"Easy" av Tammara Webber

Easy
Tammara Webber
Sjanger: Roman
Målgruppe: 16-30 år
Oversetter: Cecilie Winger
Antall sider: 336
Cappelen Damm
2013

Tammara Webber er en amerikansk, bestselgende forfatter. Hun har bl.a. skrevet ungdomsbok-serien Between the Lines. Boken Easy ble utgitt 2012.
Hun beskriver seg selv som en håpefull romantikker som forguder romaner med en lykkelig slutt. Hun begrunner dette med at det er mange nok triste avslutninger i det virkelige liv.
Før hun begynte å skrive på heltid, jobbet hun bl.a. som student veileder, økonomisk rådgiver og kontorsjef. Hun er gift med sin ungdoms kjæreste og er mor til tre voksne barn.

Jacqueline er en klassisk musiker. Hun bestemmer seg for å følge med sin mangeårige kjæreste til et akademisk universitet. Kun uker etter studiestart dumper han henne. For Jacqueline er kjærlighetssorgen uutholdelig.
I et forsøk på å muntre henne opp, drar hennes bestevenn henne med til en Halloween fest. Men på denne festen skjer det noe skremmende, og nærmest tragisk med henne.

På dette punktet begynner livet hennes å ta noen uventede vendinger, og med hjelp fra to nye bekjentskaper, Landon og Lucas, klarer hun endelig legge forholdet til ekskjæresten bak seg.
Via økonomi professoren blir Jacquelines kjent med veilederen Landon. De to blir gode venner.
Problemet er bare at den eneste kontakten de har, er over mail. Til å begynne med virker Landon noe nedlatende, men snart utvikler mailene seg til å bli både av det vittige og uformelle slaget. Noen ganger hun tror Landon flørter med henne, men i hennes noe skjøre emosjonelle tilstand, er hun ikke helt sikker.
Samtidig blir hun avstandsforelsket i økonomi klassens bad boy, Lucas. Han er mystisk og reservert, men ekte.
I det hun føler at hun trenger å ta en avgjørelse mellom de to, blir hemmeligheter avslørt for henne.

Lucas er nok bokens mest interessante og komplekse karakter. Fra å være en nærmest ikke-eksisterende fyr, for deretter å være nesten overalt. Landon var også en fin fyr, og det var nok han som holdt Jacquelines bein trygt plantet på bakken. Men det var Lucas som varmer hennes hjerte.
Lucas har en svært mørk fortid. En hendelse har formet den han har blitt.
Han har blitt skadet, men likevel blitt styrket i ettertid, noe hans beskyttende natur overfor Jacqueline vitner om.
Det var rett og slett en vakker leseopplevelse å se de to helbrede hverandres sår!
Jeg er særdeles imponert over Tammara Webbers diktning, spesielt måten hun har håndtert et veldig mørkt og følsomt tema på. Hvis Easy er en pekepinn på hennes kommende bøker, kan jeg ikke annet enn å vente i spenning.
Anbefales!

"Det blir pinlig uansett" av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland

Det blir pinlig uansett
Forfattere:  Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland  
Nivå: Barn (12-16 år)
Sider: 111
Språk: Bokmål/Nynorsk
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2013

 

Bjørn Sortland:
Født 1968 i Bergen, oppvokst på Bømlo. Han debuterte i 1992 med boken "Det er ikkje natta".
Bjørn Sortland har skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker, blant dem serien om Kunstdetektivene, kunsthistorieboken "Raudt, blått og litt gult" og "Alle har eit sultent hjerte", som han fikk Kritikerprisen for i 2008.
Har mottatt mange priser både i Norge og utlandet.
Bøkene hans oversatt til 20 språk

Tyra Teodora Tronstad:
Født i 1972 i Elverum, bor i Oslo Hun debuterte i 2007 med diktsamlingen "Mandag morgen står de døde i kø", og har siden det blant annet utgitt ungdomsromanene "Hvis det er flere som juger nå" og "Hundetanker".

Hun heter Susanne og han heter Elias. Han har sett henne på 37-bussen opp mot Helsfyr i mange uker, uten å tørre å ta kontakt. Men han har notert seg epostadressen hennes, som han oppdaget på en blå plastmappe hun har i fanget. Og når hun en dag ikke lenger dukker opp på bussen, tar han mot til seg og sender henne en melding.

"OK. Eg har tenkt i ein månad cirka på om eg skulle senda deg denne mailen, men har latt det vera. Det er sikkert mange grunner til å la vera. Ein av dei er at eg er redd for at du trur eg er ein nynorsk-psyko-maniac-stalker som etablerer kontakt med deg, og som til slutt kuttar deg opp i små bitar med ei dårleg elektrisk sag frå Claes Ohlson og hiv deg oppi seks bereposar frå Coop som blir fordelt i ulike konteinerar på Alnabru. Sorry, har livleg fantasi."
Og Susanne svarer:
"Jeg fortalte venninna mi om mailen din og hun sa det var originalt å ha en nynorskstalker. Men hun er medlem av Rød Ungdom, og der elsker alle nynorsk uansett."

Ifølge forlaget hadde Bjørn Sortland og Tyra Teodora Tronstad aldri møtt hverandre før de startet dette bokprosjektet. Han er en av våre mest etablerte og feirede barne- og ungdomsbokforfattere, hun er ferskere i gamet, men med mange godord for sine to ungdomsromaner. Forfatterne snakket etter sigende heller ikke sammen under skrivingen, de skrev i vei uten en plan.
Det kunne blitt riktig pinlig.
Nå blir ikke den hundre siders lille romanen verken pinlig eller uvesentlig. Det merkes at ikke struktur og plot er lagt opp på forhånd, javisst. For her er nok av utspill som ikke følges opp, tilløp til samtaler som kunne blitt noe mer.

"Elias. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver til deg. Du leser jo ikke det jeg skriver. Du bare skriver videre om noe helt annet."
(Side 33)

Men nettopp det at vi ikke vet hvor ordene fører oss, gir historien en egen autentisitet. Leserne får følelsen av å være med på en faktisk mailutveksling, der det noen ganger går litt kjapt, andre ganger mer i dybden, svarene kan komme brått eller la vente på seg.
Små bagateller og det store, altomfattende alvoret behandles side om side, og det jeg sitter igjen med, er en opplevelse av at noe står på spill.
Det handler om mot - for i "Det blir pinlig uansett" åpner de to ungdommene seg mot hverandre, begge stiller seg selv til skue, inn til beinet ærlige - kanskje nettopp fordi de ikke kjenner hverandre, og tror de aldri skal møtes?

Den evinnelige troverdigheten:
Men er de så ærlige som det høres ut? Elias skriver i en epost - når Susanne har røpet sin pinlige og ubehagelige historie (som for øvrig kunne vært utlagt enda tydeligere, så vi faktisk skjønner hvorfor Susanne opplever den som så vond):
"Det som er trøblete med å maila, er at vi kan sminka sjela og vere morsomme og kule og djupe og vaksne og leikne og glade i kunst og modige og kloke og ekte og einsame og passe slemme osv. På ein gong. (Og det går pitle meg ikkje an!)"
(Side 90)

Nei, det går pitle meg ikkje an! Sortland tar på forhånd brodden av den smule kritikk som måtte komme - for også i skjønnlitteraturen står det oss fritt til å sminke sjela. Men er ikke det en del av litteraturens vesen? Det sminkes - eller forstørres - både det som er vakkert og det som er stygt. I "Det blir pinlig uansett" inkorporeres kunnskap om hvordan vi tolker oss selv i verden. Det sminkes, men med erfaring og nennsomhet.

Modernisert tradisjon:
En post-roman er ikke noe nytt. Brevromanen var en klassisk genre, som var spesielt utbredt på 1700- og 1800-tallet og som er i slekt med dagboksromanen. Det er en type fortelling som kan synes stillestående, men en genre der vi kommer inn bak pannebrask og brystkasse på de(n) som skriver. Her kan de innerste følelser slippes frem, akkurat slik Susanne har skrevet ned sine helt private tanker i den blå mappen som nå er blitt borte.
Det er ikke Elias som har tatt den. Han blir i stedet den som redder mappen tilbake, som gir Susanne livet hennes tilbake.
Også i denne romanen skinner Bjørn Sortlands innforlivelse i kunst gjennom: Elias er kunstskoleelev med sans for performancekunstneren Marina Abramovic. Det skal vise seg at hennes kunstprosjekt, der hun apatisk utsetter seg for publikums vilje, har mer å gjøre med Susanne enn Susanne selv skulle tro. Og for oss, leserne, skal det vise seg at den "planløse" samtalen henger mer sammen enn vi kanskje skulle tro.
De tre fotografiene som er med i boken, et ikon, et foto fra Abramovic-konseptet og ett av fotspor i våt snø, bidrar alle til en diskusjon, ikke bare om kunst, men om noe så grunnleggende som livsanskuelser.

Gjennomført:
Bjørn Sortland og Tyra Teodora Tronstad er eksempler på en type forfattere som kvalitetssikrer teksten helt ned på ord-nivå. Bygdegutten Elias bor i en "sikringsboks" på Tøyen og er redd for å bli arrestert av "Rastløysepolitiet", slik som han strener hvileløst opp og ned Karl Johan. Susanne mener han i alle fall bør holde seg unna Frognerparken, et sted for "rosajoggere".
Nynorsk møter bokmål, bygd møter by, gutt møter jente. Ikke så originalt, kanskje. Men setningene er originale, skikkelsene er originale. Om de nå er utstyrt med et lett lag av sminke eller ei.

Det er ikke noe nytt at flere forfattere skriver bok sammen. Jeg tror nok det stadig blir mer utbredt.
Om det taler til produktets fordel, vet jeg ikke. Men, den siste krim skrevet av to, der jeg med en gang kunne se hvem som hadde skrevet akkurat den delen. Ble en skikkelig nedtur for meg (Jeg kunne ikke ha gitt den mer enn 3, og da droppet jeg det).
Å skrive bok sammen tror jeg veldig ofte foregår på e-post, så når det her hjertelig informeres, stemmer dette virkelig!
Dersom vi ser så godt vi klarer, inn i ungdommens sinn, skal det uansett mot til å ofre seg slik. – Å vandre til de grader ut av komfortsonen. Fordi: Hovedpersonene stiller seg med ekthet til skue, er inn til beinet ærlige. Det er de små bagatellene og det store altomfattende alvor som behandles side ved side. Jeg sitter igjen med at noe står på spill. Jeg tror ungdommene våger dette nakne: Da de nok er i den tro, at de ikke skal møtes. De kjenner jo ikke hverandre.
Terning: 6

"Kjære dumme dagbok" av Jim Benton

Kjære dumme dagbok
Jim Benton
Antall sider: 242
Målgruppe: 9-12 år
Cappelen Damm, 2013

Jim Benton (født 31. oktober 1960) er en amerikansk forfatter og illustratør. Han begynte sin karriere i en klesbutikk der han tegnet ulike karakterer på t-skjorter. Samtidig tegnet han illustrasjoner for magasiner og aviser. Han har også laget gratulasjonskort og arbeidet i forlagsbransjen.
Han har bl.a skrevet bokserien "Franny K. Stein" og "Mad Scientist". Han har også skrevet 15 bøker i bokserien "Kjære dumme dagbok". Flere av bøkene hans har ligget på New York Times bestselgerliste.
Benton bor i Michigan, hvor han arbeider fra sitt eget studio. Han er gift og har to barn.

"Kjære dumme dagbok" er en bokserie, der hver bok er skrevet i førsteperson av en jente som heter Jamie Kelly.

I denne boken er to av de originale historiene om Jamie Kelly samlet i én bok:
"La oss late som dette ALDRI hendte"

"Buksa mi er forhekset"

Jamie Kelly er en ganske ordinær jente. Hun skriver en hemmelig dagbok, og i den forteller hun om det fryktelige livet på skolen, hvor den populære Angeline nærmest ødelegger alt, bare ved å være altfor pen.
Boken er realistisk fiksjon, og i en halvsprø dagbokform med illustrasjoner får leseren et innblikk i et ungt jentesinn.

"La oss late som dette ALDRI hendte" er den første boken i "Kjære dumme dagbok" serien.
Jamie Kelly er en ganske ordinær jente. Hun er elev ved Makrell Middle School (MMS), er middels populær, men har et sterkt ønske om å bli mer populær.
Angeline er Jamies rival og erkefiende. Hun er populær både blant jentene og de søteste guttene på skolen. Alt ved henne er nærmest perfekt. Klærne hennes er pene og håret er pent. I Jamies øyne er Angeline altfor pen. Og om ikke det var nok, er hun rik.
Jamies beste venninne er Isabella.
En dag får Angeline håret viklet inn i bling pynten som dingler fra ryggsekken hennes.
For å få det løst, må skolens helsesøster ved hjelp av en saks, klippe vekk store deler av håret hennes.  Nå ser ikke Angeline lengre ut som den vakreste jenta i verden, noe som er til stor glede for Jamie.

"Buksa mi er forhekset" kan nesten høres ut som en dum tittel på en bok, men jeg ler fortsatt! Etter å ha lest ferdig "La oss late som dette ALDRI hendte", visste jeg at jeg måtte lese den neste så snart som mulig. Jeg trodde ikke at denne ville være like underholdene, men der tok jeg grundig feil!
Her blir leseren vitne til at Jamies liv snus opp ned, ettersom Isabella hevder at hennes nye bukse er hjemsøkt.

Jeg tør påstå at "Kjære dumme dagbok" er en oppsiktsvekkende bok. Dette skyldes i hovedsak de fantastiske karakterene som Jim Benton har skapt. Han unnlater aldri å underholde leseren.
Dagbokstrukturen gjør teksten oppdelt i nokså korte og avgrensete episoder (eller kapitler om du vil). Tegnerseriepreget er ivaretatt i bøkene i og med at de er rike på enkle, strek- og karikaturliknende tegninger. Skrivestilen er enkel og personlig, med en slags naiv ironi. Det hele handler om gjenkjennelige, hverdagssituasjoner både for unge jenter, deres foreldre og søsken.
Jeg likte boken svært godt. Karakterene er både unike og morsomme, og for målgruppen vil det være lett å kjenne seg igjen i deres vaner og væremåter. Den vil nok passe best for jenter i alderen 9 til 12 år.
Jeg vil anbefale "Kjære dumme dagbok" til alle jenter som liker en morsom og lettlest bok. Hvis du liker Pingledagbøkene og Dustedagbøkene er dette definitivt en bok for deg!

"Superdetektiven Smart og andre krimhistorier" av Manfred Mai

Superdetektiven Smart og andre krimhistorier
Manfred Mai
Illustratør:  Heribert Schulmeyer
Oversetter: Ute Neumann
Sjanger: Barnebok, 6-9 år
Cappelen Damm 
2013

Manfred Mai er født i 1949, og en tysk forfatter. Som student begynte han å skrive historier og dikt inspirert av sin egen barndom.
I 1978 ble de første tekstene hans publisert. Siden da har han utgitt utallige bøker. Han har skrevet bøker både for barn, ungdom og voksne.
Manfred Mai foretrekker å skrive for barn. Dette skyldes i hovedsak at han tidligere har arbeidet som lærer i barneskolen og at han har to døtre. Han ønsker å hjelpe barn med sine historier og dikt, og til bedre å forstå sine omgivelser.

"Superdetektiven Smart og andre krimhistorier" er en bok i Lesepirater-serien. Dette er en lettlest serie for barn som nettopp har knekt lesekoden. Lettlest tekst, fargerike og morsomme illustrasjoner og flere historier i samme bok gjør "Lesepirater" til en sikker vinner blant barna på småskoletrinnet.

Det er 22 utgivelser i salg i denne serien.

"Superdetektiven Smart og andre krimhistorier" inneholder flere korte krimhistorier:
Mamma gjemmer Davids gaver fordi Mamma vet at David liker å løse vanskelige saker. Derfor får han aldri bursdagsgavene på vanlig måte. Videre kan du lese om den gangen Mari og Jonas hjelper politiet med å fange en veskenapper. Eller du kan lese om støvelsporene under vinduet og tyver i butikken. Hvor er det blitt av ballen til Max? Og pennen til Sofie? Heldigvis er Mari og Jonas, Max og Nelli- og selveste Superdetektiven Smart på saken!
Mer kan jeg ikke røpe, da jeg vil ødelegge spenningen for de som skal lese boka.

Boka inneholder åtte små og spennende krimhistorier, trykt i store, lett synbare bokstaver med muntre og fargerike illustrasjoner. Den har som mål å motivere unge detektiver til å lese.
Men foreldre trenger ikke å være bekymret. Her er det ingen historier som er for skumle for bokens målgruppe. Forfatteren skriver godt. Språket er enkelt. Historiene er fulle av treffende formuleringer og enkeltscener. Boka egner seg ypperlig for barn som nettopp har lært å lese. Men den vil også passe for de litt yngre barna som blir lest for.
Dette er en bok som barn vil lese igjen og igjen, og den vil garantert gi mye glede. Den vil garantert skape nysgjerrige små lesere som vil kaste seg over de ulike historiene. På alle måter en helstøpt og god barnebok.
Anbefales!

 

"På liv og død - En leges bekjennelser" av Wasim Zahid

På liv og død - En leges bekjennelser

Wasim Zahid

Sjanger: Dokumentar/biografi
Kagge Forlag
2013
 

Det er flere år siden jeg leste en reportasje om forfatteren og hans familie. Spesielt la jeg merke til en stolt far.

Wasim Zahid, født i 1975, har i sitt unge liv jobbet som fastlege, legevaktslege og sykehuslege. For tiden spesialiserer han seg i indremedisin og kardiologi (hjertespesialist). Han er dessuten en engasjert samfunnsdebattant og blogger. Ikke minst er han aktiv på Twitter, der han blant annet arrangerer "mediequiz", som presenterer medisinske problemstillinger for et allment publikum.

Forlaget beskriver den som: Berørende, engasjerende og ærlig om en leges hverdag. Noe jeg støtter 100 %.
For meg, har det å være lege vært selve yrkesdrømmen! For legen er tilstede i våre mest dramatiske øyeblikk. Selvfølgelig gjelder dette også sykepleiere, hjelpepleiere og annet helsepersonell i helsesektoren. Men, som det er riktig definert, er vakthavende selve ankermannen på laget. Han eller hun som tar den endelige beslutningen og

følgelig det tunge ansvaret i en akutt situasjon. En lege jobber i team. Han ser det beste i alle sine kollegaer og bruker nettopp det i den akutte situasjonen. Og han må tenke i forkant, hele vakten. Å være lege er et langt, langt lerret som er bleknet i ensomhet, gjennom et hardt arbeid. Det er en grunn til at så få kommer inn på studiumet. Og slik må det faktisk være, ettersom man har selve et menneskeliv mellom hendene!

Boken favner livet. Den starter med et langt forord. Dernest atten kapitler. Hva de utgjør, vil jeg ikke nevne her og nå. Du må lese denne boken selv, og bli lærd! Jeg kan faktisk garantere deg, at du som meg, kommer til å bla i den flere ganger. Noe av det som han fremhever, gjelder for bestandig. Jeg kan garantere deg, at du etter å ha lest den, lar deg mindre skremme av fete typer som ofte dominerer i tabloid media. Fordi, forfatteren evner å forklare - alle - budskapet sitt.
Han er tilstede når et barn fødes. Når liv går tapt! De mest dramatiske øyeblikk.
Det første som slo meg var det brilliante, konsise språket. Det bærer hele boken. Dernest de sterke historiene han presenterer i spennet mellom liv, sykdom og død. Med det engasjementet, som når den lille poden gjennomgår en vellykket kreftoperasjon.
Tilfredstillelsen over når legen stiller korrekt diagnose og behandling. Som du vil se, er dette overhodet ikke lett. Til tider kan det være det reneste detektivarbeid ved hjelp av elementeringsjobb, gjerne flere timer etter at vakten egentlig skulle vært avsluttet.
De vonde stunder hører som livet selv er, med. Den tunge, tunge oppgaven i å informere på en slik måte at den syke og hans familie eller at en familie må informeres om at "dessverre". Ingenting så sårt i helsesektoren som å ta bort håpet. Det kan jeg selv skrive under på. Selv dette, klarer jeg å forstå gjennom måten Wasim Zahid ordlegger seg på. Du får den følelsen av at hver eneste en betyr mye for han! Og det gjør inntrykk!

Boken favner det lille barnet. Den minste av oss. Den eldre ensomme gentleman, som midt i høytiden trygler om hjelp.
En av historiene under den kroniske lidelsen og sykdommen fikk frem tårene. Er det mulig tenkte jeg? Ja, for en lege som er født til å være nettopp det, er alt mulig. Og Wasim Zahid er nettopp en slik lege.
Han er det mest grunnleggende av alt: Ydmyk!
Det som i boken vil bestå, kanskje for alltid, er valget av de etiske retningslinjer som berøres. Det er viktige dilemmaer som går langt utover komfortsonen, men som er nødvendig. Legg deg på hjertet disse dilemmaer og forsøk å tenke deg inn i legerollen? For, det er rolle som berører mesteparten av døgnets timer..
Når må et liv avsluttes?
På hvilke måter kan helsepersonell jobbe optimalt, under stadig strengere kostnadseffektivisering?

Det, jeg til slutt tror du vil merke med denne enestående boken, er det som står mellom linjene. Selve paradokset til det briljante, signifikante språket som følger fra første til siste linje, er den mellommenneskelige, nære beretningen han omtaler fra sitt virke i hverdagen på sykehuset.

    Leseløve serien består av 124 bøker.

"Emil i snekkerbua" av Astrid Lindgren

Emil i snekkerbua
Forfatter: Astrid Lindgren
Oversetter: Jo Tenfjord
Illustratør: Björn Berg
Cappelen Damm
2011

Astrid Lindgren (født Ericsson) var en svensk forfatter. Hun er kjent over hele verden for sine barnebøker om bl.a. Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberget og Karlsson på taket.
Bøkene hennes er blitt oversatt til nærmere 90 språk i 100 land og har solgt i over 100 millioner eksemplarer. Mange av bøkene har også blitt filmatisert.
Hun har mottatt en rekke nasjonale- og internasjonale priser for sine bøker.

Bøkene om Emil handler om Astrid Lindgrens eget Småland og historiene er inspirert av hennes fars barndomsminner. De er høyt elsket, ikke minst takket være Björn Bergs flotte illustrasjoner.

Emil er en gutt i 8-årsalderen som bor sammen med lillesøsteren Ida, familien sin og arbeidsfolkene deres. De bor på bondegården Katthult som ligger i grenda Lönneberga i Småland (Sverige). Handlingen finner sted tidlig på

1900-tallet.

En lørdagskveld sitter Emil i snekkerbua og spikker på sin tremann nummer ett hundre. Det var ikke helt slik han hadde tenkt seg jubileumsfesten. Kan han noe for at pappa satte tærne der Emil hadde plassert en rottefelle? Eller at blodklubbrøra tilfeldigvis havnet rett i ansiktet på pappa når han lå og hvilte seg? Stort sett blir det bråk når Emil bare vil være hjelpsom.
Og på toppen av det hele sitter lillesøster Lina og niklemmer på Emils egen Alfred! Nei, nå skal han virkelig vise folk i Katthult hvem de har med å gjøre.

Stakkars Emil! Han havner alltid i trøbbel.

Dette er en herlig bok. De fleste barn har nok en eller flere ganger selv havet i trøbbel, og kan derfor kjenne seg igjen i historien. Illustrasjonene til Björn Berg er flotte og gir en god visualisering av historien. Både skriftstørrelse og linjeavstand er god. Boka er både enkel og lettlest. Historien inneholder ingen kjedelige partier og er heller ikke for lang.
"Emil i snekkerbua" er en klassisk fortelling om Emil som tåler å bli lest mang en gang. Den vil nok passe best for barn i alderen 3-6 år.
Anbefales varmt!