"Fuglesang" av Jan Pedersen og Lars Svensson

Fuglesang
150 norske fugler - beskrivelse og lyder
Jan Pedersen, Lars Svensson
Cappelen Damm, 2013

"Fuglesang" er skrevet av de svenske forfatterne Lars Svensson og Jan Pedersen. Begge er kjente fugleeksperter og har tidligere gitt ut flere bøker om fugler. I Sverige har "Fuglesang" solgt mer enn 150 000 eksemplarer og er en bestselger.
Dette er en unik bok for alle aldersgrupper, og man trenger hverken å være ekspert eller spesielt fugleinteressert for å ha glede av den. Den grunnleggende kunnskapen får man i boka.
Her kan du lese om, se og høre fuglene i en og samme bok. Rart at ingen har kommet på denne fantastiske idéen tidligere!

Boka har en integrert lydavspiller, noe som gjør det mulig å høre fuglen samtidig som man leser om den eller ser den på bildet. Dette gir leseren en fascinerende fugleopplevelse, enten man nyter boka hjemme eller ute i naturen.
 
Teksten og lydopptakene forteller om 150 av Norges mest karakteristiske fugler. Sammen med de vakre fotografiene og illustrasjonene er dette kanskje den mest mangfoldige og nyskapende fugleboka som har blitt utgitt i Norge.

I begynnelsen av boka, før selve presentasjonen av fuglene, er det bl.a. et kapittel som heter "Musikk med innhold". Dette handler om fuglenes måter å kommunisere på ved sangen, om deres "språk" og hvordan dette varierer. Visste du f.eks. at fugler kan synge på dialekt? Svært fascinerende.

"Fuglesang" er et ypperlig verktøy når du vil finne ut av hvilke fugler som har vekket deg om morgenen, eller som omgir deg i hagen eller når du ferdes på tur i skogen. Og fuglesangen har du tilgjengelig hele året. Kun ett trykk unna!

Dette er en praktfull bok. Den har 192 sider. Både fortografier og illustrasjoner er vakre. Alt i svært høy klasse. Boka er både morsom og lærerrik, og en fryd å blad i for både voksne og barn. Og det gir en ekstra dimensjon å samtidig kunne lytte til fuglenes lyder (og attpåtil med en svært god lyd).
Jeg har absolutt ingen problemer med å anbefale boka.
Terningkast 6!

 

"Fjols" av Flu Hartberg

Fjols

Flu Hartberg

Cappelen Damm, 2013

 

 

Bok

Serien Leseløve, fyller i år 25 år. Hele 255 bøker er i salg. De kan inndeles i:
Jeg vil lese.
Jeg kan lese.
Jeg leser.
Det er Cappelen Damm som utgir serien.
Serien er ment for barn i alderen 6 - 9 år.
Jeg vil lese, passer best for de aller minste.
Dersom barnet ikke kan lese, er det en god stund
for både foreldre og barn, å ta frem Jeg vil lese.

 
... Bøkene er ikke større, enn at de passer i en barnehand.
Det er kun store bokstaver. Og, hver gang du blar, rommer en dobbel side kun
en setning. Alle sidene er rikt illustrerte med morsomme
tegninger. Den aller nyeste utgaven heter: FJOLS, og er
skrevet av Flu Hartberg, som har beriket mange barnesinn,
med flere utgivelser. Boka består av 28 sider.

"Hele dagen lang" av Anna Fiske

Hele dagen lang

Anna Fiske
64 sider
Cappelen Damm, 2013.

 

Forfatteren er en kjent og kjær dame, med mange barnebokutgivelser.
Og, hun har selv, illustrert boka. Jeg klarer imidlertid ikke å finne eksakt alder.
For meg, som voksen er det viktig. Jeg vil inspirere, ikke skremme de søte små
lesehestene. Men, jeg foreslår fra 7-8 år. Fordi, teksten består av store bokstaver.
Og, det er få setninger per ...side. Historien er festlig, ja, til å bli i godt humør av.
Sånn sett, anbefales den til lesning for et barn fra 6 år.
Jeg anbefaler å dele lesestunden i 2. Ellers kan inntrykkene bli for mange.
Dette er nok en bok, som vil bli tatt frem igjen og igjen. Ja, jeg snakker av
egen erfaring.
 

Kort resyme:
"Mor og far pakker niste til Gunnar og Karin, de skal til Storøya.
Anna får ikke bli med. Anna klatrer opp i kirsebærtreet."

"Paradisoffer" av Kristina Ohlsson

Paradisoffer
Kristina Ohlsson
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Sjanger: krim/thriller
448 sider
Gyldendal Norsk Forlag, 2013

Kristina Ohlsson er født i 1979 og bor i Stockholm. Hun er utdannet statsviter, og har jobbet en del med terrortrusler i Europa. Hun har bl.a. arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm og for OSSE
(Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa) i Wien. I dag er hun forfatter på heltid.
Paradisoffer er hennes fjerde roman om Alex Recht og hans etterforskningsgruppe.

Denne gangen har hun satset på et gammelt klassisk konsept. Et Boeing 747 fly med hundretalls pasasjerer på vei til New York fra Stockholm, blir kapret. Flyet får dermed ikke lande og drivstofftankene er i ferd med å gå tomme. Fokuset er lagt på å finne ut hvem kaprerne er, og hva deres motiv kan være. Og som leser er man absolutt ikke sikker på hvordan det hele vil ende.



En av hovedpersonene, Fredrika Bergman (tidligere kollega av Alex Rechts) jobber for tiden i
justisdepartementet. Likevel blir hun trukket inn i saken. Ett av kravene  til kaprerene er nemlig at en
mann som hun har vært med på å vurdere som en sikkerhetsrisiko, må få oppholdstillatelse i Sverige.
Tiden er knapp. Hvordan de skal takle kaprerens krav?
USA blir også involvert i  flykapringen. Ikke bare er flyet på vei til New York, men den amerikanske staten får i krav om å legge ned en hittil ukjent leir for afghanske fanger som heter Tenneson Cottage.
Vil amerikanerne akseptere at det kommer et kapret fly inn over deres territorium?
En annen av hovedpersonene i boken, er den nytutnevnte lederen for kontraspionasje på Säpo, Eden Lundell. Hun er en ny karakter i Ohlssons bøker. En svært fargerik kvinne som antakelig vil dukke opp igjen i fremtidige utgivelser.

I Paradisofferet er tempoet høyt. Dette er en neglebitende thriller av det sjeldne slaget. Boken er
spennende og tidvis umulig å legge i fra seg.
At forfatteren også vever inn dagsaktuell problemaikk (bl.a. frykten for islam og terrorisme) i handlingen gjør boken mer leserverdig.

Til tross for noen åpenbare svakheter, er Paradisoffer en god bok.
Den inneholder både spenning, en god hostrie og intressante personskildringer. Boken byr også på overraskelser og en uventet slutt.
Jeg synes ikke at boken når helt de samme høyder som Ohlssons tidligere bøker, men den er likevel bra.
Terningkast 5.

"Det kan vi stå for" av Geir Lippestad

Det vi kan stå for
Geir Lippestad
Sjanger: Sakprosa
Aschehoug, 2013

Det vi vet om Geir Lippestad, er at han er født i 1964. Han er partner i Advokatfirmaet Lippestad AS i Oslo. Noen husker kanskje tilbake til 2002 da han var forsvarer for høyreekstremistene som ble dømt for det brutale drapet på Benjamin Hermansen (Holmlia-drapet).

Det vi også vet, er at Anders Behring Breivik selv ønsket Geir Lippestad oppnevnt som sin forsvarer. Etter at Norge ble rammet av det mest brutale terrorangrepet noen sinne, den 22. juli 2011, der 77 mennesker måtte bøte med livet. I tillegg ble mange lemlestet. Mange må leve med dette resten av livet.

En slik handling er utilgivelig. Man får rett og slett lyst til å foreta seg noe kriminelt i forhold til Behring Breivik. Men, det blir med tanken, og en stund, heldigvis! For de døde får man aldri tilbake. Og, å begå drap gjør man ganske enkelt ikke! Men, vi har rettstat, som dømmer kriminelle til straff og omfang.

Jeg har lest en god del om denne utgivelsen. Bl. a. har det kommet kritikk til advokat Geir Lippestad:

Hvordan kunne han uten betenkelighet si ja, til oppdraget. Hadde han den kompetansen som en slik sak krevde? Og hvordan ville dette påvirke arbeidsforholdet til øvrige advokater i firmaet. Noen som har lest boken, mener at han ved denne utgivelsen har brutt taushetsløftet. – Og til det, vil jeg bare minne dere på at, som kjent ble Behring Breivik dømt tilregnelig. – Og han, har selv skrevet under på at hans forsvarer kan skrive for å si det enkelt «hva han vil».

Jeg mener vi trengte denne boken. Og at absolutt alle har godt av å lese den, gjerne flere ganger.

En rettstat er bygd på verdiene; menneskeverdet, demokrati, rettssikkerhet. Prinsippene er ufravikelige, og omfatter absolutt alle uten unntak!

Jeg klarer ikke å skrive godt nok om innholdet i boken. For Geir Lippestad skriver så altfor godt.

Men, jeg kan fortelle litt om innholdet. Hva som fikk han til å påta seg dette oppdraget. Hvordan han jobbet helhetlig gjennom å etablere et team. Hvordan livet på jobb, og noe privat ble, fra 23. juli, 2011 til domsavsigelsen forelå, den 24. august 2012.-  og til slutt, 7. september da han måtte høre med sin klient om han ville anke til lagmannsretten. – Siste frist.

Forfatteren skriver om tiden etterpå.  Han skriver om hvordan han valgte å møte journalistene. Om uventet hjelp i fra Aftenpostens Harald Stanghelle, tidlig i saken. Boken er så gjennomført reflektiv, som det er mulig å skrive. I så måte, kan det være lurt å lese den, slik jeg gjorde: Jeg lot som om jeg var forsvareren, jeg leste noen sider av gangen og reflekterte over det jeg hadde lest. Til slutt, etter at jeg var ferdig, spurte jeg meg selv om jeg ville ha tatt på meg oppdraget, om jeg hadde vært advokat, med ektefelle og åtte barn? Til det, er svaret mitt: Nei! Jeg hadde ikke klart det, rett og slett pga. arbeidsbelastningen rundt saken. Tid til familien.

Men, raus som forfatteren er. Og jeg kaller han villig en helt, for han mener at han klarte det pga. sin kjære ektefelle Signe, som ordnet alt hjemme. Kollegateamet sitt som ble til over noe tid. Det er rørende å lese om unge advokat Tord. Hvordan han blir hedret. Og de øvrige to.

"Bak den vakre fasaden" av Katherine Boo

Bak den vakre fasaden
Katherine Boo
2012
Utgitt på norsk i 2013
Oversetter: Gunnar Nyquist
Gyldendal Norsk Forlag

Katherine Boo (f. 1964) er en amerikansk Pulitzer Price vinnende journalist og forfatter. Hun er mest kjent for å ha skrevet om fattige og mindre heldigstilte mennesker i USA.
"Bak den vakre fasaden” er hennes første bok, og en av fjorårets store dokumentarsuksesser internasjonalt. Boken vant den prestisjetunge prisen The National Book Award, og ble av en rekke toneangivende amerikanske aviser kåret til en av de beste bøkene dette året.

Dette er en rystende bok som skildrer livet til menneskene i slummen i Mumbai, Indias mest folkerike by. Boken bygger på et tre års feltarbeid i Annawadi-slummen, rett ved femstjerners hotellene og den internasjonale flyplassen i Mumbai. Bak reklameskiltene for keramiske gulvfliser (som lover å holde seg "Beautiful Forever") ligger slummen. Det er et sted hvor fattigdommen er bunnløs og skjebnene hjerteskjærende. Men Indias sterke økonomiske vekst tenner et viss håp hos flere av innbyggerne.

En av bokens hovedpersoner er Abdul. Han har en mor som banner stygt. Han lever av å kjøpe, sortere og selge søppel. På det meste sikrer søppelsalget Abdul og hans familie en inntekt på omtrentlig 11 dollar pr dag.
En annen vi blir kjent med er Asha, som setter alt sitt håp til at datteren skal bli den første i slummen med høyere utdannelse. Vi møter også den unge skrapmetalltyven Kalu og mange andre som streber for å kjempe seg opp fra bunnen.
Fremskrittshåp og tilbakeslag går hånd i hånd i historiene som fortelles. Religion, kastesystem, sex og maktkamp utgjør brutale krefter som enkeltmenneskets håp kolliderer med. Motet og fantasien kjenner imidlertid ingen grenser for Abdul, Asha og de andre.

Med dyp innsikt og skarp humor skildrer Kathrine Boo hva som binder menneskene sammen bak Indias nyrike luksus. Dette er et usentimentalt møte med ekte mennesker.
Forfatteren har gjort et enormt stykke research. Hun har intervjuet menneskene som hun skriver om, og leseren får følelsen av at hun forteller deres virkelighet på en usminket måte. Hun beskriver også godt hvilke konsekvenser korrupsjon har på dette samfunnet, der mennesker som med lite ressurser blir tråkket på av korrupte politifolk, lærere, politikere og alle som til en viss grad utøver makt.
Forfatteren beskriver både menneskene, stedene og situasjonene de befinner seg i på en god og troverdig måte, uten å la sine personlige meninger farge dette. Hun setter seg heller ikke til doms over den urettferdigheten som begås.

Jeg synes dette er en sterk bok fordi den gir en dyp innsikt i livene til mennesker som bor i de desperate forholdene i Mumbais slum. Selv om boken basert på fakta, oppfatter jeg den nærmest som en roman. Jeg tror forfatteren bevisst har valgt denne formen for å nå ut et bredest mulig publikum med et alvorlig budskap.
Hos meg er dette en bok som setter hele følelsesregisteret i sving. Jeg ble trist av den bunnløse fattigdommen, opprørt over korrupsjonen menneskene må leve med, men rørt av utholdenheten de viser. Boken fortjener intet annet enn en sterk 5-er på terningen.
　　

"Du forsvinner" av Christian Jungersen

Du forsvinner

Christian Jungersen
Sjanger: Roman
430 sider
Oversatt av Morten Gaustad
Aschehoug
2013

Christian Jungersen (født i 1962) er en dansk forfatter. Bøkene hans er oversatt til 18 språk. Tidligere har han skrevet bøkene «Krat» (1999) og «Unntaket» (2004, utgitt på norsk i 2006). For «Unntaket», ble han tildelt bokhandlerprisen De Gyldne Laurbær og DR Radios romanpris. «Du forsvinner» er hans tredje bok. I Danmark ble den utgitt i 2012 og var dette årets nest mest solgte danske roman. Boken ble også tildelt den prestisjefylte Læsernes bogpris. Christian Jungersen regnes i dag for å være en av Danmarks store stemmer.

 «Du forsvinner» er en kjærlighetsroman. Vi møter ekteparet Mia og Frederik. Hun er lærer, og han er rektor på en privatskole. De har en sønn på 16 år. Ekteskapet har ikke vært uten problemer. Frederik har tidligere vært notorisk utro, men blitt en perfekt ektemann de siste tre årene. Etter en turbulent tid har kjærligheten endelig begynt å blomstre.

Men på en ferietur til Mallorca faller Frederik om. Han får påvist hjernesvulst, og med stor sannsynlighet har den også endret hans personlighet.

Men hvor lenge har han egentlig vært syk? For tre år siden, da han sluttet med sidesprangene sine? Eller for ett år siden, da han startet å svindle skolen han er rektor for? En millionsvindel som i verste fall kan ruinere skolen.

Ligger ansvaret hos han selv, eller hjerneskaden?

Mia forsøker å bevise at svindelen må skyldes sykdommen. Men selv etter at svulsten er fjernet, synes hun at Frederik oppfører seg annerledes. Hvem deler hun egentlig seng med? Er dette virkelig mannen som hun forelsket seg i?

 Vi får i boken et sterkt inntrykk av hvorledes det må være å leve med et menneske som har en hjerneskade. Er det mulig å elske en ektefelle som i stor grad har endret sin personlighet?  Hvor mye av personligheten er vår egen, og hvor mye styres av det rent biologiske?

Slik dveler boken ved filosofiske spørsmål om menneskets frie vilje. Men den dveler også ved strafferettslige (som tilregnelighet) og medisinske spørsmål. Kan en hjerneskadet mann være ansvarlig for å ruinere en skole, eller for å ødelegge livet til både kone og barn?

 «Du forsvinner» er en svært ambisiøs og annerledes kjærlighetsroman. Tematikken er bemerkelsesverdig. Samtidig er boken spennende. Jeg kan trygt anbefale den. Terningkast 5!