"Djevelens barn" av Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen

Djevelens barn
Chris Tvedt
Elisabeth Gulbrandsen
Krim
335 sider
Cappelen Damm
2014

Chris Tvedt (f. 1954 i Bergen) er en norsk forfatter og advokat. Siden 1988 praktiserte han som advokat, men er nå forfatter på heltid. I 2011 vant han Rivertonprisen for "Dødens sirkel".
Tvedt har skrevet fem krimromaner om advokaten Mikael Brenne - "Dødens sirkel" (2010), "Rottejegeren" (2009), "Skjellig grunn til mistanke" (2008), "Fare for gjentakelse" (2007) og "Rimelig tvil" (2005).

Elisabeth Gulbrandsen (f. 19955) er født og bosatt i Bergen. Hun er opprinnelig utdannet gullsmed. Senere tok hun juss.
Sammen har ekteparet skrevet bøkene om Kripos-etterforskeren Edvard Matre.
"Djevelens barn" er den tredje boken og siste delen i en triologi. Den første, "Av jord er du kommet", ble utgitt i 2012. Den andre, "Den blinde guden", kom i 2013. Alle bøkene har blitt salgs- og kritiker-suksesser.

Bøkene handler om Kripos-etterforskeren Edvard Matre og hans kjæreste Victoria Ravn. Matre er opprinnelig fra

Bergen, men bor i Oslo. Victoria forsøker å livnære seg som kunstner.

I "Av jord er du kommet", den første boken i triologien, tok Victoria livet av mannen som hadde myrdet hennes venninne. Edvard hadde hjulpet til med å bli kvitt liket.
I bok nummer to, "Den blinde guden", meldte Victoria seg for politiet og tilstod drapet.

I denne tredje og siste delen av triologien, "Djevelens barn" får Victoria beskjed om at saken mot henne har blitt henlagt etter bevisets stilling.

Edvard har ikke blitt avskjediget for sin delaktighet, men blir flyttet over i en ny stilling. Han får ansvaret for en liten avdeling som skal ta for seg et nytt satsingsområde - forsvunne mindreårige asylsøkere. Men det tar ikke lang tid før han forstår at denne avdelingen kun er et politisk produkt med svært begrensede ressurser, og at å bruke penger på å lete etter ungdommer som har reist av egen fri vilje, ikke prioriteres.

Edvard innser at han må ligge lavt, dersom han i det hele tatt skal få sin tidligere jobb som drapsetterforsker tilbake.

En dag møter en forholdsvis ung kvinne med navn Stine Glesnes opp på kontoret hans.
Hun forteller at den tretten år gamle syriske gutten, Reza Al Hamwi, tre dager før hadde forsvunnet fra mottaket på Ringerike hvor hun tidligere jobbet. De som nå jobber der, har kun fortalt henne at han ikke kom tilbake fra skolen, og at de derfor regnet med at han bare hadde reist.

Litt nølende begynner Edvard å undersøke saksdokumentene som han får tilsendt fra politiet på Hønefoss.

Det tar ikke lang tid før han forstår at det er noe som ikke stemmer.

På samme tid, i Bergen, tærer angsten på Victoria etter det hun har gjort. Mannen hun tok livet av er død, men han føles likevel mer levende enn noen sinne.

Hun har et sterkt ønske om å finne identiteten til denne mannen, og tar derfor kontakt med den tidligere politimannen Preben Jordal, som nylig har blitt pensjonist, med håp om å få noen svar. Victoria tror nemlig at hvis hun får vite hvem mannen var ... et navn, en identitet, så vil han kanskje la henne være i fred.

Jordal forteller at han egentlig ikke har noen venner eller hobbyer, og at han av den grunn er villig til å hjelpe henne.

Men å blottlegge en morders bakgrunn er slettes ikke ufarlig...

"Djevelens barn" er spennende kriminalroman som virkelig trekker deg med i historien.
Selve handlingsforløpet bygger på de to foregående bøkene i serien, og det vil nok derfor være fordelaktig å ha lest disse fra før av. Likevel kan boken fint leses frittstående.
Men den som har lest de to foregående bøkene vil erfare at samspillet og forholdet mellom Edvard og Victoria får ytterligere dybde og dimensjon.

Plottet er komplisert og berører aktuell og samfunnsrelevant tematikk, som en underbevilget politietat, asylpolitikk og en sosialtjeneste som ikke evner å gjøre det den skal. Dette inviterer selvsagt til refleksjon.
Selv om Edvard Matre og Preben Jordal arbeider med to ulike saker, knyttes de sammen av Victoria Ravn, som har med dem begge å gjøre.

Plottet er også gjennomtenkt og ganske så overraskende når fortellingen går mot slutten.
Leseren holdes på tå hev til bokens siste kapitler, noe som gjør at "Djevelens barn" ikke er en bok for de aller sarteste sjeler.

Det er dessuten et godt driv i historien. Den er både ordrik, stemningsfull, engasjerende og troverdig.

Språket er godt, direkte og bærer preg av en indre harmoni. Det er liten tvil om at de to forfatterne utfyller hverandre godt.
Mye av handlingen er for øvrig dialogbasert og har derfor få utbroderende skildringer av miljøer og følelser.
Dessuten er språket lite overlesset og overforklarende, noe jeg syntes var bra.

Totalt sett er dette en særdeles god kriminalroman, og en god avslutning på triologien om Edvard Matre og Victoria Ravn.
Boken er både lettlest og spennende, og innehar en rekke gode personskildringer.

"Djevelens barn" er definitivt en leseverdig bok, og du trenger derfor ikke være redd for å åpne denne boken, den er absolutt verdt de avsatte timene.