torsdag 20. april 2017

"Paris er alltid en god idé" av Nicolas Barreau

Paris er alltid en god idé
Nicolas Barreau
Roman
272 sider
Oversatt av: Miriam Claire Lane   
Cappelen Damm
2017

Med romanen "Kjærlighet på menyen" erobret Nicolas Barreau millioner av lesere. Den ble hans internasjonale gjennombrudd og er oversatt til 36 språk. Nå er forfatteren tilbake med en ny, sjarmerende roman fra Paris.

Til tross for morens vantro og skuffelse, har den tjueåtte år gamle Rosalie Laurent fulgt drømmene sine og åpnet en egenartet papirbutikk midt i hjertet av Paris bydelen Saint-Germain. Over inngangsdøren har hun hengt opp et håndmalt treskilt der det står LUNA LUNA med store, svungne bokstaver, og under, med litt mindre skrift står det Rosalies ønskekortbutikk. I butikken selger hun gavepapir, brevpapir, penner og fine kort til helt spesielle anledninger. Men de mest populære varene er Rosalies egne ønskekort, unike for hver enkel kundes egne innspill og ideer.

Rosalie vet ikke hvor mange av disse unike kortene hun har laget i løpet av de siste årene. Hittil har alle kundene vært fornøyde når de forlater butikken hennes, og hun håper at ønskene deres har nådd sine mål like sikkert som Cupidos

piler treffer de forelskedes hjerter. Men når det gjelder sine egne ønsker, har hun ikke vært like heldig.

Forholdet til kjæresten, den personlige treneren Rene Joubet, synes ikke å gå noe sted. Heldigvis har de hver sin leilighet og en god porsjon overbærenhet begge to. René er en positiv, livsglad fyr uten nevneverdige mørke sider. Imidlertid misliker han Rosalies kosthold, hennes kjærlighet til croissanter og hennes mangel på mosjon. Men de daglige croissantene og turene til parken med den lille valpen (som hun har gitt navnet William Morris) er en del av hennes regime og hun har ingen planer om å endre på det. Hun har dessuten et ampert forhold til sin velstående mor. Moren har aldri slått seg helt til ro med at Rosalie ikke har valgt et fornuftig yrke. Eller at hun ikke i det minste har giftet seg med en fremadstormende ung (eller gjerne også eldre) mann.

Hvert år på bursdagen sin drar Rosalie til Eiffeltårnet med et selvlaget kort for å ønske seg noe. Hun går opp de 704 trinnene til andre avsats, før hun med bankende hjerte lar kortet med ønsket dale mot bakken.

Det er et uskyldig lite ritual, men det gir tilværelsen form, hjelper henne å holde orden på kaoset i livet og å beholde overblikket.

Når kortet flagrer av sted, lukker Rosalie øynene et lite sekund og ser for seg at ønsket blir virkelighet. Men så langt har ingen av ønskene hennes gått i oppfyllelse.

Derimot begynner det virkelig å skje ting i Rosalies liv, dagen da en eldre herre snubler inn i butikken hennes. Mannen er ingen ringere enn barnebokforfatteren Max Marchais, en fransk versjon av Roald Dahl. Etter tjue år har Max endelig bestemt seg for å skrive en ny bok som skal hete "Den blå tigeren" - og han ønsker at Rosalie skal illustrere den.

Ting kunne ikke ha gått bedre, inntil noen måneder senere, da den amerikanske litteraturprofessoren Robert Sherman stormer inn i butikken hennes og beskylder dem for for å ha stjålet historien. Han hevder hardnakket at "Den blå tigeren" var hans egen mors historie.

I hjerte sitt ønsker Rosalie å tro Max på at det var han som skrev historien, men når hun, sammen med Robert, begynner å grave litt dypere, avdekker de sannheter hun aldri hadde forventet. Dessuten forandres deres noe motstridende forhold seg til et vennskap og gryende romantikk.

"Paris er alltid en god idé" forteller en fengslende og romantisk historie med en subtil undertone av mystikk.

Dette er en skikkelig feel good-bok som vil sjarmere mange lesere. Språket er godt, lettflytende og lettleselig. Handlingen fenger fra første side, og selv om man etter hvert kan gjette seg til hvilken retning den sannsynligvis vil bevege seg i, er det likevel noen vendinger og overraskelser underveis.

Karakterene er alle skildret på ypperlig vis, fra den amerikanske professoren Robert Sherman (som fulgte sin lidenskap snarere enn å ta over farens velrenommerte advokatfirma), til Rosalies lille valp William Morris, til Max Marchais. De har alle sine distintive personligheter og individualitet.

"Paris er alltid en god idé" er en nydelig, omgjengelig roman som jeg lykkelig tilbrakte et par dager med. Med sine flotte karakterer og sjarmerende omgivelser, er dette en roman som definitivt er verdt å lese!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar