Cilla & Rolf Börjlind
Krim
416 sider
Oversatt fra svensk av Kjell Jørgen Holbye
Gyldendal
2015
"Springflo", utgitt i 2013, er den første boken om Olivia Rönning, Mette Olsäter og Tom Stilton. Bok nummer to, "Den tredje stemmen", kom ut i 2014.
"Svart daggry" er Cilla og Rolf Börjlinds tredje bok om Olivia Rönning, Mette Olsäter og Tom Stilton.
Olivia Rönning har etter eget ønske flyttet til Skåne hvor hun har fått en stilling i ordenspolitiet. En dag blir den lille byen Arild, i Brunnby sogn, rystet av et barnemord. Noen dager senere, blir det rapportert om enda et tilfelle der et barn har blitt drept (denne gangen på Värmdö, rett utenfor Stockholm), noe som gjør at saken havner på rikskrims bord med
kriminalførstebetjent Mette Olsäter i spissen. Dødsfallet har klare paralleller til drapet i Skåne.
De synes nemlig begge å ha vært rasistisk motivert siden trusler har vært rettet mot foreldrene til de drepte barna.
Samtidig kommer Tom Stilton tilfeldigvis over en utklippsbok om drapet på en tidligere luksusprostituert som han ikke evnet å oppklare under sin tid i politiet. Han bestemmer seg for å gjøre et nytt forsøk.
Da det viser seg at et DNA-spor knytter sakene sammen, tar det hele en uventet vending. Dermed må Mette Olsäter, Olivia Rönning og Tom Stilton samarbeide for å bekjempe drapsmenn som ikke skyr noen midler i kampen for det de tror på, noe som bl.a. leder dem til rasistiske miljøer.
"Svart daggry" er en meget god bok der historien griper tak i deg, og ikke slipper taket før siste side er ferdiglest.
Den er godt skrevet, men likevel lettlest. Det er god flyt i språket. Det blir aldri kjedelig, det er både driv og tempo i historien. Dessuten er forfatterne dyktige på å fange stemningen.
Som vanlig, skriver forfatterparet Börjlind om aktuelle tema. Denne gangen handler det blant annet om fremmedfrykt og netthets.
"Svart daggry" er deres mest avanserte roman så langt.
Krimsjangeren blir ofte ikke verdsatt rent litterært, men å skrive et slikt komplisert plott som man finner i denne boken, er absolutt ikke den enkleste kunst. Forfatterne lykkes svært godt med å knyte sammen tråder fra de foregående to romanene. Dette innebærer at jeg vil anbefale andre å lese serien kronologisk, selv om bøkene fint fungerer frittstående.
Forfatterne lykkes også godt med selve karakterutviklingen.
Olivia Rönning er mer tilgjengelig i denne boken og derfor lykkes hun i høyere grad med å etablere en nærhet i sine relasjoner. Men det er fortsatt den noe ukonvensjonelle Tom Stilton som i hovedsak vinner min sympati.
En viktig forskjell, kanskje spesielt sammenlignet med den første boken, er at drapene skildres mindre detajerte i "Svart daggry". Dette kan ha noe å gjøre med at volden denne gangen rammer barn. I alle fall er det positivt med en slik nedtoning av noe som faktisk kunne ha vært litt for tøft å lese om.
Cilla og Rolf Börjlind tilhører definitivt toppsjiktet blant nordiske krimforfattere. De har en eksplisitt agenda, og ikke minst er det i tider som dette godt å bli minnet på hva som lurer seg under den polerte overflaten av ulike nasjonalistiske kretser.
Dessuten er boken velskrevet, spennende og innehar en rekke interessante karakterer.
I det hele tatt er dette en djevelsk god bok med tett spenning, engasjerende skildringer, en klar fortellerstemme, godt driv og et meget klokt budskap.
Og nettopp derfor er "Svart daggry" en bok jeg så absolutt vil anbefale, kanskje spesielt for de av dere som har en viss forkjærlighet for krim.
Flott omtale, og jeg er helt enig med deg, djevelsk god!
SvarSlett