søndag 1. mars 2015

"Den stumme jenta" av Hjorth & Rosenfeldt

Den stumme jenta
Hjorth & Rosenfeldt
Krim
496 sider
Oversatt av Håvard Syvertsen
Aschehoug
2015

Michael Hjorth (f. 1963) er regissør og manusforfatter. Han har også vært produsent for flere filmer, senest "Snabba cash", basert på Jens Lapidus' roman. Han er en av grunnleggerne av produksjonsselskapet Tre vänner, som lager tv-serier, reklamefilm, teater og spillefilmer.

Hans Rosenfeldt (f. 1964) er manusforfatter og kjent tv- og radioprofil i Sverige - han er blant annet mannen bak den populære svensk/danske tv-serien "Broen".

"Den stumme jenta" er deres fjerde bok om Sebastian Bergman.

Boken starter med at en familie i Torsby (i Värmlands län ) blir myrdet i hjemmet sitt, skutt og drept med hagle, mor, far og to små gutter. Det lokale politiet forstår at de trenger assistanse, og det tar ikke lang tid før kriminalpsykolog

og profileringsekspert Sebastian Bergman og Rikspolitikommisjonen med Vanja Lithner og Torkel Höglund i spissen er på plass.

Snart innser etterforskerne at det var en femte person i huset, en tolv år gammel jente (Nicole, de drepte guttenes kusine) som overlevde og som nå befinner seg på flukt fra morderen og det forferdelige hun har vært vitne til. Jenta har vært borte i tre dager, og politiet ber publikum om hjelp.

Sebastian finner henne og umiddelbart knyttes det et bånd mellom dem. Hun blir gjenforent med sin mor, men Nicole er så traumatisert at hun ikke lenger snakker - det eneste hun gjør er å tegne. Fryktinngytende tegninger. Det er ingen tvil om at hun har vært vitne til mordene.

Sebastian begynner å behandle henne i et forsøk på å få henne til å snakke igjen, og jo mer han er med henne, jo mer minner hun ham om hans egen avdøde datter Sabine, som omkom i tsunamien andre juledag 2004. Hun ville nå ha vært på Nicoles alder.

Sebastian har alltid funnet det vanskelig å trekke en grense mellom sitt profesjonelle- og private liv, og forholdet til Nicole og hennes mor er ikke noe unntak. Han lover, at han kan beskytte dem ...

Samtidig har han sine egne demoner å kjempe i mot. Han er sex avhengig og legger ned enhver villig kvinne, nærmest på løpende bånd. Han er også en mester i å lyve og bedra.

"Den stumme jenta" er en svært spennende bok, med egenskaper som er en ekte bladvender verdig.

Jeg likte forfatternes måte å skrive på. Selv om morderens identitet ikke kom helt uventet, lyktes de likevel med å holde meg på pinebenken hele boken igjennom, før alt ble avslørt.
Jeg likte også at historien, for ikke å snakke om selve ugjerningen, finner sted i et lite samfunn hvor de fleste, nær sagt, kan være en mistenkt, noe som i hvert fall ga meg mye å gruble over underveis.
Historien har i tillegg et godt driv.

Sebastian Bergman er den sentrale karakteren i historien. Han er en arrogant fyr som gjerne går sine egne veier. Likevel kunne jeg ikke stoppe å like ham. 
Men forfatterne lar oss også bli godt kjent med andre karakterer, og da særlig resten av teamet. 

Parallelt med etterforskningen er det viet betydelig med plass til denne eksentriske etterforskningsgruppens problematiske personlige relasjoner, noe som tilfører historien nesten like mye spenning og komplikasjoner som selve ugjerningen. Forfatterne har virkelig evnet å skape en gruppe som er interessant, men samtidig litt dysfunksjonell.

Historien er godt skrevet og den henger sammen. Dessuten spiller den på alle følelsesregistre.

"Den stumme jenta" har ingen intrikate forviklinger, men har en logisk og realistisk oppklaring av de fem drapene, for utover de firedobbelte drapene, kommer det et femte til. Dette hindret for øvrig ikke at det dukket opp noen uforutsette overraskelser mot slutten.

Hvis du er på jakt etter en spennende og underholdende krim, er dette en bok som jeg absolutt kan anbefale!

1 kommentar:

  1. Kan bare bifalle din anmeldelse. Etter å ha forkastet min Kepler-bok nr. 2 etter få sider og slitt meg gjennom en Viveca Sten i ren mangel på alternativer, så var det vidunderlig å få kloa i en ny Hjorth & Rosenfeldt. Der de andre forfatterne produserer klisjepregede personer i 2D, greier Hjorth og Rosenfeldt å skape personer i tre, eller kanskje enda flere, dimensjoner. Usikker på hva det sier om meg selv når jeg liker Bergmann utrolig mye bedre enn både Linna og Andreasson, men skitt heller. Heia Sebastian & co!

    SvarSlett