om hvem som er helter og hvem som er skurker.

"Lykkeravnene" forteller i utgangspunktet en historie om Siv og hennes forsøk på å finne ut av hvem disse Lykkeravnene er.

Plottet er både mørkt, uforutsigbart og originalt. Og historien er full av fantastiske lokasjoner med omtrent like fantastiske navn. Dessuten er det hele svært så underholdene.

Hovedpersonen, den 11 år gamle jenta Siv Kvede, er full av karakter og sjarm, og hun har alltid en overraskelse liggende på lur for oss lesere. Jeg likte også familien og vennene hennes godt, og jeg syntes at forfatteren skildret dem på utmerket vis. Alle karakterene hadde sine egne og helt unike personligheter.

"Lykkeravnene" er en meget god fantasy roman, med levende skildringer og flotte karakterer. Historien er en fin blanding av spenning og humor.
En voksen leser vil nok stusse over visse elementer som f.eks. myrslaskenes vaner med å lage smykker av føttene til sine ofre, men jeg syntes ikke at boken ble for mørk for dens tiltenkte målgruppe.

Selv om dette er en bok som fint står på egne ben, er jeg henrykt over å høre at dette er del en av en kommende trilogi.

"Lykkeravnene" er en særdeles imponerende debut, og jeg har ingen problemer med anbefale den.
Og for de som liker en god historie, som både er litt skummel og svært så fantasifull, vil denne boken garantert falle i smak.

"Maorienes sang" av Sarah Lark

Maorienes sang
Sarah Lark
Roman
702 sider
Oversatt av Ute Neumann
Bazar Forlag
2014

Sarah Lark (f. 1958) er et pseudonym for en tysk forfatter bosatt i Spania. I flere år jobbet hun som guide i New Zealand, noe som resulterte i triologien om Gwen og Helen og deres etterfølgere. Serien ble en stor suksess, og bøkene har ligget på tyske og spanske bestselgerlister i månedsvis. Bare i Tyskland har bøkene solgt i millionopplag. Også i Norge inntok den første boken bestselgerlistene. Hun oppdaget sin kjærlighet til New Zealand i ung alder og har siden følt en sterk tiltrekning til det spektakulære landskapet.
Under sitt virkelige navn har Sarah Lark skrevet flere prisvinnende bøker om hester, og en av dem ble nominert til den prestisjefylte tyske ungdomsbokprisen.

"Maorienes sang" er en frittstående oppfølger til "Den lange, hvite skyens land" - en uforglemmelig familiesaga fra det eksotiske New Zealand.


Året er 1893 og New Zealands befolkning fortsetter å vokse ettersom innvandrere strømmer til landet.

Helen O'Keefe og Gwyniera Warden er de to hovedkarakterene i "Den lange, hvite skyens land". I "Maorienes sang" er det barnebarna som får utfoldet seg.

Kura Maro-Tini er Gwynieras barnebarn. Hun er halvt maori.
Elaine er Helens barnebarn.
De to er kusiner. Men bortsett fra det, er båndene dem i mellom nærmest ikke-eksisterende.

Kura er nemlig i besittelse av en sjelden og eksotisk skjønnhet som trollbinder de fleste unge menn.
Denne beskrivelsen passer ikke så godt med den rødhårede, temperamentsfulle og kanskje mer åndelige kusinen, Elaine.

New Zealand er et land som tiltrekker seg alle som søker lykken. Blant dem er den unge og kjekke William Martyn. Han er av irsk landadel og skiller seg ut blant gulljegerne. Elaine blir forelsket i ham, og Will virker ikke avvisende.

Men når Kura kommer på besøk, går ting fra vondt til verre. Han blir nemlig trollbundet av Kuras skjønnhet.

Rivaliseringen mellom de to kusinene setter i gang en kjede av begivenheter som setter dem begge på prøve.

For øvrig er ikke Kura bare i besittelse av en stor skjønnhet. Hun er også et stort musikalsk talent, og drømmer om å bli en berømt klassisk sangerinne. Men hun er både bortskjemt og forfengelig. Til nå har Kura brukt sin eksotiske skjønnhet til å fange de mennene hun vil, og for å fremme sine egne egoistiske ønsker.

Elaine O'Keefe er derimot den rake motsetningen til sin mer hovmodige kusine. Hun er en rødhåret skjønnhet, og livlig som bestemoren, Gwyniera. Elaines lidenskaper er det spektakulære landskapet, hester og hunder.
Hun er ung, livlig og lidenskapelig, og mer av alt ønsker hun å komme seg ut av Kuras skygge og skinne på egen hånd.

Nok en gang Sarah Lark har skrevet en svært engasjerende bok om de to familiene Warden og O'Keefe.

Den første boken i serien, "Den lange, hvite skyens land", spente over en nokså lang periode. Denne tar derimot for seg et par år.

Selv om historien er jordnær, er den likevel spennende. Den gir livslyst, og den er lærerrik.

Jeg lot meg fascinere av eventyrene til de to hovedkarakterene, Kura og Elaine. Begge to rammes av slit og tragedier, noe som lærer dem å se ting i et nytt perspektiv.

Selv om de to unge kvinnene tar høyst ulike valg, og således beveger seg på to vidt forskjellige veier, evner de likevel å støte på hverandre, både på de mest usannsynlige steder og under de mest usannsynlige omstendigheter.

"Maorienes sang" er en svært fengslende bok. Forfatteren skriver godt og hun pensler på med særdeles gode naturskildringer.
Dessuten gir hun et levende bilde av karakterene. De er alle like troverdige, som de er tredimensjonale.

Jeg ser definitivt frem til neste bok i serien.

Anbefales!