John Williams
Roman
272 sider
Oversatt av John Erik Bøe Lindgren
Cappelen Damm
2014
"Stoner" er en av de store, glemte romanene fra forrige århundre.
Da den første gang ble publisert i 1965, fikk den etter sigende ikke mye oppmerksomhet. "Stoner" utkom i et opplag på kun 2000, og ble fort glemt. Men 40 år senere ble den gjenutgitt i en amerikansk klassikerserie. The New Yorker skrev at det var "Den beste amerikanske romanen du aldri har hørt om", og berømte forfattere trykket den til sitt bryst. Utenlandske forlag ble fort nysgjerrige, og siden har boken nærmest erobret verden.
Hovedpersonen i John Williams’ roman "Stoner" begynte på Universitetet i Missouri i 1910 og dør i 1956 etter å ha undervist der i flere tiår (som assistentprofessor). Dette åpenbares allerede i de første linjene. Resten av boken er
dedikert til å fortelle om hans nokså miserable liv og tid som en middelmådig professor ved det engelske institutt.
Selve tittelen "Stoner" har sin opprinnelse i etternavnet til hovedpersonen, William Stoner.
På trofast vis følger historien Stoners liv, men forfatteren bruker flere sider på øyeblikk av akademisk krangel med andre professorer og dekaner, samt Stoners mislykkede ekteskap, enn andre begivenheter.
Hovedpersonen reiser sjeldent ut av byen Columbia, Missouri, og hans dager følger de andre på monotont vis. Tematisk kunne dette lett blitt kjedelig, der vi som lesere må følge en mann med en kjedelig jobb og et trist sosialt liv. Men det som redder boken fra det kjedsommelige er forfatterens påfallende ærlige beskrivelser som kløktig bryter fri fra monotonien og blir noe som faktisk er prosaisk, nærmest vakkert.
Ta for eksempel Stoners kone Edith Elaine Bostwick: "Hun var utdannet med det premiss at hun ville bli beskyttet mot de grusomme hendelser livet kunne ha å by på, med det premiss at hun ikke hadde noen andre plikter enn å være en yndig og kompetent mottaker av denne beskyttelsen, siden hun tilhørte en sosial og økonomisk klasse som nesten anså beskyttelse for å være hellig forpliktelse". Ved dette punktet vet den som leser boken at Stoner ikke evner å tilby henne dette livet, og denne ene setningen danner et grunnlag for vår forståelse av stadige raserianfall, sykdom og psykotiske øyeblikk som den svært så affekterte Edith bringer inn i ekteskapet.
På mesterlig vis maler forfatteren karakterene i brede strøk og med små detaljer. Williams vet også å formulere setninger som er særdeles imponerende.
Flere ganger er Stoners undervisningsgjerning beskrevet slik. Men også hans kjærlighetsforhold, og død på bokens siste sider.
Beskrivelsene av selve livet på universitetet er også velskrevet og bevegende. Etter at Stoner forelsker seg i litteraturen, skifter han fra studier i agronomi til engelsk, og etter noen vaklende år som lærer, smitter denne kjærligheten over på studentene hans. Det foregår også interne stridigheter på fakultetet. De fleste av dem bygger visstnok på misforståelser. Men igjennom det hele blir Stoner ikke noe annet enn en passiv observatør til en verden som synes å gjøre alt for å påføre ham ulykkelighet.
Det kan tidvis være ulidelig å lese, og ikke noe mer så enn hans interaksjoner med kona Edith og datteren deres, Grace. Edith er en tsunami av ustabilitet og emosjonelle sammenbrudd, men Stoner hevder aldri seg selv. Når hun tar leirfigurene på kontoret hans og usentimentalt dumper alle tingene hans inn i et lite bakrom, kjøper han bare et mindre skrivebord, i stedet for å tenne på alle pluggene.
Livet hans er nokså dagligdags. Likevel har William Stoner evner i seg til å bli en av de store litterære helter. Han utkjemper ikke noen kriger, løser ikke noen store mysterier eller redder jomfruer fra nød. Men hans triumf kommer fra hans seige overbærenhet av et mindre likanes liv. Han ser på universitetet som et fristed og fortsetter å beskytte sine prinsipper selv når hans stahet beviselig er til skade for hans karriere.
Og selv om livet hans er beheftet med feilgrep, er det Stoners små seire som gir oss lesere grunn til glede, ikke minst fordi dette er seire vi selv forventer i våre egne dagligdagse liv. Tross alt, de fleste av oss vil aldri bli soldater på noen slagmark eller beskrevet i historiske bøker. William Stoner er bare en mann som forsøker å gjøre jobben sin så godt han kan uten å bli unødig stresset. Han er ikke en byste i et museum eller noen gjenstand for en dokumentar - han er bare en av oss. Med dette i tankene, er det ikke så dristig å si at William Stoner kan være en av de mest menneskelige hovedpersonene du sannsynligvis og noensinne vil møte i en bok.
"Stoner" er en flott roman. Og selv om boken egentlig ikke har noe ved seg som skulle tilsi at den kom til å bli en internasjonal bestselger, har den som enhver god bok, godbiter å finne på sidene.
Anbefales!
Flott omtale du har skrevet. Jeg likte også boken veldig godt, og har ikke problemer med å anbefale den til andre :)
SvarSlett