"Stalker" av Lars Kepler

Stalker
Lars Kepler
Krim
556 sider
Oversatt av Henning J. Gundersen
Cappelen Damm
2014

Lars Kepler er pseudonym for Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril. Sammen har de skrevet fem bøker med kriminaletterforsker Joona Linna i hovedrollen. Den første boken i serien, "Hypnotisøren", har solgt over en halv million eksemplarer bare i Sverige, og er solgt til 40 land.

For ni år siden ble presten Rocky Kyrklund dømt til rettspsykiatrisk behandling for et brutalt mord. Selv han husker ingenting. En alvorlig ulykke har gitt han kroniske problemer med hukommelsen.
Den samme sommeren som han reintegreres i samfunnet, sender noen en filmklipp som viser en kvinne i et vindu til politiet. Neste dag blir kvinnen funnet død i sitt hjem som følge av brutale knivstikk.
Og det er ikke bare den bestialske volden som minner om Rocky kyrkelunds gamle mord.
Et nytt filmklipp kommer til politiet. Ingen forstår hva som er i ferd med å skje, og Joona Linna har vært savnet i mer enn et år. De fleste tror at han er død. Nesten alle....

Saga Bauer derimot vet at det ikke er slik. Hun er sikker på at han holder seg skjult sammen med kona og datteren.

Når hun endelig finner bevis på at Jurek Walter er død (mannen som ønsket livet av både Joona og familien), drar hun for å finne Joona.
Ikke lenge etterpå returnerer han til Stockholm.

Til å begynne med er Joona en skygge av seg selv. Han er avmagret og bruker stokk.

Han blir umiddelbart involvert i den pågående saken, men får en mer perifer rolle i etterforskningen. Likevel klarer ikke Joona å holde seg unna - spesielt ikke når han ser at etterforskningen beveger seg i feil retning.

Han får hjelp av sin gamle venn (fra den første boken "Hypnotisøren") psykiateren Erik Maria Bark, med å oppklare Stalker saken. Men flere av bevisene peker faktisk på Erik som gjerningsmann...

Nå gjelder det bare å fakke stalkeren som myrder kvinner på brutalt vis.

I "Stalker" blir leseren invitert inn i et univers som kan være vanskelig å forestille seg. Vi blir presentert for stalkingens stygge ansikt i alle dets fasetter. Beskrivelsen av det kvinnene føler av å være overvåket og frykten som følger med, er svært godt beskrevet i boken.

Etter fire bøker har jeg tungt investert i karakterene i Keplers univers. Jeg synes at Joona Linna er langt mer beundringsverdig nå som jeg kjenner ham mer enn etter den første boken.
Det er for øvrig synd at Saga Bauer ikke har en større opptreden i "Stalker", men kanskje i neste bok.
Hypnotisøren Erik Maria Bark er også en av hovedpersonene.

Boken levde definitivt opp til mine forventninger, og er en vel så god bok, om ikke bedre enn fjorårets "Sandmannen".

Og på sedvanlig vis når Kepler skriver bøker, innehar historien et høyt tempo med korte kapitler, noe som jeg faktisk setter pris på.
Her er det ikke noe annet enn fart, spenning og action i høysetet.

"Stalker" forteller en neglebitende historie fra første- til siste side.
Det er dessuten vanskelig å legge denne boken fra seg. Men det er også enkelte partier av den hvor det kan være svært så vanskelig å bla om til neste side. Så skummel er den!

Til tross for mine høye forventninger til boken ble jeg ikke skuffet.
Og jeg har ingen som helst problemer med å anbefale den til andre, kanskje som en julegave.

Nå er det uansett bare å gjøre seg klar for den evige lengselen etter forfatter parets neste bok.

"Adventsdrapene" av Alastair Gunn

Adventsdrapene
Alastair Gunn
Krim
450 sider
Oversatt av Arve Torkelsen
Juritzen
2014

Alastair Gunn (f. 1975) er en erfaren britisk journalist. Dette er hans debutroman og den første boken i en ny serie om politibetjent Antonia Hawkins. Gunn bor i England med sin forlovede.

Tre uker før julaften, søndag kl. 13, blir en kvinne druknet i badekaret sitt. En uke senere, søndag kl. 13, blir en kvinne brutalt slått i hjel. En ny uke, et nytt mord.

Først trodde de det var tilfeldig. Så, en uke før jul, skjønner de at de tre adventsdrapene har et felles kjennemerke. Nå som de vet det bare er én morder, blir spørsmålet - hvem er neste offer?
Mens panikken sprer seg i Londons grå og snøfylte gater, må førstebetjent Antonia Hawkins lede sin aller første mordetterforskning. Hun kan bare gjette seg til motivene til den kaldblodige, men forsiktige morderen, inntil neste lik blir funnet, søndag, kl. 13...

Frykten er til å ta og føle på; alle blir mistenkte og potensielle ofre i politiets intense jakt på morderen som kaller seg Nemesis.

"Adventsdrapene" er den første boken i serien om politiførstebetjent Antonia Hawkins.

Dette er en lettlest, handlingsmettet bok med forholdsvis korte kapitler, hvor forfatteren har lyktes med å holde sine lesere engasjerte fra aller første side.
Og selv om dette er britisk bok med en solid realisert britisk setting, er den faktisk på mange måter beslektet med flere amerikanske thrillere.

Jeg likte "Adventsdrapene" svært godt. Den innehar et spennende plot og er velskrevet, noe som lover godt med tanke på kommende bøker fra denne debutforfatteren. 

Karakterene er både troverdige og tredimensjonale.
De fleste av dem er dessuten interessante og godt beskrevet, selv om det var et par jeg ble en smule forvirret av.

Antonia Hawkins er en overbevisende hovedperson, med nok feil til å være troverdig, og feilbarlig nok til å være interessant.
Hun er en karrierekvinne uten å være kald og sårbar uten å måtte bli reddet. Hun er også et godt eksempel på en kvinnelig leder som er svært godt beskrevet av en mannlig forfatter.
Alt i alt er Hawkins en heltinne det er vanskelig å ikke like eller heie på.

Det var dessuten artig å lese om de ulike relasjonene mellom Hawkins og hennes kolleger, selv om ikke alle var like veldefinerte.

På kløktig vis har forfatteren bygget opp spenningen igjennom hele boken. Han har også vært flink til å skifte perspektiv mellom kriminalpolitiet, morderen og utdrag fra hans fortid - som gir leseren et bilde av hva som driver han, noe som igjen gir en idé av det som foregår i hodet hans når han begår de forferdelige ugjerningene.

Avslutningen er for øvrig strålende og den binder de løse trådene sammen på både tilfredsstillende- og fullstendig vis.

Handlingsforløpet er både fartsfylt og uforutsigbart. Og det var sannelig ikke enkelt å legge denne boken i fra seg.
Jeg hadde til å begynne med en liten anelse om hvem morderen kunne være, men jeg ble såpass i tvil etter hvert at jeg mot slutten ikke lenger var sikker. Forfatteren fikk meg med andre ord til å stadig måtte gjette. 

Hvis du er på jakt etter en gripende og skummel, fartsfylt bladvender som vil holde deg på pinebenken helt til drapsmannens identitet er avslørt, er dette en bok for deg.

Jeg kommer garantert til å være interessert i å lese de andre bøkene i denne serien, når de etter hvert utgis.

Totalt sett er "Adventsdrapene" en velskrevet og underholdene bok. Og en bok jeg så absolutt vil anbefale, kanskje spesielt for de med en viss forkjærlighet for krim.

"Og hjertet mitt bare" av Elen Betanzo

Og hjertet mitt bare
Elen Betanzo
Ungdomsbok
162 sider
Gyldendal
2014

Elen Betanzo (f. 1984) kommer fra Stavanger, men bor i Oslo. Hun debuterte i 2008 med romanen "Å skrive kjærlighetsbrev". Boken ble nominert til en av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur samme året, og er utgitt i Sverige. Siden har hun skrevet flere bøker for barn og ungdom, og er nå ute med sin femte utgivelse, ungdomsromanen "Og hjertet mitt bare".

Utgivelser:
Og hjertet mitt bare (2014)
Blackout (2012)
Si det! (2010)
Jonas møter Anton apekatt (2010)
Å skrive kjærlighetsbrev (2008)

Det er sommerferie og den 15 år gamle Stavanger jenta Emma får oppleve den store kjærligheten for aller første gang.
Den utkårede heter Hester Johnson. Han er to år eldre enn henne og han er halvt amerikansk.

Men når sommeren er over, drar Hester tilbake til USA. Han skal studere i San Francisco og bo hos faren sin. Skoleplassen fikk han allerede i mars, og det var en bra skole som han ikke kunne si nei til.

For Emma blir dette særdeles tungt å svelge.

Hun begynner i tiende klasse, men det dype savnet etter Hester gjør at det siste året på ungdomsskolen ikke helt blir som hun hadde regnet med.
Emma har kjærlighetssorg. Hun mister fokuset på alt annet, og i den fortvilte situasjonen tar hun en rekke dumme valg.

Etter hvert møter Emma mange nye gutter. Men det er ingen som kan erstatte Hester.
Hvordan skal hun klare å komme over han?

Kommer Hester til å glemme henne, eller sitter han på den andre siden av havet og tenker like mye på henne som hun på ham?

"Og hjertet mitt bare" er en sterk og tankevekkende bok for ungdom.
Forfatteren skriver på godt og forståelig vis, og hennes språkdrakt bærer preg av både sammenheng og flyt.

Persongalleriet er tegnet med interessevekkende omhu av forfatteren som tydelig vet mye om sårbarhet og sjenanse, seksuell spenning, konfliktfylte relasjoner, personlig utvikling, grensesetting og behovene som rører seg i jenter og gutter i tenårene.

Særlig tegner hun et levende bilde av hovedkarakteren Emma.
Emma som hele tiden blir utfordret på hvem hun egentlig er, og hennes selvbilde må dermed stadig revideres.

Leseren får med andre ord et godt innblikk i hvor komplisert og hormonfylt et tenåringsliv kan være, der identitet og tilhørighet er viktige stikkord.

Boken er dessuten lettlest og det er få dødpunkter i handlingsforløpet. Altså rives leseren fort med.
Selve handlingen er lagt til Stavanger.

Jeg synes at "Og hjertet mitt bare" er en svært god ungdomsbok. Kanskje først og fremst fordi den gir en detaljert skildring av følelseslivet til en tenåring, men også fordi den innehar en god, realistisk og lærerik historie.

Anbefales!

"Vinterfolket" av Jennifer McMahon

Vinterfolket
Jennifer McMahon
Thriller
344 sider
Oversatt av Kirsti Øvergaard, MNO
Bazar Forlag
2014

Jennifer McMahon (f. 1968) jobbet som husmaler, gårdsarbeider, påskehare, pizzabud og rådgiver for voksne og barn med psykisk sykdom før hun ble forfatter på heltid. "Vinterfolket" er hennes første bok på norsk. Hun har tidligere skrevet blant annet "Promise Not to Tell", "The Island of Lost Girls", "Don't Breathe a Word" og "The One I Left Behind".

Ingenting er helt som det ser ut til i det idylliske vinterlandskapet i Vermont. Og i den lille landsbyen West Hall forsvinner innbyggere, på mystisk vis, med alarmerende høy frekvens.

Boken "Vinterfolket" forteller en historie om flere personer, men hovedsakelig om Sara Harrison Shea og Ruthie Washburne. De to er atskilt med hundre år, men det er noe som likevel binder dem som selv ikke tiden kan utslette.

Sara Harrison Shea elsker sin datter Gertie svært høyt. Når Gertie dør, står hun ødelagt tilbake. I desperasjon er hun

villig til å gjøre hva som helst, selv det utenkelige, bare for å tilbringe noen flere øyeblikk med sitt dyrebare barn. Men det hun gjør, setter i gang en kjedereaksjon av hendelser som ingen kunne ha forutsagt, og som vil forandre livet til mange og etterlate seg et merkbart fotavtrykk.

Bare måneder etter det tragiske dødsfallet til datteren blir Sara selv funnet drept bak huset sitt.

I nåtid, hundre år senere, bor alenemoren Alice Washburne og hennes to døtre, Ruthie (på 19 år) og Fawn i Saras hus.
De forsøker etter beste evne å få endene til å møtes ved å selge grønnsaker og egg på markedet. Alice selger også håndstrikkede sokker og luer der, og i husflidsbutikker og på messer rundt om i delstaten.
Men når hun sporløst forsvinner, legges det knapt merke til av noen, bortsett fra de to døtrene.
Når Ruthie og Fawn leter etter noe som kanskje kan gi dem et hint om hvor moren kan være, finner de Saras dagbok som ligger gjemt under noen gulvplanker på morens soverom.

Og snart går det opp for dem at fortid og nåtid er nært knyttet til hverandre.

Boken "Vinterfolket" forteller en historie via to tidsaspekter - nåtid og 1908. Historien veksler mellom disse, og mellom synspunktene til forskjellige karakterer. Jeg syntes forfatteren evnet å flette dette sammen på utmerket vis.

Forfatteren skriver dessuten atmosfærisk og svært så skremmende. Hun bruker kalde, harde ord for å fremkalle en følelse av tristhet og hensynsløshet av en brutal vinter.
Den verdenen hun beskriver er kald, hard, gold og dyster. Alle befinner seg nærmest i en slags overlevelsesmodus - dvs. å holde seg varme til våren.

Bokens hovedtematikk er de kraftige båndene som eksisterer mellom mor og barn, og hvilke gale gjerninger folk er i stand til når sorgen overvelder dem. Familiær hengivenhet er også et viktig tema.

"Vinterfolket" forteller en rørende historie om kjærlighet, død og sorg. Den er svært atmosfærisk, og kunne nærmest ha vært skrevet av Stephen King.

Boken får den som leser til å tenke over livet, og hvordan man bør verne om hvert øyeblikk av det, uansett omstendigheter.

Historien er nydelig, men skummel, og er en slags krysning mellom en spøkelses- og familie saga. Den er engasjerende (om enn ikke helt overbevisende).

"Vinterfolket" er likevel en god roman om viktige tema som kjærlighet, tap, og forpliktelse.
Og den etterlater seg et viktig spørsmål: Hvis man mister noen man har kjær, hva vil man ikke gjøre for en ekstra uke med dem?

"Roma-mysteriet" av Bjørn Sortland

Roma-mysteriet
Kunstdetektviene 15
Bjørn Sortland
Illustrert av Trond Bredesen
Barnebok, 8-12 år
173 sider
Piggsvin forlag
2014

Bjørn Sortland (1968) er født i Bergen, men vokste opp på Bømlo. Han debuterte som barnebokforfatter med "Det er ikkje natta" (1992), og han har siden skrevet over 40 bøker for barn og ungdom. Flere av bøkene handler om kunst, og han har ofte samarbeidet med kjente bildekunstnere og illustratører, som Lars Elling, Trond Bredesen og Hilde Kramer. Sortlands bøker er gitt ut i nærmere 20 land, og i 1996 vant han den prestisjetunge Deutscher Jugendliteraturpreis for den tyske oversettelsen av "Raudt, blått og litt gult" sammen med illustratøren Lars Elling. I 2011 fikk han Aschehougprisen for hele forfatterskapet.

Serien om Kunstdetektivene er blant Norges mest solgte barnebøker, med en trofast leserskare og en stabil plassering på bibliotekenes utlånstopp. Den har solgt nesten 350.000 eksemplarer og blitt oversatt til en rekke språk, blant annet tysk, fransk og spansk. Serien er også nylig lansert i Tyrkia.


"Roma-mysteriet" er den femtende boken i serien om Kunstdetektivene. Og som i de foregående fjorten bøkene, er det familien Bergvik (med den unge gutten David i spissen) som blir blandet inn i et nytt eventyr.

Superskurk Stig Svartvik sitter varetektsfengslet på Ringerike. Han ble tatt i Tromdheim (se "Trondheim-mysteriet"), og snart er han også dømt for alt som har skjedd siden han stakk av fra fengselet i Sydney. På meritt listen hans står bl.a. et titalls ran av kunst i millionklassen, kidnapping, drapstrusler og drapsforsøk.
Kona Else Svartvik sitter fengslet i Sydney.

Familien Bergvik befinner seg denne gangen i Roma. De er der i anledning onkel Williams 50-års dag, men også for å ha en avslappende ferie.

Foruten David, består familien av mamma, pappa, Thor og Sissel. Bergvik-ene er i følge dem selv, en høyst alminnelig familie fra Nordstrand i Oslo.

Tante Astrid (onkel Williams kone) har også blitt med dem til den evige stad. Hun elsker romertiden, og en av favorittfilmene hennes er Gladiator.  Dessuten er hun veldig glad i gåter og koder.

Én dag, etter en rundtur i Vatikanet, møter de onkel William. Men tante Astrid er ikke med han.
Hun skulle visstnok bare stikke innom en butikk etter frokost, og være tilbake en halvtime etterpå, men dukket aldri opp.

Onkel William er litt bekymret. Tante Astrid pleier nemlig alltid å være presis.

Snart dukker det opp en melding på mobilen til David. Den er fra tante Astrid!

Hun vil ha dem med på et lite rebusløp gjennom Romas gater.
Rebusløpet går over berømte plasser og forbi kjente severdigheter som Fontana di Trevi, Colosseum og Forum Romanum. Og alt virker både timet og tilrettelagt.
Familien gir seg i kast med oppgaven, selv om det murrer en viss skepsis blant gjengen, særlig hos onkel William.

Etter en stund blir de plukket opp av en lang, hvit limousin med sotede vinduer.
Sjåføren hevder at han har fått æren av å kjøre de dit hvor tante Astrid befinner seg.

De blir kjørt ut av sentrum, og inn i en slags borggård med høye murer rundt.

Der lar de seg geleide inn i et hus hvor de endelig får møte tante Astrid.

Men hun står inne i et glassbur. Og det strømmer vann opp gjennom en slags ventil i bunnen.
Hun har vann opp til knærne, og små fisker svømmer rundt henne. På et tidspunkt kommer glassburet til å bli fullt. Og siden føttene hennes er lenket fast, kommer hun seg ikke ut.

Det viser seg at det er Odd, Stig Svarteviks sønn som står bak det hele.
Han er bare en gutt, akkurat som David. Men Odd Svartevik har medhjelpere med seg, og de har maskingeværer.

Odd ønsker å avslutte det arbeidet faren hans begynte. Og det med stil.
Og han har fullt av overraskelser å by familien Svartevik på, bl.a. gladiator kamper. Og dersom de ikke vil spille etter hans noter, vil det gå både dem og ikke minst tante Astrid ille...
...og dermed er David på ny involvert i spennende og uhyggelige eventyr.

"Roma-mysteriet" er en meget god krimbok for barn.

Forfatteren skriver godt, og han er flink til å skildre både karakterer og miljøer. Han bruker heller ikke for vanskelige ord, slik at barna forstår.

Historien er også godt oppbygd, og den har et forholdsvis høyt spenningsnivå. Men det blir ikke alt for skremmende, selv om det underveis oppstår flere dramatiske situasjoner.

Boken er dessuten svært underholdene. Så den unge leser kommer garantert ikke til å kjede seg.

Forfatteren har i tillegg flettet inn elementer av humor i historien. Denne forsterkes av illustrasjonene, noe som er et stort pluss.

Karakterene er både fargerike og lett gjenkjennelige for målgruppen.

Historien er for øvrig flott illustrert av Trond Bredesen, og hans illustrasjoner gir en god visualisering av historien.

"Roma-mysteriet" er endog fullstappet med faktaopplysninger om kunst og geografi. Boken vil derfor fungere som en slags turguide for Roma.

I blant dukker det også opp små stjerner med henvisning til familien Bergviks tidligere turer.

Sortland har med "Roma-mysteriet" evnet å skrive en god spenningsbok for barn som gir leselyst.

Anbefales!

"Zara og dei - Gorillahjerne til middag" av Bjørn Sortland og Elisabeth Moseng

Zara og dei
- Gorillahjerne til middag
Bjørn Sortland og Elisabeth Moseng
Illustrasjoner og design: Elisabeth Moseng
Barnebok
Nynorsk
26 sider
Piggsvin forlag
2013

Bjørn Sortland (1968) er født i Bergen, men vokste opp på Bømlo. Han debuterte som barnebokforfatter med Det er ikkje natta (1992), og han har siden skrevet over 40 bøker for barn og
ungdom. Flere av bøkene handler om kunst, og han har ofte samarbeidet med kjente bildekunstnere og illustratører, som Lars Elling, Trond Bredesen og Hilde Kramer. Sortlands bøker er gitt ut i nærmere 20 land, og i 1996 vant han den prestisjetunge Deutscher Jugendliteraturpreis for den tyske oversettelsen av Raudt, blått og litt gult sammen med illustratøren Lars Elling. I 2011 fikk han Aschehougprisen for hele forfatterskapet.

Elisabeth Moseng (f. 1967) er en norsk illustratør. Hun har laget illustrasjoner for blant annet forlag, aviser, magasiner, design- og reklamebyråer.
Moseng har to års utdannelse ved AD-linja på Westerdal Reklameskole, samt en bachelor-grad fra Kingston

University i London. Hun har arbeidet med flere teknikker, deriblant akvarellmaling og grafiske teknikker. Illustrasjonene hennes inneholder ofte flater og mønstre, og motivene og figurene har et naivistisk, ekspressivt preg. Moseng er tilknyttet illustratør-fellesskapet "Illustratørene" i Oslo.

Zara og de, som egentlig er en litt merkelig familie, består av mamma Zylvelin, pappa Zveinung, lillebror Zakarias, og selvsagt storesøster Zara.
Alle i familien plages av en lett blødende nese. I følge forfatteren skyldes dette at de er zombier. Men det kommer ikke klart frem av historien.

Zara blør f.eks. neseblod når hun blir overrasket eller redd. Glad, lei seg, eller sint. Og hun kan ikke noe for det.

Dessuten bor de i en campingvogn.

Folk tror mye rart om den vesle familien. Noen tror at de både stjeler gryter og stekepanner, andre igjen tror at de stjeler små barn som de selger på et loppemarked i et annet land.
Derfor er det sjeldent at andre barn vil være med Zara og Zakarias hjem.

Men én dag blir Gyda med.
Og nettopp denne dagen, er det gorillahjerne til middag.

Men pappa Zveinung er en skikkelig tullebukk. Gorillahjernen er nemlig ikke annet enn en blomkål han skal lage suppe av. 

"Zara og dei" er en søt liten barnebok med trivelige karakterer og en svært så underholdende historie.

Boken tar forholdsvis kort tid å lese, så den vil passe perfekt i en lesestund for de helt små.

Den er også flott illustrert av Elisabeth Moseng. Illustrasjonene er enkle, fargerike og artige, og de gir en meget god visualisering av selve historien.

"Zara og dei - Gorillahjerne til middag" er en mystisk og litt spennende bok for de minste.

 

"Råta" av Siri Pettersen

Råta
Siri Pettersen
Fantasy
504 sider
Gyldendal
2014

Siri Pettersen (f. 1971) brakdebuterte i 2013 med "Odinsbarn", den første boken i triologien Ravneringene. Boken vant Fabelprisen 2014, og ble nominert til Bokhandlerprisen, Bokbloggerprisen og Kulturdepartementets debutantpris. Siri har bakgrunn som designer, og vant Sporingprisen som årets nykommer for tegneserien Anti-klimaks. Hun har røtter i Finnsnes, Trondheim og Oslo, men bor nå i Søgne. Du finner henne høyst sannsynlig på kaffebar i Kristiansand. I følge forfatterkolleger er hennes superkraft "megamotivasjon" - evnen til å få kreative sjeler til å føle seg geniale.

Dette er oppfølgeren til den kritikerroste fantasysuksessen "Odinsbarn". I "Råta" møter vi grådighet, dødsfrykt og hevn. Det er den andre av tre bøker om Hirka, i serien om Ravneringene – en original, helstøpt og velskrevet norsk fantasyserie for ungdom og unge voksne.
"Odinsbarn" slutter med at Hirka går gjennom portene til vår verden, og forlater Ymslanda.


Handlingen i "Råta" foregår med andre ord i vår verden.

Hirka, det halelause odinsbarnet, som vi stiftet bekjentskap med i forrige bok, har et håp om å finne familien sin og et sted å høre til. Men i menneskenes verden må hun kjempe for å overleve. Hun behersker ikke språket, og hun evner bare så vidt å gjøre seg forstått. Dessuten har hun ingen penger, eller noe som helst grep om det moderne liv.
Til sist finner hun ly i kirken i York (i England). Der får hun lov til å bistå presten med arbeidet. 

Men uhyggelige ting er i ferd med å skje. Uten å vite det, jages nemlig Hirka av en fryktet blind, en krigsherre som befinner seg i eksil.
For tusenvis av år siden ble han fanget av menneskene. Han sprer råta, og sakte men sikkert dreper han vår verden. Det han behøver er Hirka: Hun er nøkkelen til hans frihet og til å få gjenerobret Ymslanda.

Hirka finner ingen annen utvei enn å rømme fra kirken.

Flukten utløser et ras av hendelser, men heldigvis får Hirka hjelp fra uventet hold…

Historien fortsetter der "Odinsbarn" slapp.

Denne gangen møter Hirka en totalt ukjent og døende verden. Hun blir syk av hjemlengsel. Og om ikke det var nok, jages hun like mye i vår verden som hun ble i Ymslanda.

For meg virker det som at forfatteren i "Råta" har fokusert mer på selve karakteren Hirka, enn på det som skjer rundt henne. For boken handler egentlig om hvem Hirka er, og om kraften til å overvinne råta.

Av og til går det kanskje litt fort i svingene. I hvert fall så fort at vår heltinne på kort tid befinner seg på såpass ulike steder som England, Venezia og Stockholm. Det er derfor ikke alltid like enkelt å følge med på hvor hun til enhver tid befinner seg.

Likevel er "Råta" en svært god bok, der historien som fortelles både er spennende og underholdende. Handlingsforløpet er dessuten lite forutsigbart, og det skjer nærmest uventede ting hele tiden. Og Hirkas jakt på hvem hun er ser aldri ut til å stoppe opp...

Selve historien foregår i en fremtid der verden slik vi i dag kjenner den, er i ferd med å dø.

Hovedpersonen, Hirka, kommer fra en verden som ikke er like utviklet som vår. Og hun legger derfor umiddelbart merke til de store forskjellene. Bl.a. lar hun seg i negativ grad påvirke av den dårlige luftkvalitetet og alt støy.

Dermed evner forfatteren det kunststykket å la samfunnskritiske spørsmål gli uproblematisk inn i handlingen. Dette synes jeg er veldig bra.
Jeg synes det er imponerende at forfatteren tar for seg den slags tematikk i en fantasy roman. Om enn på subtilt vis, er det likevel flott at hun fletter inn samfunnskritikk i boken, og således bevisstgjør den unge leseren.

"Råta" er en særdeles godt skrevet ungdomsroman i sjangeren fantasy, og definitivt en verdig oppfølger til "Odinsbarn". Som leser blir man dratt inn i handlingen allerede fra første side. Og der blir man (til aller siste side). Her er det nemlig både underholdning, spenning og virkelighetsflukt nok til å hekte fast leseren.

Dessuten bærer boken preg av en rik språkdrakt. Forfatteren har en mektig god penn og en enestående evne til å tilgjengeliggjøre historien.

Hun etterlater også noen ubesvarte spørsmål ved bokens ende. Så nå kan jeg nesten ikke vente med å lese hva som kommer til å skje med Hirka Halelaus i triologiens tredje og siste bok.

"Råta" er en god og anbefalelsesverdig bok, kanskje spesielt for ungdom og andre lesere med en viss forkjærlighet for fantasy. Dessuten egner boken seg like godt for gutter som jenter.

Og som sin forgjenger er boken intet annet enn et spenstig og originalt bidrag til norsk fantasy!


Les min anmeldelse av "Odinsbarn" her:
http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/07/odinsbarn-av-siri-pettersen.html