fredag 13. mars 2015

"Sånn ble det" av Maren Uthaug

Sånn ble det
Maren Uthaug
Roman
223 sider
Oversatt av Eivind Lilleskjæret, MNO
Bastion Forlag
2014

Maren Uthaug (f. 1972) har en norsk mor, samisk far og er oppvokst i Danmark. "Sånn ble det" er hennes kritikerroste debut som romanforfatter. Tidligere har hun utgitt tegneserieboken "Ellers går det godt" med strålende mottakelse i Danmark. Siden 2013 har hun vært fast tegneseriespaltist i den danske riksavisen Politiken med stripen, "Ting jeg gjorde". Uthaug er for øvrig en av Danmarks mest populære bloggere. Maren er halv samisk, halvt norsk og bosatt i København med sin kjæreste Allan og barna Kamille, Mynte og Anemone.

"Sånn ble det" er en kritikerrost fortelling om mot, sterke bånd og rotløshet.

På begynnelsen av 1970-tallet reiser Knut til Nord-Norge for å studere den samiske kulturen. Der treffer han den uimotståelige og temperamentsfulle samekvinnen Rittha. Han faller pladask for henne, og i 1974 får de jenta Risten sammen.

Risten vokser opp i et miljø med nærhet til naturen og med bestemorens overtroiske historier om de underjordiske og nordlyset.

Etter hvert møter Knut den danske kvinnen Grethe. Samtidig frykter Rittha at hennes barneløse og litt gale søster Ravna, vil kidnappe Risten. Det blir derfor ordnet slik at Knut kan ta med seg Risten til Danmark.

Til å begynne med forteller han den nå 7 år gamle Risten at de bare skal dit på sommerferie i en måned.

Men de flytter hjem til Grethe på Sør-Jylland, langt fra Nord-Norge og Ristens samiske røtter. All kontakt med moren og Nord-Norge blir brutt.

Grethe er en solid kvinne som huser vietnamesiske båtflyktninger i kjelleren.
Hun blir svært glad i Risten og tar vare på henne som om hun var hennes egen datter.
Etter Grethes ønske forandrer Risten navnet sitt til Kirsten, og antyder for Kirsten at hun kan kalle henne for mor. Sakte, men sikkert, viskes Kirstens kultur og røtter bort.

Blant flyktningene i kjelleren er det en ung gutt som får navnet Niels, igjen et av Grethes ønsker.

Og den samiske jenta og den vietnamesiske gutten vokser opp i et slags dansk søskenforhold. De får svært tette bånd.
Men Kirsten glemmer aldri sin samiske bestemors advarsler, og hun beskytter derfor seg selv og Niels med både sølvarmbånd og besvergende messing.

"Sånn ble det" er en interessant, spennende og til dels nydelig bok.

Den godt skrevet og innehar en original historie om tro, identitet og søken etter røtter. Historien blir fortalt i en litt sørgmodig tone, som både berører og underholder.

Vekselsvis beveger historien seg frem og tilbake i tid mellom Kirstens barndom og 2007, hvor hun er en voksen kvinne og har en liten sønn som heter Rod.
Kirsten bestemmer seg for å oppsøke sin mor, som hun ikke har sett på tyve år. Men turen til Nord-Norge, blir slett ikke slik hun hadde forventet.

Mesteparten av boken tar for seg Kirstens oppvekst i Danmark, men innrammes på effektivt vis av kapitler om barndommens knappe 7 år i Kirkenes og reisen tilbake dit når hun er i trettiårene.

Boken har både humor og sjel. Språket er godt, enkelt og stilrent. Noen ganger er det nakent og sårbart, andre ganger sint og hardt.

Tematikken er viktig og omhandler kultur, søken etter identitet og svikt i oppdragelse.
På et glimrende vis skildrer forfatteren barnas verden og de voksnes verden nærmest som to parallelle universer.

Det er også noen overraskelser i boken, noe som jeg syntes var veldig bra. Jeg likte også slutten godt, selv om den hverken var søt eller fullstendig tilfredsstillende.

"Sånn ble det" er det jeg vil kalle for en sosialrealistisk bok, og den etterlot seg mange tanker. Det finnes nemlig ingen enkle løsninger på ting.

Forfatteren skildrer karakterene slik at de hverken fremstår som gode eller onde. De er alle komplekse og tredimensjonale.
Jeg følte til og med sterk sympati med flere av dem.

"Sånn ble det" er en bok som ga meg en flott leseopplevelse.
Handlingen var spennende, og for meg var dette en svært overbevisende bok som jeg hadde problemer med å legge i fra meg.

torsdag 12. mars 2015

"Singapore Sling" av Vibecke Groth

Singapore Sling
Vibecke Groth
Krim/Thriller
552 sider
Publicom forlag
2015

Lagdommer og forfatter Vibecke Groth skriver kriminalromaner med advokat Vera L. Cappelen som hovedperson. Vera er partner i et stort advokatfirma og er en vellykket forsvarer med et ikke fullt så vellykket privatliv.

Vibecke Groth har hatt en innholdsrik og spennende jusskarriere. Først som forretningsadvokat og partner i et av Oslos større advokatfirmaer der hun hadde variert praksis som også omfattet familierett og saker som Alexander Kielland-ulykken og kantringen av Sleipner plattformen. Senere, i 1998, ble hun lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Hun var leder for de regjeringsoppnevnte granskningskommisjonene etter togulykken på Åsta i Østerdalen og på Lillestrøm stasjon i år 2000. Groth var en av UDs utsendinger i Kenya under rettsaken mot opposisjonspolitikeren Koigi wa Wamwere i 1994. Hun har vært styremedlem i Folketrygdfondet og nestleder i Børsklagenemden. Groth er nå ekstraordinær lagdommer i Borgarting.


Forfatterskap:
"Arvesynden" 2009
"Advokatene" 2006
"En fredsmeglers død" 2002

Jeg står foran kassen på Tanum bokhandel. Det er 2006. Jeg skal betale for noe. Bak butikkhjelpen står flere nye bøker linet opp. Blikket mitt lander på et rødt bokomslag der det står "Advokatene". Jeg kjøper denne boken. Det er en thriller, og forfatteren er jurist og dommer i Borgarting Lagmannsrett. Hovedpersonen i thrilleren, er også jurist og heter Vera Cappelen.
Etter å ha lest ferdig boken, søker jeg opp forfatterens navn for å se om hun har skrevet noe mer. Og, det har hun. Den neste boken jeg leser er "En fredsmeglers død". Også med Vera Cappelen i hovedrollen. Om mulig er denne enda mer spennende.
Siden skal det gå 8 år før jeg leser mer av forfatteren. Det er hennes aller siste utgivelse som heter "Singapore Sling". En drink som har sitt opphav på det ærverdige hotellet Raffles, som du finner i Singapore.
Lykken blir komplett når jeg ser at det har kommet ut en bok nr. 3. Fristelsen er for stor. Den må jeg bare få tak i.
Samtlige utgivelser er basert på juristen og advokaten Vera Cappelen. Hun bor i en leilighet på Frogner. Er alenemor og singel.

Vi befinner oss i småborgerlige Oslo i 1963. Femten år gamle Inger forsvinner fullstendig.

I denne romanen befinner Vera Cappelen seg i Singapore. Det er bare noen måneder siden hun kom til Singapore for å lede Advokatfirmaet Eklund ANS’ nyopprettede avdeling her. 
Vi skriver høsten 2008. Christian Gundersen gjør det stort på børsen. Han har begått innside handel. Han har kuttet hjørner og blitt tatt for det. Avisoverskriftene hagler og Gundersen tar med seg sin kone og to barn til Singapore for å starte livet på nytt. I forbindelse med en hjemtur til Norge, blir han imidlertid arrestert for et bestialsk drap. Etterforskningen fører det norske politiet til Singapore, der vi møter advokaten som representerer ham; Vera Cappelen. Vanligvis bor hun på Frogner der hun er skilt og mor til Camilla som nå er voksen. Imidlertid følte hun sterkt behov for å rømme landet og dra til Singapore.

Det som kjennetegner Vera Cappelen, er at hun er en ganske skarp og sta forsvarer. Hun sparer seg overhodet ikke i en eneste sak, noe jeg har erfart fra de foregående bøkene til Vibecke Groth. Snart er hun på sporet av indonesisk mafia, de såkalte triadene. Alle frykter triadene fordi de er både nådeløse og hensynsløse forbrytere i sin jakt på profitt, og i sin redsel for å bli avslørt.
I denne romanen vil du befinne deg i Phuket (Thailand), Oslo og Singapore.

Boken er en frittstående oppfølger. Forfatteren behersker kombinasjonen fortid og nåtid på en mesterlig måte. Hun har unngått fellen med vekselvis fortid og nåtid, fortid og nåtid, som nok er å se som en egen sjanger i krim og thriller. Det er ikke dermed sagt at denne sjongleringen ikke er givende. Man lærer tross alt mye historie, og om datidens etterforskningsmetoder kontra nåtidens etterforskningsmetoder.

Det jeg elsker med Vibecke Groths bøker, er at de er lange. Allikevel finner jeg ikke en eneste setning overflødig. Hun besitter et brilliant språkbruk, og er en glimrende historieforteller. Alle romanene innehar flere Cliff hangers.  Dvs. at fra start til slutt kommer man i en labyrint av hendelser som får deg til å bli hektet, rett og slett. Dessuten er bakteppet fra det juridiske miljøet høyst realistisk og det er krydret med Vera Cappelens fritid, hvilket jeg finner interessant i og med at hun er en allsidig og klok kvinne.

Jeg anbefaler alle de fire bøkene som Vibecke Groth har skrevet.  Det siste kjennetegnet ved hennes måte å bygge opp historier på, er at hun ikke avslører den endelige løsningen før du befinner deg på siste side.

Jeg gir denne boken terningkast 5/6.

onsdag 11. mars 2015

"Mattehjelperen" av Hanan M. Abdelrahman

Mattehjelperen
- Leksehjelp for foreldre og elever ved ungdomsskolen
Hanan M. Abdelrahman
Lærebok
239 sider
J.M. Stenersens Forlag
2015

Hanan M. Abdelrahman underviser i matematikk på grunnskolenivå (1. - 10. klasse), videregående og høyskolenivå. Hun har jobbet som lærer i ti år, både på barne- og ungdomstrinnet. Hun er også privatlærer i matematikk, med mange gode resultater og positive tilbakemeldinger. Abdelrahman har mastergrad i grunnskoledidaktikk med fordypning i matematikkdidaktikk fra Høgskolen i Oslo.

Mange barn og unge utvikler en slags fobi overfor matematikk. Begrepet matteangst har kommet inn i norsk språk, og i USA har termen «math anxiety» vært brukt i lang tid. Hos enkelte kan til og med faget lage mentale sperrer og øke stressnivået.

Men matteangst sies å ikke være medfødt. I stedet skyldes den et resultat av møtet med skolens matematikk.


I skolen og samfunnet for øvrig har matematikken høy status. Studier som PISA og TIMSS benyttes til å rangere kvaliteten på forskjellige lands skolesystem, og det er i hovedsak kunnskaper i matematikk og naturvitenskap som blir testet.

I løpet av ungdomsskolen forandrer også faget seg. Det går fra å være praktisk rettet til å bli mer abstrakt, altså at elevene må lære å regne med bokstaver og bruke matematikken i større sammenhenger.

Mange synes at matematikken er vanskelig, og mange gir dessverre opp. Dette gjelder for både elever og foreldre.

For å komme ut av dette uføret kreves det gode mattelærere, lærere som kan faget og dets metoder, og lærere som ser elevene som individer. Hanan M. Abdelrahman er en slik lærer, og denne boken som hun har skrevet, er ment å være førstehjelp for alle som ønsker å bli bedre i matematikk.

Hun er en erfaren mattelærer og vil med "Mattehjelperen" hjelpe deg gjennom hele mattepensumet for ungdomstrinnet, på en lettfattelig måte.
Boken kan brukes av foreldre som ønsker å hjelpe barna sine, eller av barn som trenger å få forklart matte på en annen måte enn det læreren på skolen gjør.
Derfor starter denne boken med de helt grunnleggende tingene man må kunne for å forstå matte.

"Mattehjelperen" er delt inn i fem kapitler og dekker de ulike emnene i fagplanen på ungdomsskolen.
Emnene er merket med karakternivå. Dermed kan man vite akkurat hva man trenger å kunne, alt etter det ambisjonsnivået man har.

Boken er pedagogisk tilrettelagt. Den er oversiktlig, med illustrasjoner og tekst. Teksten er heller ikke så tung, slik at den vil egne seg godt til målgruppen.
Dessuten er selve strukturen både logisk og ryddig med informative topptekster og andre grafiske virkemidler som gjør at du lett finner frem i lærestoffet.
Den inneholder også fullstendige løsningsforslag til ulike typer av oppgaver.

Forfatteren har forklart trinn for trinn hvordan man kan løse de forskjellige oppgavene. Hun forklarer også hvordan man skal bruke de digitale verktøyene Excel og Geogebra. Slike digitale verktøy er nemlig obligatoriske på eksamen for 10. trinn fra våren 2015.

Boken innehar dessuten eksempler og forklaringer av vanskelige ord, og ikke minst et detaljert register bakerst, som gjør det lett å finne det man måtte lure på.

Jeg tror at "Mattehjelperen" vil være til svært god hjelp for dem som sliter med den ordinære matteboka, men også for foreldre som vil repetere, slik at de lettere kan hjelpe sine egne barn med matteleksene.

Forfatterens ønske med boken er at flere kan få oppleve mestringsgleden som matten gir. Hun håper også at den kan bidra til å motivere noen elever til å fortsette med matte på videregående, og etter hvert på videre studier. Jeg håper også det.

I tillegg tror jeg den vil være nyttig å ha for foreldre til elever på ungdomsskolen som trenger en egen bok de kan slå opp i når stoffet blir litt vanskelig.

Totalt sett virker denne boken å være et meget godt supplement til den ordinære læreboken, med stoffet fra alle de tre årene på ungdomsskolen samlet mellom to permer.
Og det merkes lett at forfatteren har lagt mye av sin sjel i den.

Dette er en bok jeg vil anse som en investering, og anbefaler absolutt alle foreldre til elever på ungdomsskolen å kjøpe den.


 
 
Forfatteren tar imot spørsmål på sin facebook side. Men se igjennom innleggene på siden hennes først. Det kan nemlig være at du finner svaret du er på jakt etter der.
 
Boken kan bl.a. bestilles her:

tirsdag 10. mars 2015

"De syv søstre" av Lucinda Riley

De syv søstre
Lucinda Riley
Roman
540 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2015

Lucinda Riley (f. 14. februar 1971) er født i Irland, og skrev sin første roman da hun var 24 år gammel. "Orkideens hemmelighet" ble valgt ut i den britiske bokklubben Richard & Judy, og ble en internasjonal bestselger.
Siden er bøkene hennes solgt i over 300 000 eksemplarer i Norge, og tre millioner eksemplarer over hele verden. De er oversatt til 30 språk. Lucinda Riley bor delvis i Norfolk i England og delvis i Sør-Frankrike sammen med ektemann og fire barn.

Fortid og nåtid veves sammen på elegant vis i denne episke og svært så spennende romanen - som visstnok er den første boken i en ny serie om syv adopterte søstre, basert på legendene om stjernebildet De syv søstre.

Jentene ble alle adoptert som spedbarn av den gåtefulle mangemillionæren Pa Salt.
"De Syv Søstre" er den eldste søsteren Maia D'Apliése sin historie.

Når Pa Salt dør, returnerer søstrene hjem til barndomshjemmet Atlantis, et vakkert og tilbaketrukket slott ved Genèvesjøen. Der får de rede på at han har etterlatt hver og en av dem en konvolutt som inneholder ledetråder til deres fødested og opphav.

Maias ledetråd leder henne til et forfallent herskapshus i Rio de Janeiro og inn i Izabela Bonifacios verden, anno 1927.

Izabelas far hadde ambisjoner om at hun skulle gifte seg med en lokal aristokrat, men den lidenskapelige jenta lengtet etter å få oppleve verden først.
Men livsløpet hennes ble for alltid forandret, etter å ha overbevist faren, når hun la ut på en tur til Europa med arkitekten Heitor da Silva Costa og hans familie. Han var nemlig i gang med det som skulle bli den berømte Kristusstatuen, og håpet derfor å finne en skulptør i Paris som kunne fullføre hans store visjon.

I Paris møtte Izabela den unge og ambisiøse skulptørlærlingen med navn Laurent Brouilly.
Og det tok ikke lang tid, før hun måtte ta noen valg som skulle få ringvirkninger for mange andre, ikke bare i Izabelas egen levetid, men også gjennom de påfølgende tiårene.

Som vanlig, hadde jeg nær sagt, skuffer ikke Lucinda Riley med sin nye bok.
"De syv søstre" er nemlig både spennende, emosjonell og har mange andre ingredienser å by på.

Historien som blir fortalt har mange intrikate lag og er skrevet med både følelse og dybde.

Samtidig med fokuset på Izabela og Laurents historie, forteller boken om Maias søken etter sine røtter. Den beskriver også en svært interessant tid i Rio de Janeiros historie, der byens mest kjente landemerke, Kristusstatuen ble planlagt og konstruert. Forfatteren inkluderer til og med et par karakterer og historier fra virkeligheten som har med selve statuen å gjøre, noe som absolutt er med på å gi en større dybde og ikke minst interesse for historien hun forteller.

Karakterene er interessante og godt beskrevet. Fra bokens første kapittel, gir forfatteren oss en karakterstudie av alle søstrene sammen med deres far og hans sykepleier, slik at vi får en bedre forståelse for deres atferd.

De to byene; Paris og Rio de Janeiro er for øvrig utsøkt beskrevet. Og kontrasten dem i mellom er slående. Men begge er likevel forlokkende, og ved å lese om dem fikk jeg faktisk lyst til å besøke dem begge.

Noe som etter hvert slo meg, var at Maia og Izabelas historier er påfallende like. De har begge et anstrøk av tematikk som kjærlighet og tap, noe som preger dem begge. Og når Maia lærer mer om sin biologiske families historie, lærer hun samtidig mer om seg selv, og innser at noen hemmeligheter ikke for alltid kan holdes, og at hun ikke trenger å måtte betale for én enkel feil resten av livet.

"De Syv Søstre" er både en bevegende og absorberende bok, som jeg tidvis hadde problemer med å legge i fra meg.

Og la deg for all del ikke skremme av bokens lengde! Selv om den er hele 540 sider, kan jeg forsikre deg om at sidene vil fly forbi, og før du vet ordet av det vil du være ved veis ende.

Lucinda Riley er en særdeles talentfull forfatter. Hennes måter å fortelle en historie på er presise og spennende, og på et kunstnerisk vis har hun med "De syv søstre" kombinert det moderne med det historiske og skrevet en meget god bok.

Slik jeg ser det, er Lucinda Riley også den fødte historieforteller.
Og i "De syv søstre" har hun foruten et imponerende stykke research, beskrevet mange historiske detaljer, hatt en utrolig evne til å fremkalle både tid og sted, og benyttet en fantasi som er med på å underbygge en overdådig historie full av romantikk, lidenskap, mystikk, hjertesorg og episke steder.

Denne boken er ikke noe annet enn et fortryllende mesterverk som ikke bare tar deg med tilbake i tid, men også til en rekke interessante lokasjoner.

fredag 6. mars 2015

"Løvetemmeren" av Camilla Läckberg

Løvetemmeren
Camilla Läckberg
Krim
382 sider
Oversatt fra svensk av Gry Brenna
Gyldendal
2015

Camilla Läckberg (f. 30. august 1974) er en svensk forfatter. Hun er en av Nordens mest populære krimforfattere og hennes bøker er utgitt i 55 land på 37 forskjellige språk. Hun har solgt 1,2 millioner bøker i Norge og 12 millioner på verdensbasis.

Hun debuterte som kriminalforfatter i 2003 med "Isprinsessen" (norsk utgave 2008). Läckberg har siden skrevet ni romaner om forfatteren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström i idylliske Fjällbacka på den svenske vestkysten.

Camilla Läckberg er siviløkonom og bosatt i Stockholm. Hun har tre barn. Läckberg har i et intervju sagt at selv om storbyen gir mer underlag for kriminalhistorier, er det i lokalsamfunnet at menneskets natur settes på spissen. Der holdes instinkter og drifter nede til det bare må eksplodere.


En januar dag kommer en halvnaken jente løpende ut av den snødekte skogen. Hun virker fullstendig forvirret og blir påkjørt av en bil som ikke klarer å stoppe i tide.
På sykehuset blir hun identifisert som Viktoria, en jente som har vært savnet i fire måneder. Hun dør av skadene fra ulykken, men det viser seg at hun har blitt brutalt torturert.
Patrik Hedstrøm og hans kolleger settes på saken.

I og med at flere unge jenter er forsvunnet i området, begynner man å frykte at disse kan ha vært utsatt for de samme overgrepene. Søket etter dem får derfor et nytt giv.

Patriks kone, Erica Falck, har bestemt seg for å skrive en bok om en kjent gammel sak. I et hus, som senere i pressen ble kalt for Skrekkens hus, fant grusomme ting sted. I huset bodde det en familie med to barn. Erica har fått tillatelse til å intervjue moren i familien som soner en dom for drapet på ektemannen. Hun har tidligere ikke ønsket å snakke med noen, men går nå med på å møte Erica.

Hva er det kvinnen skjuler, og hvordan kan den nåværende saken være knyttet til fortiden?
De to sakene synes nemlig å være bundet sammen av et sirkus, sagflis og en løvetemmer.

"Løvetemmeren" er Camilla Läckbergs niende krim om Erica Falck og Patrik Hedström. Det er en krim med ingredienser som bortførte jenter, en hensynsløs seriemorder og familietragedier.

Akkurat som i Läckbergs foregående bøker, følger historien to parallelle handlingsforløp. Et fra fortiden (fra 1960- til 1980-tallet), og et som omhandler nåtiden. Fortiden dreier seg om sirkusverdenen.
Forfatteren er flink til å veve sammen hendelsene i fortid og nåtid, og jeg synes at hun formidler det hele på et særdeles troverdig vis.

Tempoet er forholdsvis høyt og spenningskurven bratt, men det går kanskje litt fort i svingene når alle de løse trådene mot slutten skal snøres sammen.

Bokens hovedtematikk er dysfunksjonelle familieforhold og hvilke konsekvenser de i verste fall kan lede til.
Som i lignende bøker, spores motiver for drap og overgrep tilbake til barndomstraumer og familiehemmeligheter. Men i "Løvetemmeren" er det også noe mer. Her antydes nemlig at det onde faktisk kan være medfødt, noe som riktignok blir påvirket av familieforhold, men som likevel har vært der helt fra begynnelsen av.

Miljø og karakterer er for øvrig godt skildret, og jeg synes at Läckberg er flink til å få frem ubehagelige stemninger.
"Løvetemmeren" er en god bok. Läckberg er en effektiv historieforteller, med et godt språk, og et godt øye for menneskelige relasjoner.

Boken er dessuten lettlest og ikke minst underholdende.

I all hovedsak synes jeg at dette er en vellykket bok, og jeg har derfor ingen problemer med å anbefale den.

"Løvetemmeren" forteller en mørk og litt mer brutal historie enn jeg har vært vant med fra Läckberg. Men som sedvanlig viser hun god form, og boken er definitivt en av hennes beste.

tirsdag 3. mars 2015

"Drivanker" av Alexander Maksik

Drivanker
Alexander Maksik
Roman
240 sider
Oversatt av Agnete Øye
Font Forlag
2013

Alexander Maksik har studert ved Iowa Writers' Workshop og har skrevet for bl.a. Harper's Tin House, Harvard Review og The New York Times Magazine. Han debuterte i 2011 med romanen "You Deserve Nothing", som fikk prestisjetunge Times Literary Supplement til å sammenligne ham med Donna Tartt, J. D. Salinger og Ian McEwan. "Drivanker" er hans andre bok, og utgis i en rekke land. Masik bor i New York.

Jacqueline er en 24 år gammel flyktning fra terrorregime til Charles Taylor i Liberia. Hun er nødlidende og har endt opp på den greske øya Santorini.
Hun bor i en hule i klippeveggen over vannkanten som hun kan bare få tilgang til ved lavvann. Hun sover på en madrass som hun selv har laget, har en pute fylt med sand og bruker steiner som ly.
Hun er svak, sulten og tørst, og forsøker etter beste evne å tjene litt penger ved å massere føttene til turistene på stranden.

Jacqueline kommer selv fra et privilegert hjem. Hennes far var en personlig venn av Taylor og finansminister i hans regjering.
Hun gikk på skole i England, og begynte etter endte studier å jobbe for Taylors regjering.

Tidligere i livet har hun hverken måttet forholde seg til grusomheter, tap, mentale smerter, sult eller søken etter noe å spise. Nå kan Jacqueline, naturlig nok, ikke venne seg til tanken om at hun har mistet alle de som hun har elsket, og for øvrig alt annet.

Å be noen om hjelp eller annen form for veldedighet, er for Jacqueline belagt med skam. Hun er nemlig en svært så stolt kvinne.
Men hun er tvunget til å finne en måte å komme seg videre på, eller så kan hun i verste fall å ende opp med å dø.

Jacqueline plages i tillegg med hallusinasjoner. Bl.a. hører hun sin avdøde mor snakke til henne.

Hun finner det vanskelig å skille mellom fantasier og virkelighet. Og paranoiditet gjør at hun har problemer med å bygge personlige relasjoner. Hun frykter alle - politiet, vellystige menn, ja selv de som prøver å hjelpe henne.

Sultfølelsen er Jacquelines faste følgesvenn, og hun gjør alt for å holde den borte.

Hun prøver å opprettholde noe som kan ligne et normalt liv, og å finne lykke i de små tingene, som en dusj eller en kopp kaffe.

Brutaliteten fra fortiden og usikkerheten om fremtiden, gjør at den psykiske tilstanden hennes er preget av både tomhet og konflikt.

"Drivanker" er en hjerteskjærende bok som er tøff å lese og enda tøffere å legge i fra seg.
Ikke bare inviterer den sine lesere til å investere i tid og energi, men også i følelser.

Forfatteren har bygget spenningen opp mellom Jacqueline og hennes omgivelser. Sakte, men sikkert tar han oss med inn i sinnet til Jacqueline, og beskriver både minner og traumer på et meget ypperlig og ekte vis.

Han skaper dessuten en surrealistisk atmosfære der konstante kommentarer fra Jacquelines avdøde familie og den overveldende følelsen av sult får boltre seg.

Jacqueline er en karakter som er både lett identifiserbar og (til tross for det hun har opplevd, og opplever) lett å identifisere seg med.

"Drivanker" handler først og fremst om minner og hvordan vi velger å forholde oss til disse, og hvorvidt vi er i stand til å komme oss videre i livet.
Den er nærmest en poetisk hyllest til alle ofre for krig og dens tilhørende grusomheter.

Takket være denne vakre boken, har jeg faktisk fått en ny og dypere forståelse for hva det vil si å være en innvandrer eller et hjemløst menneske.

"Drivanker" er uansett en bok jeg ikke kommer til å glemme med det aller første.
Og jeg kan garantere at vedkommende som tar seg tid til å lese den, vil bli belønnet med nydelig og stemningsfull prosa!

søndag 1. mars 2015

"Den stumme jenta" av Hjorth & Rosenfeldt

Den stumme jenta
Hjorth & Rosenfeldt
Krim
496 sider
Oversatt av Håvard Syvertsen
Aschehoug
2015

Michael Hjorth (f. 1963) er regissør og manusforfatter. Han har også vært produsent for flere filmer, senest "Snabba cash", basert på Jens Lapidus' roman. Han er en av grunnleggerne av produksjonsselskapet Tre vänner, som lager tv-serier, reklamefilm, teater og spillefilmer.

Hans Rosenfeldt (f. 1964) er manusforfatter og kjent tv- og radioprofil i Sverige - han er blant annet mannen bak den populære svensk/danske tv-serien "Broen".

"Den stumme jenta" er deres fjerde bok om Sebastian Bergman.

Boken starter med at en familie i Torsby (i Värmlands län ) blir myrdet i hjemmet sitt, skutt og drept med hagle, mor, far og to små gutter. Det lokale politiet forstår at de trenger assistanse, og det tar ikke lang tid før kriminalpsykolog

og profileringsekspert Sebastian Bergman og Rikspolitikommisjonen med Vanja Lithner og Torkel Höglund i spissen er på plass.

Snart innser etterforskerne at det var en femte person i huset, en tolv år gammel jente (Nicole, de drepte guttenes kusine) som overlevde og som nå befinner seg på flukt fra morderen og det forferdelige hun har vært vitne til. Jenta har vært borte i tre dager, og politiet ber publikum om hjelp.

Sebastian finner henne og umiddelbart knyttes det et bånd mellom dem. Hun blir gjenforent med sin mor, men Nicole er så traumatisert at hun ikke lenger snakker - det eneste hun gjør er å tegne. Fryktinngytende tegninger. Det er ingen tvil om at hun har vært vitne til mordene.

Sebastian begynner å behandle henne i et forsøk på å få henne til å snakke igjen, og jo mer han er med henne, jo mer minner hun ham om hans egen avdøde datter Sabine, som omkom i tsunamien andre juledag 2004. Hun ville nå ha vært på Nicoles alder.

Sebastian har alltid funnet det vanskelig å trekke en grense mellom sitt profesjonelle- og private liv, og forholdet til Nicole og hennes mor er ikke noe unntak. Han lover, at han kan beskytte dem ...

Samtidig har han sine egne demoner å kjempe i mot. Han er sex avhengig og legger ned enhver villig kvinne, nærmest på løpende bånd. Han er også en mester i å lyve og bedra.

"Den stumme jenta" er en svært spennende bok, med egenskaper som er en ekte bladvender verdig.

Jeg likte forfatternes måte å skrive på. Selv om morderens identitet ikke kom helt uventet, lyktes de likevel med å holde meg på pinebenken hele boken igjennom, før alt ble avslørt.
Jeg likte også at historien, for ikke å snakke om selve ugjerningen, finner sted i et lite samfunn hvor de fleste, nær sagt, kan være en mistenkt, noe som i hvert fall ga meg mye å gruble over underveis.
Historien har i tillegg et godt driv.

Sebastian Bergman er den sentrale karakteren i historien. Han er en arrogant fyr som gjerne går sine egne veier. Likevel kunne jeg ikke stoppe å like ham. 
Men forfatterne lar oss også bli godt kjent med andre karakterer, og da særlig resten av teamet. 

Parallelt med etterforskningen er det viet betydelig med plass til denne eksentriske etterforskningsgruppens problematiske personlige relasjoner, noe som tilfører historien nesten like mye spenning og komplikasjoner som selve ugjerningen. Forfatterne har virkelig evnet å skape en gruppe som er interessant, men samtidig litt dysfunksjonell.

Historien er godt skrevet og den henger sammen. Dessuten spiller den på alle følelsesregistre.

"Den stumme jenta" har ingen intrikate forviklinger, men har en logisk og realistisk oppklaring av de fem drapene, for utover de firedobbelte drapene, kommer det et femte til. Dette hindret for øvrig ikke at det dukket opp noen uforutsette overraskelser mot slutten.

Hvis du er på jakt etter en spennende og underholdende krim, er dette en bok som jeg absolutt kan anbefale!