"Porto Francos voktere" av Ann Rosman

Porto Francos voktere
Ann Rosman
Krim
323 sider
Oversatt fra svensk av Kari Bolstad
Bazar Forlag
2014

Ann Rosman (f. 1973) debuterte med "Fyrmesterens datter", den første boken i serien om kriminalbetjent Karin Adler ved Göteborg-politiet. I likhet med sin heltinne er Ann Rosman en erfaren langturseiler, med sans for Evert Taube, sjøsprøyt og kystkultyr. Ann Rosman er utdannet økonom, men er nå heltidsforfatter. Hun bor nå i Marstrand, som er åsted for bøkene hennes. "Fyrmesterens datter", "Sjelekisten" og "Porto Francos voktere" er alle utgitt i flere land.

"Porto Francos voktere" er den tredje boken i serien om Karin Adler ved politiet i Göteborg.

Marstrands hjembygdforening, med Sara von Langer i spissen, organiserer en utflukt for den botaniske foreningen i Göteborg, på Klöverön.
Ekskursjonen avsluttes brått da en kvinne og en baby blir funnet døde i en myr. Politiet blir raskt påkalt, men det viser seg at det er vanskelig å identifisere dem - de har nemlig ligget lenge i myra. Veldig lenge. Politiet blir nærmest tvunget

til å henlegge saken, men Karin får mulighet til å nøste opp i den når en annen hendelse medfører at politiet må rykke ut til øya. Trådene leder henne langt tilbake i Marstrands historie, og sakte, men sikkert nøstes det opp en utrolig historie.

I 1793 kommer Agnes Andersdotter til Marstrand forkledd som den unge mannen Agne. Håret er kortklipt under luen, brystene er surret flate, og buksene henger løst på den hengslete kroppen. Hun er på flukt og hennes håp om overlevelse er at hun skal finne arbeid og et sted å bo, og at ingen skal tro at hun faktisk er en kvinne. Vi følger Anges, først som Agne og deretter videre igjennom livet. Vi får også et glimt inn i Bohuslän og den Marstrandske historie, der kaprere og pirater får svært stor betydning for Agnes og hennes familie.

Noe av det mest fascinerende med denne boken er hvordan forfatteren på et særdeles utmerket vis klarer å blande historie med nåtid.
En skildring av byen Marstrand og de omkringliggende øyene, hovedsakelig Klöverön, rundt årtusenskiftet 1700-1800, blir knyttet sammen med 2000-tallet på en fantastisk måte, med et høyt detaljnivå, som gjør det enkelt å forestille seg livet på og rundt øyene og det lille fiskersamfunnet på den svenske vestkysten.
Mange forbinder nok Marstrand med et sommersted, men jeg som selv har vokst opp i et mindre lokalsamfunn (Melbu i Vesterålen) skjønner at kun to måneder av året ikke gir et rettferdig eller nyansert bilde. Små lokalsamfunn er så mye mer.
Dette viser forfatteren gjennom Astrid og Vendela som (på 2000-tallet) bor på Klöverön. Astrid er omtrent 70 år og bor på øya året rundt, mens Vendela vender tilbake på sommerferie med sin 15 år gamle sønn og bror.
Et tragisk funn av et kvinnelik med et spedbarn i armene starter en historisk tur hvor leseren i en parallell handling får være med 250 år tilbake i tid, til den tiden da Agnes kommer til Marstrand fra Härnäset. Hun har flyktet fra sin fars beslutning om å gifte henne bort til en eldre, rik mann. Agnes hadde en fornemmelse av det som ville komme til å skje, da mannens tidligere koner på mystisk vis har blitt funnet døde på gården hans.
Hun kler seg derfor ut som en mann og følger med en båt sørover. Hun ender opp i Marstrand som mellom årene 1775 og 1795 fungerer som en frihavn. En frihavn vil si at varer kan føres ditt tolfritt, noe som innebar at Marstrand var et sted med mye handel, og rundt dette bygger forfatteren opp en troverdig historie om hvorledes livet kunne arte seg på den tiden.
Agnes er hovedkarakteren i den historiske gestaltningen, siden det er hun som skriver dagboken Astrid på 2000-tallet sitter og leser. Gjennom dagboken får vi et innblikk i det som har brakt den ukjente kvinnen og spedbarnet til myra.

Leseren får et gjensyn med karakterene fra Rosmans tidligere bøker, med den nysgjerrige og historie interesserte kriminalbetjent Karin Adler i spissen.
Samtidig med at saken med døde kvinnen og spedbarnet blir utredet, havner enda en tragisk hendelse i fanget på Marstrands kriminalpoliti og rettsmedisinere. Men er det bare  en tragisk ulykke eller har noen bevisst stengt Jessica inne på utedoen? Og i så fall, hvorfor?

Jeg likte denne boken svært godt, og spesielt forfatterens evne til å veve sammen hendelser i fortid og nåtid, og hvordan hun har formidlet det hele på et særdeles troverdig vis.
Overgangene mellom fortid og nåtid annonseres ikke med mer enn én overskrift og derfor unngår forfatteren lange kapitler i kursiv. Dette syntes jeg var bra.

"Porto Francos voktere" er en godt skrevet og lettlest bok. Den er spennende, uforutsigbar og ikke minst engasjerende. Og en bok jeg vil anbefale på det sterkeste.