"Dagene som kommer" av Mélissa Da Costa

Dagene som kommer
Mélissa Da Costa
Roman
272 sider
Oversatt av Kristi Rédis Heggli, MNO
Cappelen Damm
2024

Mélissa Da Costa (f. 1990) har etablert seg som en av Frankrikes bestselgende forfattere. Mélissa utga opprinnelig debutboken sin, "Alt det blå på himmelen", på et nettsted for selvpublisering, men boken ble raskt plukket opp av et forlag og har nå solgt over 1 million eksemplarer. Hennes samlede forfatterskap teller foreløpig sju romaner, og hun ha solgt over tre millioner bøker i Frankrike. Da Costas bøker er oversatt til 27 språk. Mélissa Da Costa bor i Paris sammen med sin ektemann, og de har to små barn.

Amande og Benjamin Luzin har vært sammen i fire år. De har planlagt å flytte fra den lille toromsleiligheten i Lyon og ut på landet. Og ikke minst er hun på vei inn i åttende måned. Hun forbereder seg på å bli mamma.

Men om kvelden den 21. juni skjer en ulykke som snur opp ned på Amandes liv. Ektemannen Benjamin mister livet i en tragisk motorsykkelulykke. Utløst av det store sjokket, får Amande premature rier. Fostervannet går og babyen må hentes ut av magen så raskt som mulig. Men det lille barnet er dødfødt.

Amande går i sjokk. Benjamin og barnet de hadde gledet seg til å få, har forlatt hennes verden, så brutalt begge to den samme natten. Og fra det øyeblikket opphører den tjueni år gamle verdenen hun lever i, puster i, våkner i, å eksistere.

Selv om Amandes terapeut sier at hun ikke kan rømme fra sorgen, makter hun ikke å gå tilbake til jobben, eller fortsette å bo i samme leilighet, i samme strøk. 

Hun vil flykte så raskt som mulig. Amande søker tilflukt i et gammelt hus på landsbygda, i Auvergne.

Huset i Auvergne er fra 1940. Fasaden ble pusset opp for ti år siden. Taket ble isolert i fjor vinter. Huset har stått tomt i flere år, og hagen er fullstendig gjengrodd.

Den forrige eieren, madame Hughes, var en gammel dame. Hun døde for tre år siden.

Amande stenger seg inne, lukker vinduslemmene, og klarer knapt å gjøre noe mer enn å sove og puste. Hun slår av telefonen og isolerer seg fra omverdenen. Forhåpentlig vil hun finne livsgnist nok til å overleve dagene.

Én dag snubler hun over noen gamle hagekalendere med håndskrevne råd fra den tidligere eieren. 

Basert på disse rådene kommer Amande seg ut av dvalen, og går i gang med å gi den forsømte hagen et nytt liv. 

Det viser seg å ha en helbredende kraft på henne. Gradvis begynner hun å åpne seg for omgivelsene. Først motvillig for en hjemløs katt, deretter for andre mennesker.

"Dagene som kommer" er en vakker og uforglemmelig roman om sorg, om å gjenoppdage meningen med livet og om hvordan man kan leve videre etter et tap.

Vi møter den alle på et eller annet tidspunkt i livet vårt. En av livets uunngåelige realiteter, sorgen. Sorg oppstår ufrivillig, du kan være litt forberedt, eller du kan bli rammet på et brøkdel av et sekund. Når sorgen rammer, står vi som regel hjelpeløse – alt rundt oss går i stå, mens hverdagen fortsetter rundt oss.

Hvis du selv har mistet noen, kan det være trøstende å lese om andres sorg. Det gir en følelse av fellesskap å forstå at vi alle skal dø og miste dem vi elsker. Av den grunn går ikke sorgen over, men den kan bli litt lettere å leve med.

Å få en historie om et menneskes sorg servert i romanform er enormt kraftfullt, rørende og ikke minst tankevekkende, for det minner oss selvsagt om livets forgjengelighet.

Mélissa Da Costa er en fantastisk forteller og hennes portrett av hovedperson og jeg-forteller Amande er skrevet med ærlighet, dybde og sjel, og er intet mindre enn eminent.

Amande er både sterk og skjør på samme tid, og romanen følger henne gjennom et helt år: Fra en bekmørk 21. juni det ene året, til en litt lysere og mer håpefull 21. juni året etter.

Selv om "Dagene som kommer" primært er en studie av sorgens vesen og natur, der vi inviteres inn i Amandes verden, er det også svært håpefull bok.

Romanen blir derfor aldri uutholdelig å lese. Amande fremstår ikke som et offer, men en ung kvinne som må gjenoppdage meningen med livet og finne styrke til å leve videre etter et svært tungt tap.

Mélissa Da Costa skriver i et nøkternt, men samtidig flott og sanselig språk, om sorgens mange nyanser, men også om kjærlighet, familieliv og forventninger til livet før og etter de bråe dødsfallene.

"Dagene som kommer" tilbyr en nydelig og interessant leseopplevelse om et tungt emne, gjort lettere av en søken etter mening i en tilværelse som ikke lenger er den samme.

Jeg hadde problemer med å slippe boken, og jeg vil helt klart anbefale den varmt, for her er det nemlig mye å snakke om. Hvordan sorg kan håndteres på ulikt vis og hvordan man kan gå videre med livet. Om alt det usagte som det plutselig er for sent å gjøre noe med. Om hvordan man håndterer å leve i nuet. 

Les "Dagene som kommer" og nyt både det triste og det hjertevarmende. Denne boken er en av de bøkene der du etter å ha lest den ferdig blir et bedre og klokere menneske. Jeg reflekterer i hvert fall fortsatt over den.

Hvis du ikke blir dypt berørt av denne romanen, må du ha et hjerte av stein!