Mens vi venter på Bojangles
Olivier Bourdeaut
Roman
160 sider
Oversatt av Agnete Øye
Cappelen Damm
2017
Olivier Bourdeaut (f. 1980 i Nantes) sluttet på skolen som 16-åring og hadde en rekke midlertidige jobber, bl. a. var han eiendomsmegler i mange år, før han bestemte seg for å satse på skrivingen.
"Mens vi venter på Bojangles" har på ett år solgt mer enn 300 000 eksemplarer. Den ble nominert til flere litterære utmerkelser, blant annet den prestisjetunge Goncourt-prisen for debutanter.
Boken er under oversettelse til 30 språk.
"Mens vi venter på Bojangles" er en sjarmerende og humoristisk oppvekstroman, men ikke uten alvor og dybde. Det handler om den store kjærligheten, frihet - og at vi har våre nærmeste bare på lånt tid.
To personer danser seg gjennom livet, og deres sønn forteller deres historie. En liten familie, med flere særegenheter enn de fleste, men med et samhold utover det vanlige.
"Mens vi venter på Bojangles" handler om en gutt som bor sammen med sin mor og far i en stor bygårdsleilighet i Paris. Men hans oppvekst er absolutt ikke som alle andres. Moren er en eksentriker som skifter navn hver dag, og hun holder seg unna hverdagslige ting som å gå på arbeid eller åpne posten. Men hun lever også med en sinnssykdom som iblant tvinger henne til taushet. Faren Georges, skriver på en roman og forteller skrøner om alt mellom himmel og jord. Leiligheten er innredet med alle slags merkelige ting, og familien har en afrikansk trane, de har gitt navnet frøken Overflødig, som husdyr. Gutten går på skole som barn flest, men når han kommer hjem, er ikke alt slik det skal være. Foreldrene har nemlig vendt ryggen til voksenansvar og konvensjoner for å gjøre hver dag til en fest og et eventyr. De har som oftest mange venner på besøk, og fester til langt på natt. Foreldrene elsker å danse. De danser hele tiden og overalt. Sammen med venner om kvelden, bare de to om morgenen og ettermiddagen. Og de danser til Nina Simones "Mr. Bojangles", som for øvrig er den eneste platen som får lov til å bli spilt på deres gamle grammofonspiller. All annen musikk er henvist til et mer moderne og litt kjedelig hi-fi-anlegg.
På skolen er gutten ofte trøtt og lærerne klager - da tar foreldrene ham ut av skolen. De bestemmer seg for å lære ham skolefagene i hjemmet.
Men én dag banker virkeligheten i form av skattevesenet på døren og det viser seg at alle de uåpnede konvoluttene inneholder ubetalte regninger. Moren blir sprø og sykdommen hun bærer på forverres. Hun sklir over grensen til galskap og ender opp på institusjon.
Hva gjør den unge hovedpersonen og faren da? Jo, de legger en storartet plan for å få henne ut - og dermed sitt gamle liv tilbake.
"Mens vi venter på Bojangles" er en flott og forunderlig roman som treffer rett i hjertet.
Romanen handler primært om følelser, som uttrykkes poetisk og fortelles i et lett tilgjengelig språk med eleganse.
Kapitlene veksler mellom den unge hovedpersonens historie og noen notater fra faren som er skrevet i kursiv. Dermed oppleves det hele fra to ulike perspektiv.
Karakterene skiller seg så definitivt ut, og den barnlige fortelleren får alt med seg, slik det fortoner seg gjennom hans tillitsfulle øyne: de mange festene, de glade gjestene, alkoholen, alt det morsomme og ville i foreldrenes liv. Men like under overflaten lurer bekymringene, for når festen er over, er det ikke alltid mat på kjøkkenet, de morsomme gjestene forsvinner, og når læreren bemerker at sønnen har vanskeligheter, blir han sporestreks tatt ut av skolen. Abrakadabra, vekk med den irriterende virkeligheten.
Og man trenger ikke å være psykiater for å se hvor ille ting er, mens guttens fortelling om det søte liv langsomt faller fra hverandre.
Allerede fra første side forsvant jeg inn i bokens univers, og ble grepet av en leseopplevelse, som ellers ligger fjernt fra den litteraturen, jeg normalt velger. Men jeg hadde ikke forestilt meg at den ville berøre meg så kraftfullt.
Man starter boken med å tro at man leser om en glad, men litt eksentrisk familie. Fortalt fra den unge guttens perspektiv, hvis navn og alder man aldri får vite, men som virker merkelig moden likevel. Han forteller om moren og faren som elsker hverandre ømt og hardt, og danser til Nina Simones "Mister Bojangles". De lever et vitterlig bekymringsløst liv, fullt av champagne og cocktailer, dansing og hensynsløs pengebruk.
Til alt går galt. For under bokens tilsynelatende bekymringsløse og lekfulle overflate ligger det nemlig en svært alvorlig tone om problemer knyttet til psykiske lidelser og hvordan en familie takler dem.
"Mens vi venter på Bojangles" er en herlig og melankolsk roman om livet og kjærligheten. Den gir en leseopplevelse utenom det vanlige, og kan varmt anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar