"Som pesten" av Hanne-Vibeke Holst

Som pesten
Hanne-Vibeke Holst
Roman
800 sider
Oversatt av Preben Jordal, MNO og Lene Stokseth, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2018

Hanne-Vibeke Holst (f. 1959) er en av Danmarks mest anerkjente og prisbelønte forfattere. Hun har, foruten romaner for ungdom og voksne, skrevet både film- og TV-manuskripter. Gyldendal har tidligere utgitt bestselgerne "Thereses tilstand", "Det virkelige livet" og "En lykkelig kvinne", som handler om journalisten Therese Skårup. Hennes siste roman på norsk er "Heretter er jeg ingen" (2015). Hun ble i 2015 slått til ridder av Dannebrogordenen.

En epidemi truer med å utrydde millioner. Snart er det for sent.

39 år gamle Karoline Branner er en idealistisk lege som spesialiserer seg på epidemier. Hun har tidligere jobbet på infeksjonsmedisinsk avdeling på Hvidovre Hospital, Rigshospitalet, Seruminstituttet i København og for den uavhengige organisasjonen Leger uten grenser. Hun er gift med den kjekke, men noe narsisstiske Jasper, som har en tendens til å havne i problemer. Når Karoline blir tilbudt en jobb som koordinator i WHOs avdeling for pandemibekjempelse i Genève

(PED, Pandemic and Epidemic Diseases), får hun og ektemannen, og sønnen Hugo, muligheten til en ny start. At Genève blir et sted der Jasper får styr på seg selv, hun får ro til å arbeide, og Hugo slipper fri fra den nervøst betingende mageknipen som altfor ofte har plaget ham.

Karoline har knapt rukket å komme inn døren til WHOs hovedkvarter før en ny og dødelig influensa bryter ut. Først i Danmark, hvor tusenvis, spesielt barn og unge blir hardt rammet i løpet av noen få uker. Samtidig med at viruset ukontrollert og gradvis sprer seg over verdensdeler, settes Karoline på sitt livs prøve, når det går opp for henne at hun ikke bare kjemper for å forhindre ytterligere utbredelse av influensaen, men også mot sterke økonomiske og politiske interesser som etterhvert får fatale konsekvenser.

I sin kamp med å få omverdenen og politikere til å forstå alvoret, får Karoline to sterke allierte: Hennes nye kvinnelige sjef og forbilde i WHO, den frittalende og direkte Dr. Rose Ochola fra Uganda, og ikke minst Hans Bergman som også er fra Danmark. Han er øverste sjef for UNOG, United Nations Office at Geneva og en ekte menneskevenn. Det som Karoline ikke vet, er at Hans og Rose har hatt et hemmelig forhold i mange år. Det vet derimot Bergmans kone, Stéphanie. Hun sitter i rullestol, skleroserammet og dødssyk, og må ha kontinuerlig tilsyn av sykepleiere, nattevakter og en evig strøm av profesjonelle hjemmehjelpere, i alle former. Stéphanie vil ikke på noe pleiehjem, men truer i stedet med å avslutte livet ved en selvmordsklinikk.

Karoline må arbeide på spreng med å skaffe til veie en nødvendig og effektiv vaksine mens det ennå er tid...

Med "Som pesten" har Hanne-Vibeke Holst skrevet en lesverdig, spennende og høydramatisk roman om det som kan skje hvis en global pandemi bryter ut.

Historien er ettertenksom og berører tematikk som menneskesyn og politikk, prinsipper og interesser. På samme tid stiller den spørsmålet: Hva er det sterkeste dersom verden står i brann? Prinsippene eller egoismen?

Imidlertid er romanen meget lang og tidvis kompleks med svært så detaljerte beskrivelser av pandemien og det politiske spillet som foregår i Genève.

Persongalleriet et fargerikt og omfattende. Hovedpersonen, Karoline Branner, er en sterk kvinne det er lett å like.

Bokens gjennomgående tema er den ekspanderende influensa-epidemien som tilfeldigvis begynner med en dvask syk gris i Donetsk Olast, i Øst-Ukraina, men blir snarlig importert til Danmark, via en som har jobbet på en danskeid svinefarm i Ukrania. Mannen avgår ved døden (multiorgansvikt), men også en ung barnehage-jente i Aalborg blir alvorlig syk og lagt i respirator. Aldri i sin villeste fantasi hadde Karoline trodd at det var i Danmark den pandemiske monsterinfluensaen kom til å bryte ut. Spanskesyken versjon 2.0. For øvrig må hun ikke bare sloss med pandemiens tre faser, eller bølger. Hun blir også motarbeidet i flere omganger av mennesker og stater som ikke ønsker dødstallene offentliggjort. Samtidig banker store mengder av flyktninger på Europas dører og en plaget dansk statsminister forsøker å vedta seg ut av problemene.

Siden mennesker med røtter i Afrika rammes spesielt hardt av influensaen, legger handlingen opp til en konflikt hvor moral, forholdet mellom Europa og Afrika, og flyktningkrisen er medvirkende faktorer.

Og når vaksinen til sist kommer ut på markedet, reises det uunngåelige spørsmålet: Hvem bør vaksineres først? De bemidlede europeerne? Eller de mest sårbare gruppene fra Afrika?

"Som pesten" slenger ut et virvar av sidehistorier, og når sant skal sies er det en utfordring å holde tritt med dem alle. Men det var en stor fryd å lese boken, og jeg lot meg til stadighet forbløffe over forfatterens skrivestil, kunnskaper og formidlingsevne.

Hanne-Vibeke Holst skriver i etterordet at alt i denne romanen er fiksjon. Handling, plott, arena og rollefigurer er oppdiktede og har ingenting å gjøre med den virkeligheten hun så freidig har lånt fra. Enhver likhet med eksisterende personer og konkrete hendelser er tilfeldig og utilsiktet. Romanens WHO, Verdens helseorganisasjon med hovedsete i Genève, er f.eks. ikke identisk med FN-organet med samme navn. Ikke desto mindre har hun tilstrebet å basere sin fiksjon på en så høy grad av realisme som mulig.

Holst har skrevet en murstein av en bok, men sjonglerer så elegant med karakterene, historien og de skremmende begivenhetene hun skildrer, at man sluker den på relativt kort tid. Og for mitt vedkommende, gikk det fortere enn jeg trodde å komme igjennom de 800 sidene.

Anbefales!