På liv og død - En leges bekjennelser
Wasim Zahid
Sjanger: Dokumentar/biografi
Kagge Forlag
2013
Kagge Forlag
2013
Wasim Zahid, født i 1975, har i sitt unge liv jobbet som fastlege, legevaktslege og sykehuslege. For tiden spesialiserer han seg i indremedisin og kardiologi (hjertespesialist). Han er dessuten en engasjert samfunnsdebattant og blogger. Ikke minst er han aktiv på Twitter, der han blant annet arrangerer "mediequiz", som presenterer medisinske problemstillinger for et allment publikum.
Forlaget beskriver den som: Berørende, engasjerende og ærlig om en leges hverdag. Noe jeg støtter 100 %.
For meg, har det å være lege vært selve yrkesdrømmen! For legen er tilstede i våre mest dramatiske øyeblikk. Selvfølgelig gjelder dette også sykepleiere, hjelpepleiere og annet helsepersonell i helsesektoren. Men, som det er riktig definert, er vakthavende selve ankermannen på laget. Han eller hun som tar den endelige beslutningen og
følgelig det tunge ansvaret i en akutt situasjon. En lege jobber i team. Han ser det beste i alle sine kollegaer og bruker nettopp det i den akutte situasjonen. Og han må tenke i forkant, hele vakten. Å være lege er et langt, langt lerret som er bleknet i ensomhet, gjennom et hardt arbeid. Det er en grunn til at så få kommer inn på studiumet. Og slik må det faktisk være, ettersom man har selve et menneskeliv mellom hendene!
Forlaget beskriver den som: Berørende, engasjerende og ærlig om en leges hverdag. Noe jeg støtter 100 %.
For meg, har det å være lege vært selve yrkesdrømmen! For legen er tilstede i våre mest dramatiske øyeblikk. Selvfølgelig gjelder dette også sykepleiere, hjelpepleiere og annet helsepersonell i helsesektoren. Men, som det er riktig definert, er vakthavende selve ankermannen på laget. Han eller hun som tar den endelige beslutningen og
følgelig det tunge ansvaret i en akutt situasjon. En lege jobber i team. Han ser det beste i alle sine kollegaer og bruker nettopp det i den akutte situasjonen. Og han må tenke i forkant, hele vakten. Å være lege er et langt, langt lerret som er bleknet i ensomhet, gjennom et hardt arbeid. Det er en grunn til at så få kommer inn på studiumet. Og slik må det faktisk være, ettersom man har selve et menneskeliv mellom hendene!
Boken favner livet. Den starter med et langt forord. Dernest atten kapitler. Hva de utgjør, vil jeg ikke nevne her og nå. Du må lese denne boken selv, og bli lærd! Jeg kan faktisk garantere deg, at du som meg, kommer til å bla i den flere ganger. Noe av det som han fremhever, gjelder for bestandig. Jeg kan garantere deg, at du etter å ha lest den, lar deg mindre skremme av fete typer som ofte dominerer i tabloid media. Fordi, forfatteren evner å forklare - alle - budskapet sitt.
Han er tilstede når et barn fødes. Når liv går tapt! De mest dramatiske øyeblikk.
Det første som slo meg var det brilliante, konsise språket. Det bærer hele boken. Dernest de sterke historiene han presenterer i spennet mellom liv, sykdom og død. Med det engasjementet, som når den lille poden gjennomgår en vellykket kreftoperasjon.
Tilfredstillelsen over når legen stiller korrekt diagnose og behandling. Som du vil se, er dette overhodet ikke lett. Til tider kan det være det reneste detektivarbeid ved hjelp av elementeringsjobb, gjerne flere timer etter at vakten egentlig skulle vært avsluttet.
De vonde stunder hører som livet selv er, med. Den tunge, tunge oppgaven i å informere på en slik måte at den syke og hans familie eller at en familie må informeres om at "dessverre". Ingenting så sårt i helsesektoren som å ta bort håpet. Det kan jeg selv skrive under på. Selv dette, klarer jeg å forstå gjennom måten Wasim Zahid ordlegger seg på. Du får den følelsen av at hver eneste en betyr mye for han! Og det gjør inntrykk!
Han er tilstede når et barn fødes. Når liv går tapt! De mest dramatiske øyeblikk.
Det første som slo meg var det brilliante, konsise språket. Det bærer hele boken. Dernest de sterke historiene han presenterer i spennet mellom liv, sykdom og død. Med det engasjementet, som når den lille poden gjennomgår en vellykket kreftoperasjon.
Tilfredstillelsen over når legen stiller korrekt diagnose og behandling. Som du vil se, er dette overhodet ikke lett. Til tider kan det være det reneste detektivarbeid ved hjelp av elementeringsjobb, gjerne flere timer etter at vakten egentlig skulle vært avsluttet.
De vonde stunder hører som livet selv er, med. Den tunge, tunge oppgaven i å informere på en slik måte at den syke og hans familie eller at en familie må informeres om at "dessverre". Ingenting så sårt i helsesektoren som å ta bort håpet. Det kan jeg selv skrive under på. Selv dette, klarer jeg å forstå gjennom måten Wasim Zahid ordlegger seg på. Du får den følelsen av at hver eneste en betyr mye for han! Og det gjør inntrykk!
Boken favner det lille barnet. Den minste av oss. Den eldre ensomme gentleman, som midt i høytiden trygler om hjelp.
En av historiene under den kroniske lidelsen og sykdommen fikk frem tårene. Er det mulig tenkte jeg? Ja, for en lege som er født til å være nettopp det, er alt mulig. Og Wasim Zahid er nettopp en slik lege.
Han er det mest grunnleggende av alt: Ydmyk!
Det som i boken vil bestå, kanskje for alltid, er valget av de etiske retningslinjer som berøres. Det er viktige dilemmaer som går langt utover komfortsonen, men som er nødvendig. Legg deg på hjertet disse dilemmaer og forsøk å tenke deg inn i legerollen? For, det er rolle som berører mesteparten av døgnets timer..
Når må et liv avsluttes?
På hvilke måter kan helsepersonell jobbe optimalt, under stadig strengere kostnadseffektivisering?
Det, jeg til slutt tror du vil merke med denne enestående boken, er det som står mellom linjene. Selve paradokset til det briljante, signifikante språket som følger fra første til siste linje, er den mellommenneskelige, nære beretningen han omtaler fra sitt virke i hverdagen på sykehuset.
En av historiene under den kroniske lidelsen og sykdommen fikk frem tårene. Er det mulig tenkte jeg? Ja, for en lege som er født til å være nettopp det, er alt mulig. Og Wasim Zahid er nettopp en slik lege.
Han er det mest grunnleggende av alt: Ydmyk!
Det som i boken vil bestå, kanskje for alltid, er valget av de etiske retningslinjer som berøres. Det er viktige dilemmaer som går langt utover komfortsonen, men som er nødvendig. Legg deg på hjertet disse dilemmaer og forsøk å tenke deg inn i legerollen? For, det er rolle som berører mesteparten av døgnets timer..
Når må et liv avsluttes?
På hvilke måter kan helsepersonell jobbe optimalt, under stadig strengere kostnadseffektivisering?
Det, jeg til slutt tror du vil merke med denne enestående boken, er det som står mellom linjene. Selve paradokset til det briljante, signifikante språket som følger fra første til siste linje, er den mellommenneskelige, nære beretningen han omtaler fra sitt virke i hverdagen på sykehuset.
Kjære Beate,
SvarSlettTusen hjertelig takk for denne omtalen. Jeg er dypt rørt over de fine ordene dine, og rausheten du viser i å dele dem. Hensikten min med boken var å skape en større forståelse for yrket mitt. Når jeg leser din anmeldelse, ser jeg at jeg har lykkes. Det gjør meg glad!