Sirkus Stordalen
- En uatorisert biografi om Petter A. Stordalen
Gunnar Stavrum
Biografi
343 sider
Kagge Forlag
2014
Gunnar Stavrum (f. 1961) er sjefredaktør og kommentator i Nettavisen. Han har lang fartstid innenfor næringslivsjournalistikk fra bl.a. Kapital, Dagens Næringsliv, TV2 og Bergens Tidene.
Stavrum har tidligere skrevet uautoriserte biografier om sentrale næringslivstopper som John Fredriksen (1992 og 2006, sammen med Odd Harald Hauge) og Kjell Inge Røkke (1997 og 2010).
"Sirkus Stordalen" er hans uautoriserte biografi om Petter Stordalen (f. 1962), og resultatet er et skarpt portrett av en av Norges viktigste forretningsmenn, samt et innblikk i en ekstraordinær personlighet.
Petter Stordalen vokste opp i Porsgrunn, i Telemark. Han er sønn av tidligere norgesmester i bryting og kjøpmann Knut Anker Stordalen.
Petter begynte tidlig å arbeide på lageret i butikken til faren. Og det var åpenbart at faren ønsket at Petter en gang skulle overta.
Stavrum skriver at Petter som ung viste et oppsiktsvekkende talent som jordbærselger, med et register av salgsteknikker. Torvkjerringene i Porsgrunn leverte til og med en skriftlig klage til Torvstyret over denne guttungen som stjal kundene fra dem (I 1974 ble Petter Stordalen kåret til Norges beste jordbærselger i Porsgrunn Dagblad).
Da Petter fylte seksten, fikk han ti B-aksjer (aksjer uten stemmerett) i Stordalens Eiendomsselskap AS. Dette selskapet ble stiftet av faren, Knut Stordalen, og hadde som formål å kjøpe, selge og leie ut fast eiendom. Selskapet eide både hjemmet i Furukollen, og bygningene som huset butikkene.
I praksis ble dermed Petter Stordalen millionær allerede som sekstenåring, men uten innflytelse.
Petter jobbet tett med faren, som kunne være både streng og tydelig. Av og til følte ikke Petter at faren så hvor hardt han jobbet, hvor flink han var.
Veien til anerkjennelse fra faren gikk alltid gjennom arbeidet.
I likhet med alle søskene sine ble også Petter valgt til russepresident i tredje gym. I denne rollen skjønte han fort hvor effektivt media kunne brukes. Han fikk nemlig NRK Telemark til å lage direktesending fra et oppgjør mellom rødrussen og blårussen.
I 1982 var han ferdig med artium, og dro til Evjemoen for militærtjeneste.
Videre fortelles det at Petter etter et år på Evjemoen, dro til Norsk Kjøpmannsinstitutt i Bærum tidlig på høsten i 1983. Det var her folk som Odd Reitan (Rema 1000-gründer), Stein Erik Hagen (Rimi) og Aage Thoresen (AKA) hadde fått sin opplæring i kundebehandling og butikkutvikling på 70-tallet. Felles for mange av dem, som også for Stordalen, var at de var barn av kjøpmenn.
Senere tok Stordalen utdannelse ved Varehandelens høyskole, også den i Bærum, og ved Norges Markedshøyskole på Økern i Oslo.
"Du er alt for liten til noen gang å bli en leder" hadde læreren i organisasjonspsykologi på Norges Markedshøyskole sagt til ham.
Og da Petter Stordalen så jobbannonsen i Kapital, visste han at han ikke var kvalifisert for jobben. Men han visste likevel at det var rett jobb for ham. Stillingen som senterleder for City Syd i Trondheim, landets største og nyeste kjøpesenter, skulle bemannes. De søkte etter en mann i 40-årene med lang erfaring. Petter var 24 år. Han var ennå ikke ferdig på Markedshøyskolen, og hans eneste erfaring var arbeidet som jordbærselger og altmuligmann i farens butikker.
Petter la inn en søknad, noe som faktisk skulle bli hans første og siste jobbsøknad. Han fikk nemlig jobben, og ble med det landets yngste senterleder.
Stavrum skriver at City Syd ble en formidabel suksess. Faktisk den beste kjøpesenteretableringen Norge til da hadde sett.
Og i sin nye jobb ble Petter kjent som en propell som stod på døgnet rundt. Han var sulten. Han var bestemt. Og i gang med å skape seg et navn i butikkbransjen.
Etter hvert kunne han nærmest drive senteret i blinde. Men han kjedet seg...
To personer av interesse hadde lagt merke til Stordalen, og begge ville de ansette ham. Den ene var Odd Reitan. Den andre, på den tid landets mest beryktede børshai, Atle Brynestad.
Brynestad skrudde på sjarmen og lovet Petter gull og grønne skoger. Men Stordalen visste ikke at Brynestads imperium, Made-In, vaklet, og var satt under administrasjon av DNB.
Likevel ble perioden i Made-In et eventyr for Petter. Ikke privatøkonomisk, men læremessig. Han ble kastet inn i komplekse utfordringer med store tap og finansielle utfordringer, og fikk lære på nært hold av de beste i bransjen. En av Petters oppgaver var å få orden på Liertoppen kjøpesenter.
Stavrum forteller at tiden hos Brynestad ble et vedepunkt for Petter. Det var nemlig der han lærte at han aldri kunne bli rik som ansatt hos noen andre.
Årene hos Atle Brynestad lærte også Petter hvor viktig det er å kombinere sunn forretningsdrift med evne til å se nye kreative finansielle løsninger når det så som mørkest ut. Like viktig var nettverket han fikk ta del i. For første gang fikk han nærkontakt med mektige banksjefer, kjente investorer og aksjemeglere.
I 1992 gikk Petter inn som en av eierne i Steen & Strøm og fungerte som viseadministrerende direktør. Da det ble brudd med makker og medeier Stein Erik Hagen i 1996, kjøpte Stordalen seg opp i Choice Hotels Scandinavia.
Og i løpet av de ti kommende årene vokste Choice til å bli Skandinavias største hotellkjede.
I dag er Stordalen Nordens hotellkonge og en av kjendis-Norges mest profilerte personligheter.
"Sirkus Stordalen" er spennende lesning, og som i alle andre biografier følger vi her hovedpersonens livsvei igjennom årene.
Boken tegner et forholdsvis positivt bilde av Stordalen. Noe som i utgangspunktet er litt rart, da dette slettes ikke er noen offisiell biografi.
Det er liten tvil om at Stordalen i offentlighetens lys fremstår som en svært sympatisk person fullstappet av energi. Likevel er jeg fristet til å spørre, om han ikke har noen dårlige egenskaper.
Det er selvsagt interessant å lese en biografi om en av Norges mest innflytelsesrike forretningsmenn. Forfatteren er den erfarne journalisten Gunnar Stavrum, som også er er sjefredaktør og kommentator i Nettavisen. Han virker ganske overbevisende i sin skrivestil, men hva skal man egentlig legge i betegnelsen "en uautorisert biografi"?
Forfatteren har f.eks. ikke gjort rede for hvordan han har arbeidet med biografien, og boken mangler både forord og etterord. I stedet gir Stavrum oss en prolog som tar for seg Stordalens velkomsttale på Nordic Choice sin vinterkonferanse i Friends Arena, Stockholm, i 2014.
Boken inneholder en del sitater av Stordalen selv og folk omkring han, men ikke med noen kildehenvisninger. Det er f.eks. ingen fotnoter eller litteraturliste, hvilket trekker noe ned på helhetsinntrykket.
Enkelte steder forekommer også boken som nokså triviell og glatt. Og tidvis er det vel mye oppramsing med få innlagte refleksjonspauser.
Men for all del, dette er festlig lesning. Stordalen er en mann med mange jern i ilden, og vi får servert en detaljert studie av de menneskene som har vært delaktige i hans liv, enten det nå er av privat- eller forretningsmessig karakter.
Boken er dessuten særdeles velskrevet, og den språklige opplevelsen er topp. Den fremstår med et uhyre godt og flytende språk.
Midtseksjonen er for øvrig krydret med en rekke bilder med relasjon til Petter Stordalens liv og karriere. Bildene – og de informative billedtekstene – er med på å øke forståelsen for hvem Petter Stordalen er.
"Sirkus Stordalen" kan så absolutt anbefales, fordi den gir et godt innblikk i Stordalens liv og nyere norsk historie.
Og selv om boken tidvis bærer preg av å være en litt ukritisk hyllest av Petter Stordalen, er den likevel svært leseverdig.
"Sirkus Stordalen" er en flott og meget inspirerende bok, som jeg synes de fleste bør lese.
