"Og slik er det også med deres barn" av Nicolas Mathieu

Og slik er det også med deres barn
Nicolas Mathieu
Roman
447 sider
Oversatt av Henninge Margrethe Solberg, MNO
Gyldendal Norsk Forlag
2019

Nicolas Mathieu (f. 1978) bor i Nancy i Frankrike, der han jobber innen miljøvern. Han har studert film og historie og debuterte som forfatter i 2014 med boken "Aux animals la guerre". "Og slik er det også med deres barn" ("Leurs enfants après eux") er hans andre roman, og for den fikk han den prestisjetunge Goncourt-prisen i 2018.

Boken er under utgivelse i 20 land og nærmer seg en halv million solgte eksemplarer i Frankrike.

"Og slik er det også med deres barn" handler om de første forelskelsene, den famlende seksualiteten og den strevsomme ferden mot å finne ut hvem man er. Samtidig er den en sterk skildring av en europeisk epoke der distriktene som før var bygd på solid industri, ikke lenger har noe å tilby de unge. Der klassetilhørighet fremdeles er det sosiale komplekset både voksne og ungdom styrer etter, og der skremmende mange faller utenfor.

"Og slik er det også med deres barn" er en sosialrealistisk oppvekstroman som skildrer livene til tre tenåringer i en tidligere industriby, som på merkelig vis ligger og vakler i en åsside, øst i Frankrike, på 1990-tallet. Boken tar blant annet for seg hvilke konsekvenser avindustrialiseringen har hatt for denne regionen av landet.

Historien følger primært livene til tre karakterer: Anthony Casati, som er fjorten år gammel i begynnelsen av boken, Stéphanie Chaussoy, en jente han blir forelsket i, og Hacine Bouali, en gutt av marrokansk opprinnelse som er omtrent på samme alder som han selv.

Anthony er en typisk arbeidsklassegutt som drømmer om å komme seg vekk. Faren hans, Patrick, har alkoholproblemer, men har ikke desto mindre klart å skape sin egen arbeidsplass etter at han sluttet å jobbe i jernindustrien. Nå tar han småjobber her og der som gartner, hovedsakelig svart.

Egentlig er faren til Anthony en real fyr, men noen ganger skal det ikke mer til enn et fingermerke på tv-en før han hisser seg sånn opp at det er helt vondt å se på, noe som flere ganger har resultert i at moren har pakket tingene sine og søkt tilflukt hos søsteren. Når hun kommer tilbake, gjenopptar de hverdagen som om ingenting har skjedd. Likevel er det som om det ligger et tykt lag av noe mellom dem, noe som gjør at familielivet ikke virker særlig fristende for Anthony.

Moren til Anthony, Hélène, har startet på arbeidsmarkedstiltak.

De bor i La Grappe, et femten år gammelt boligfelt, og har et stort boliglån som må nedbetales. Det gjenstår bare tyve år med avdrag før de faktisk eier sitt eget hjem.

Stéphanie derimot kommer fra en mer velstående familie. Hun er populær, pen og vanker med pappaguttene. Likevel føler hun seg utilpass; hun lengter til Paris og voksenlivets frihet.

Hacine bor i en kommunal blokkleilighet med sin far, og er på full fart ut i en karriere som småkriminell.

Disse tre representerer byens sosiale klasser. Deres liv krysser hverandre i løpet av fire bemerkelsesverdige somre på 1990-tallet, noe som etterlater et uutslettelig merke på livene til hver enkelt.

"Og slik er det også med deres barn" forteller en sosialrealistisk historie som aldri blir sentimental. Det er en sterk og opprørende roman, med en politisk og emosjonell nerve.

Boken, som i utgangspunktet må beskrives som en roman for voksne, er relevant og gjenkjennelig, og miljøet er i kraft av autentiske og nøyaktige iakttagelser overbevisende skildret. Det er mange fine beskrivelser og observasjoner, der det hele blir satt inn i et sosialt rammeverk.

Handlingen spenner over fire somre på 1990-tallet (1992, 1994, 1996 og 1998), og skildrer tre ungdommer som vokser opp under ulike sosiale forhold, i et postindustrialisert Frankrike, langt fra hovedstaden Paris og dens urbane elite.

Det er en rystende fremstilling av de glemte massene, og Nicolas Mathieu tegner et dystert bilde av det franske samfunnet, som viser et urovekkende klasseskille, og at like rettigheter egentlig er en illusjon, selv om "frihet, likhet og brorskap" er Frankrikes nasjonale motto. Ikke alle har de samme mulighetene til å oppnå sitt fulle potensiale, især barn fra ressurssvake familier.

Romanen gir et flott tidsbilde av 1990-tallet. Det er en oppvekstroman, selv om det først og fremst er en roman om sosioøkonomiske forhold og klasseskiller, som er full av alt det som gjør et ungdomsliv så komplisert og samtidig berusende spennende.

Ved å portrettere en gruppe tenåringer som vokser opp i en bortglemt del av Frankrike på 1990-tallet, adresserer Mathieu den nåværende politiske debatten om globalisering, gentrifisering og økonomiske ulikheter. Mathieu, som visstnok selv har vokst opp i et arbeiderklassemiljø i Frankrike, bringer frem en historie om globaliseringens tapere, og forklarer de bakenforliggende årsakene til hvorfor frustrasjon, bitterhet og polarisering preger vår tids politiske debatt.

Boken er velskrevet, karakterene føles levende og de vekker empati. Alt føles så autentisk at det er på grensen til dokumentarisk. Dialogene er troverdige, naturlige og de flyter lett. Handlingen er godt konstruert, og de mange måtene som karakterenes veier krysser hverandre på, er av det elegante slaget. Gjennom dette kommer det frem et bilde av en by i Øst-Frankrike, i en tid etter at jernindustrien ble lagt ned, hvor høy arbeidsledighet og innvandring har blitt et problem, og hvor politikerne forsøker å komme opp med noe nytt for å holde den lille byen ved innsjøen i live. For øvrig spiller denne innsjøen en definerende rolle i karakterenes historier og skjebner.

"Og slik er det også med deres barn" en ikke en bok man bare pløyer gjennom en dag man ikke har noe annet å gjøre. For historien den forteller er nemlig så tett og intens at det tar lang tid å lese boken.

Romanen er dessuten en samling av interessante personlige portretter, og en reise inn i alt det som gikk galt. Alt som man henger fast i. Alt som burde være annerledes, men som aldri blir det.

I tillegg har forfatteren, Nicolas Mathieu, sin helt særegne måte å skrive på. Foruten å skrive godt, klarer han å tilføre både intensitet og dybde til språket og selve historien. Boken er oversatt av Henninge Margrethe Solberg, og hun har gjort en særdeles god jobb.

"Og slik er det også med deres barn" er en usedvanlig vellykket bok, og en bok som man ikke glemmer med det aller første. Og i disse tider med økende fremmedfrykt, flyktningproblemer og økonomiske ulikheter, bør denne sobre og innsiktsfulle historien appellere bredt.