"Kjærlighetsbrevet" av Lucinda Riley

Kjærlighetsbrevet
Lucinda Riley
Roman
512 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2017

Lucinda Riley er født i Irland, og etter en tidlig karriere som skuespiller skrev hun sin første bok da hun var 24 år gammel. "Orkideens hemmelighet" ble hennes internasjonale gjennombrudd, den er oversatt til 34 språk og har solgt over åtte millioner eksemplarer på verdensbasis.

Blant bøkene hennes er serien "De syv søstre", som forteller historien om syv adopterte søstre, og er løselig basert på mytologien rundt stjernehopen med samme navn. De to første bøkene i serien, "De syv søstre" og "Stormens søster", har vært på toppen av europeiske bestselgerlister, og rettighetene til å lage tv-serie er solgt til et produksjonsselskap i Hollywood.

Lucinda bor sammen med mann og fire barn i North Norfolk i England og West Cork, Irland.

Det så lyst ut i 2000, da Lucinda Riley, som den gang het Lucinda Edmonds, lanserte romanen "Seeing Double", en oppdiktet historie koblet opp mot det britiske kongehuset for over 100 år tilbake. Forlaget i England hadde ikke bare kjøpt denne ene boken, de hadde også skrevet under kontrakt om en oppfølgerbok. Så gikk alt i grus. Store butikkjeder kansellerte sine bestillinger av den publiserte romanen, og forlaget avbrøt avtalen med Riley. Boken glimret med sitt fravær i butikkhyllene, og ingen av de intervjuene Riley gjorde, kom på trykk.

Likevel er denne "glemte" boken langt fra historie. Tvert imot. Nå er den her, i ny og omskrevet versjon, og med ny tittel – "Kjærlighetsbrevet" ("The Love Letter"). Norge er det første landet som publiserer den, men planen er at den også skal gis ut i England.

Jeg har med stor entusiasme, lest Lucinda Rileys foregående romaner. Derfor var jeg veldig spent på å komme i gang med "Kjærlighetsbrevet".

5. januar, 1996:
England sørger over den folkekjære skuespilleren Sir James Harris' død. Han ble 95 år gammel, og var av mange ansett som sin generasjons største skuespiller.
En privat begravelse har allerede funnet sted, men skal etterfølges av en minnegudstjeneste i St. Pauls Church (populært kalt The Actors' Church), i Covent Garden, London.

Den 23 år gamle journalisten Joanna Haslam har motvillig fått i oppdrag å dekke minnegudstjenesten for avisen sin, Morning Mail.

Det er bare et år siden Joanna ble antatt som juniorreporter i avisen. Før det hadde hun jobbet en tid i et par regionale aviser. Morning Mail har base i London, og er en av de mest leste riksavisene i landet. Siden Joanna fremdeles befinner seg på bunnen av den interne rangstigen, kan hun ikke protestere mot sjefens disposisjoner. Som Alec, nyhetsredaktøren, ustanselig minner henne på, står det tusen sultne unge journalister i kø bak henne.

I den fullsatte kirken, havner hun ved siden av en liten krumbøyd gammel dame. Når damen får noe som høres ut som et astmaanfall etter å ha fått øye på en underlig mann i en rullestol, må Joanna hjelpe henne ut av kirken og hjem.

Etter noen ukers tid, mottar hun en stor brun konvolutt med noen dokumenter fra den eldre damen, deriblant et kjærlighetsbrev som er fullt av merkelige hentydninger.

Men hvem er de to elskende, og hvilke omstendigheter førte dem sammen? Det dreier seg åpenbart om et hemmelig kjærlighetsforhold. Mysteriet virker iallfall pirrende på Joannas journalistiske appetitt, og hun begynner å grave i saken. Dette skal vise seg å bli svært farlig, ikke bare for henne selv. Noen er nemlig villig til å strekke seg langt for å stoppe henne.

Joanna må være forsiktig, fordi det er mer enn vanskelig å finne ut, hvem hun kan stole på.

Samtidig skjer det noe som får hennes eget hjerte til å banke fortere. Marcus Harris, barnebarnet til James Harris, er nemlig like sjarmerende som han er mystisk...

Samme dag (altså den 24. november 1995) som  Sir James Harris avgikk ved døden, forsvant også de berømte ravnene i The Tower of London. Legenden forteller at fuglene har hatt tilhold der i mer enn ni hundre år og voktet over The Tower og kongefamilien slik Charles II påbød. Den sier også at dette er et varsel om monarkiets undergang.

"Kjærlighetsbrevet" forteller en flott historie med en tvist av spenning. Boken er en slags thriller, men likevel en typisk Riley-roman med lidenskap, drama og romantikk.

Man vet nemlig hva man får med Lucinda Riley: En veldig god historie med et mangfoldig persongalleri.

Men du må være tålmodig når du leser boken, for det vil uunngåelig ta litt tid før du får dine spørsmål besvart, og før historien, som for øvrig foregår over to tidsplan, gir mening. Når det er sagt, er faktisk det noe jeg liker ved boken, for historien i seg selv er langt fra forutsigbar, og man blir overrasket over retningen boken tar. Man regner med noe, men så utspiller det seg ganske så annerledes. Det synes jeg er bra, fordi det blir kjedelig å lese en bok man kan forutsi hvordan ender.

Tidvis var "Kjærlighetsbrevet" så spennende at jeg ikke klarte å legge boken fra meg. Dessuten mener jeg at avslutningen virkelig fortjener en stor applaus.

Jeg gleder meg alltid til en ny roman fra Lucinda Rileys hånd, og jeg ble ikke skuffet over "Kjærlighetsbrevet", for boken er på alle tenkelige måter gjennomført og gjennomtenkt.

Jeg synes at Lucinda Riley igjen har klart å lage noen gode miljø- og karakterskildringer, som bl.a. er det som gjør bøkene hennes så gode at man ikke legger dem fra seg når man først har begynt lesingen.

Romanen er godt konstruert, og som alltid med Lucinda Riley, er språket lett og flytende, og ikke én eneste av de 512 sidene føles for mye. Dog inneholder den litt mer erotikk og noen flere døde kropper enn det jeg har vært vant med fra hennes tidligere romaner.

Den intrikate, men spennende handlingen, så vel som karakterene var utvilsomt de faktorene som appellerte mest til meg.

Videre vil jeg gi ros til omslaget, som jeg synes er veldig fint, og som så absolutt bidro til å vekke min interesse til å lese "Kjærlighetsbrevet". I det hele tatt synes jeg at samtlige av Lucinda Rileys bøker har vakre og innbydende omslag.

Hvis du, som meg, er glad i Lucinda Rileys bøker, kan jeg varmt anbefale "Kjærighetsbrevet". Jeg gleder meg til hennes neste utgivelse på norsk!