HEARTART: "Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa" av Karsten Fullu

Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa
Karsten Fullu
Basert på Kjell Aukrusts karakterer og univers
Barnebok
71 sider
Cappelen Damm
2013

Karsten Fullu (født 22. februar 1971) er norsk tekst- og manusforfatter.
Han har skrevet tekster til mange av Norges mest kjente komikere og TV-programmer, blant annet Dagfinn Lyngbø, Raske Menn, Rune Andersen, Hege Schøyen, Are Kalvø, Nytt på Nytt, Løvebakken, Senkveld, Hos Martin og Storbynatt med Bård og Harald. Han har også skrevet humor- og barnebøker, og har vært fast bidragsyter til radioprogrammet Hallo i uken siden 2000.
Sammen med Per Schreiner skrev han manus til filmen Kurt blir grusom basert på Erlend Loes bøker. Filmen ble i 2009 nominert til Amanda for beste manus.
November 2010 var det premiere på teaterstykket: "Firmafesten" som han skrev sammen med blant annet Johannes Joner.

Boken "Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa" er basert på animasjonsfilmen med samme navn som kom på norske kinoer i november 2013.

Den lille fjellbygda Flåklypa finnes ikke på noe kart. Det er en klynge vindskjeve trehus, der tiden har stått stille. Den ene dagen er den andre lik, og fra år til år er det lite som forandrer seg. Bortsett fra én ting: været. I Flåklypa er man vant til at sommeren er varm, høsten våt og vinteren lang og iskald. Ingen har opplevd en jul uten snø på trærne og høye brøytekanter. Ikke før i år. Lille julaften er bare noen dager unna, og selv ikke det høyeste fjellet bak Flåklypa har fått hvit hette på toppen. Nå har folk begynt å bli bekymret. Hvor blir det av den vakre snøen?
Den kjente sykkelreperatøren og oppfinneren med sans for det umulige, Reodor Felgen, er blant dem som undrer seg over været. På et sted der ingen skulle tro at noen kunne bo, deler han hus sammen med sine to gode hjelpere Solan og Ludvig.
Solan Gundersen er sagbruksarbeider, evig optimist og konstant blakk. Folk sier at det han mangler i banken, har han i kjeften.
Ludvig er Solans rake motsetning. Aktiv pessimist, og så mørkredd at han må holde seg selv i hånden når han skal ut om natten.
Flåklypa Tidene har ofte hatt overskrifter om været. Avisens høye og tynne redaktør Frimand Pløsen, har i månedsvis lovt innbyggerne snø. Men nå er det ingen som kjøper avisen lengre. "Det er fordi vi skriver for mye om været" mener sportsjournalist Melvind Snerken. "Har man først lovet snø, så blir
man til latter når den ikke kommer."
Hvis snøen ikke kommer av seg selv, må det da være en måte å skaffe den på, tenker Pløsen. Han er desperat, men så dukker det en idé opp i hans bekymrede hjerne. Han tenker at for en oppfinner vil det være en lett sak å få det til å snø. Han tar kontakt med Reodor Felgen.
Men Reodor Felgen er en sindig mann. "Jo da. Jeg er oppfinner", sier han og klør seg på haken. "Men jeg tukler ikke med naturen."
"Men vil du ikke at det skal bli jul?" utbryter Pløsen.
"Julen kommer uansett, den" sier Reodor og smiler.
"Du er flink med sykler", sier Pløsen og reiser seg brått. "Men snø klarer du ikke å lage." Han farer ut og slamrer døren igjen etter seg.
Det varer ikke lenge før Reodor Felgen er på plass i verkstedet, som er stuvende fullt av maskiner, verktøy og hyllemeter på hyllemeter med bokser, skruer og andre materialer. Rare metallstumper som ligner skulpturer, ligger strødd utover gulvet. Her og der sees deler fra gamle oppfinnelser - mislykkede og vellykkede eksperimenter om hverandre. Reodors hjerne har nemlig allerede begynt å pønske ut ideer om hvordan han kan få til snø.
Verkstedet er ikke et helt ufarlig sted, så Reodor ber Solan og Ludvig holde seg unna til snømaskinen er ferdig, og det tar ikke lang tid før han har bygget verdens kraftigste snømaskin.
Jakten på nyheter, opplagstall og ikke minst berømmelse, får Pløsen til å ta snømaskinen uten at Reodor vet om det. Han tar den med seg til kirketårnet som ligger på en høyde over Flåklypa. Her skrur han den på, og maskinen begynner å blåser ut kunstig snø som til slutt truer med å drukne bygda og skape en ny istid.
Pløsen tar dessuten en presserobot i bruk, som Reodor for lenge siden hadde laget for ham, og som hindrer Solan og Reodor i å stoppe snømaskinen i å oversvømme Flåklypa.
Reodor og Solan settes dermed ut av spill, og det er den nervøse Ludvig som må trosse all sin redsel for å redde bygda fra en ny istid.

Dette er en god, stilsikker og tidvis komisk bok, innenfor det avgrensede samfunns- og personbildet som forfatteren og Aukrust før han har lagt opp til.
Handlingen foregår i Flåklypa, en småby- eller bygde karikatur av den typen som bare finnes i bøker, tegneserier og filmer for barn.
Karakterene er fargerike.
Språket er både enkelt og lettfattelig. Her er det både humor og sjarm som utfyller dette herlige universet.

Bokens tematiske kjerne er en litt komisk mediesatire, og det er ikke vanlig at man finner en så tydelig kritikk av mediene i en barnebok.
Historiens skurk er avisredaktøren Pløsen, som lar seg rive med av sin egen besettelse.
Reodors snømaskin gjør det nemlig mulig for ham å sette ny snørekord. Da får han ikke bare mer å skrive om i avisen, men også mulighet til å gjenvinne ryktet overfor de som har irritert seg over alle forsidene om været i Flåklypa Tidene. Han får dessuten stormannsgale fantasier om å bli en verdensberømt pressemann.
Egoisme og ønsket om kjendisstatus blandes dermed med en kritikk av tabloidpressen, som skriver mer om været enn det som egentlig betyr noe.

Moralen i boken er: Man skal ikke tukle med naturen. For å tukle med naturen - det er farlig, det!

Dette er rett og slett en bok som en bør ta seg den gleden å lese høyt, om en skulle være så heldig å ha noen barn i riktig alder for hånden.
Nå venter jeg bare på en fortsettelse...

Til glede for alle barn, kanskje særlig for de mellom 3 og 7 år.