"Odinsbarn" av Siri Pettersen

Odinsbarn
Siri Pettersen
Fantasy
616 sider
Gyldendal
2013

Siri Pettersen (f. 1971) har røtter i Finnsnes og Trondheim, men bor nå i Oslo. I 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med Anti-klimaks. Serien sikret henne også Sproing-prisen som årets nykommer. Hun har også vært tegner til stripeserien "Smelt" og den tekstløse novelleserien "Kråkene".
Til daglig jobber hun som Art Director i Kantega. På si hjelper hun selskaper med design, identitet og visjonsutvikling.
Siri brenner for å skrive fantasy som vil noe. Ravneringene bryter med mange av helterollene og mønstrene i sjangeren, og ser med nytt blikk på kjente elementer som ondskap og magi. Resultatet håper hun er en varig og visuell historie, i en verden der det er mennesket som er myten.
"Odinsbarn" er første bok i trilogien Ravneringene, Siri Pettersens debutroman, og er original fantasy på norrøn grunn. Et episk oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede.


Tenk deg å mangle noe alle andre har.
Noe som beviser at du hører til i denne verden.
Noe så viktig, at uten det, er du ingenting.
En pest. En myte. Et menneske.

Fattigjenta Hirka fra Ymslanda er femten vintre gammel. Hun er haleløs, og har blitt fortalt at det var ulven som stakk av med den da hun var liten.
I gjennom hele oppveksten har Hirka blitt mobbet for det, og kalt halelaus.

Men hun er et naturbarn, og ferdes i skog og fjell som om hun nærmest var en del av terrenget. Og hun er ikke redd for noe som helst.

Bestevennen hennes er Rime, en sønn av et rådsmedlem. Rådet styrer alt.

Hirka har ikke fortalt noen at hun ikke kan favne, samle til seg jordens kraft, Evna, og benytte den til å gjøre seg selv sterkere. Dette er nemlig en medfødt evne som alle de andre har, utenom henne.

Hirka er virkelig annerledes. Hun er et Odinsbarn, det vi si et menneske. En skapning som ikke hører til i Ymslanda. Noe som er farlig, noe som må dø.

Men Ritet nærmer seg, og hvis Rådet får kjennskap til at hun ikke har Evna, er hun dødsdømt.
Hirka blir derfor nødt til å rømme, men hvor skal hun dra?

Dessuten viser det seg at det er flere enn Hirka og faren hennes som kjenner den sanne historien.

Hvem kan hun stole på, om i det hele tatt noen?

Vi blir med Rime og Hirka i en kamp mot en urettferdig virkelighet som styres av Rådets tolv ærgjerrige og maktkåte personer.

"Odinsbarn" er en fantasyroman for ungdom, men også voksne kan ha glede av å lese den. Boken er spennende og handlingen har et godt driv.

Forfatteren har et godt språk, det hele er enkelt, autentisk, forståelig, velformulert og engasjerende. Selve verdenen blir også skildret på utmerket vis, og det synes godt at forfatteren forsøker å ha sin egen stil.

Tematikken er original, selv til fantasy å være. Sjangeren har blitt nokså forslitt de senere år, og derfor føles dette ut som et friskt pust.
At mennesker blir definert som fremmede, er noe som tidligere er benyttet i bøker, men likevel fungerer det svært godt her.

Forfatteren evner å dra leseren med inn i hovedkarakteren, Hirka sin verden. Det meste sees nemlig fra hennes perspektiv.
De ulike karakterene er godt beskrevet og virker gjennomtenkte.

Handlingen er også av det solide slaget, for dette er ikke en bok som er ment å bare skulle underholde. Den dveler også ved interessante tema som oppvekst, vennskap, maktmisbruk, fremmedfrykt, og hvor vanskelig det kan være å fortelle sannheten i et samfunn som ikke vil høre på annet enn gamle lover, myter og regler.

"Odinsbarn" er en god og anbefalelsesverdig bok, særlig for ungdom og andre lesere med en viss forkjærlighet for fantasy.

Og denne boken egner seg like godt for gutter som jenter.

Dette er både underholdning, spenning og virkelighetsflukt, og allerede til høsten kommer oppfølgeren.