"Vinterfolket" av Jennifer McMahon

Vinterfolket
Jennifer McMahon
Thriller
344 sider
Oversatt av Kirsti Øvergaard, MNO
Bazar Forlag
2014

Jennifer McMahon (f. 1968) jobbet som husmaler, gårdsarbeider, påskehare, pizzabud og rådgiver for voksne og barn med psykisk sykdom før hun ble forfatter på heltid. "Vinterfolket" er hennes første bok på norsk. Hun har tidligere skrevet blant annet "Promise Not to Tell", "The Island of Lost Girls", "Don't Breathe a Word" og "The One I Left Behind".

Ingenting er helt som det ser ut til i det idylliske vinterlandskapet i Vermont. Og i den lille landsbyen West Hall forsvinner innbyggere, på mystisk vis, med alarmerende høy frekvens.

Boken "Vinterfolket" forteller en historie om flere personer, men hovedsakelig om Sara Harrison Shea og Ruthie Washburne. De to er atskilt med hundre år, men det er noe som likevel binder dem som selv ikke tiden kan utslette.

Sara Harrison Shea elsker sin datter Gertie svært høyt. Når Gertie dør, står hun ødelagt tilbake. I desperasjon er hun

villig til å gjøre hva som helst, selv det utenkelige, bare for å tilbringe noen flere øyeblikk med sitt dyrebare barn. Men det hun gjør, setter i gang en kjedereaksjon av hendelser som ingen kunne ha forutsagt, og som vil forandre livet til mange og etterlate seg et merkbart fotavtrykk.

Bare måneder etter det tragiske dødsfallet til datteren blir Sara selv funnet drept bak huset sitt.

I nåtid, hundre år senere, bor alenemoren Alice Washburne og hennes to døtre, Ruthie (på 19 år) og Fawn i Saras hus.
De forsøker etter beste evne å få endene til å møtes ved å selge grønnsaker og egg på markedet. Alice selger også håndstrikkede sokker og luer der, og i husflidsbutikker og på messer rundt om i delstaten.
Men når hun sporløst forsvinner, legges det knapt merke til av noen, bortsett fra de to døtrene.
Når Ruthie og Fawn leter etter noe som kanskje kan gi dem et hint om hvor moren kan være, finner de Saras dagbok som ligger gjemt under noen gulvplanker på morens soverom.

Og snart går det opp for dem at fortid og nåtid er nært knyttet til hverandre.

Boken "Vinterfolket" forteller en historie via to tidsaspekter - nåtid og 1908. Historien veksler mellom disse, og mellom synspunktene til forskjellige karakterer. Jeg syntes forfatteren evnet å flette dette sammen på utmerket vis.

Forfatteren skriver dessuten atmosfærisk og svært så skremmende. Hun bruker kalde, harde ord for å fremkalle en følelse av tristhet og hensynsløshet av en brutal vinter.
Den verdenen hun beskriver er kald, hard, gold og dyster. Alle befinner seg nærmest i en slags overlevelsesmodus - dvs. å holde seg varme til våren.

Bokens hovedtematikk er de kraftige båndene som eksisterer mellom mor og barn, og hvilke gale gjerninger folk er i stand til når sorgen overvelder dem. Familiær hengivenhet er også et viktig tema.

"Vinterfolket" forteller en rørende historie om kjærlighet, død og sorg. Den er svært atmosfærisk, og kunne nærmest ha vært skrevet av Stephen King.

Boken får den som leser til å tenke over livet, og hvordan man bør verne om hvert øyeblikk av det, uansett omstendigheter.

Historien er nydelig, men skummel, og er en slags krysning mellom en spøkelses- og familie saga. Den er engasjerende (om enn ikke helt overbevisende).

"Vinterfolket" er likevel en god roman om viktige tema som kjærlighet, tap, og forpliktelse.
Og den etterlater seg et viktig spørsmål: Hvis man mister noen man har kjær, hva vil man ikke gjøre for en ekstra uke med dem?