"Sånn ble det" av Maren Uthaug

Sånn ble det
Maren Uthaug
Roman
223 sider
Oversatt av Eivind Lilleskjæret, MNO
Bastion Forlag
2014

Maren Uthaug (f. 1972) har en norsk mor, samisk far og er oppvokst i Danmark. "Sånn ble det" er hennes kritikerroste debut som romanforfatter. Tidligere har hun utgitt tegneserieboken "Ellers går det godt" med strålende mottakelse i Danmark. Siden 2013 har hun vært fast tegneseriespaltist i den danske riksavisen Politiken med stripen, "Ting jeg gjorde". Uthaug er for øvrig en av Danmarks mest populære bloggere. Maren er halv samisk, halvt norsk og bosatt i København med sin kjæreste Allan og barna Kamille, Mynte og Anemone.

"Sånn ble det" er en kritikerrost fortelling om mot, sterke bånd og rotløshet.

På begynnelsen av 1970-tallet reiser Knut til Nord-Norge for å studere den samiske kulturen. Der treffer han den uimotståelige og temperamentsfulle samekvinnen Rittha. Han faller pladask for henne, og i 1974 får de jenta Risten sammen.

Risten vokser opp i et miljø med nærhet til naturen og med bestemorens overtroiske historier om de underjordiske og nordlyset.

Etter hvert møter Knut den danske kvinnen Grethe. Samtidig frykter Rittha at hennes barneløse og litt gale søster Ravna, vil kidnappe Risten. Det blir derfor ordnet slik at Knut kan ta med seg Risten til Danmark.

Til å begynne med forteller han den nå 7 år gamle Risten at de bare skal dit på sommerferie i en måned.

Men de flytter hjem til Grethe på Sør-Jylland, langt fra Nord-Norge og Ristens samiske røtter. All kontakt med moren og Nord-Norge blir brutt.

Grethe er en solid kvinne som huser vietnamesiske båtflyktninger i kjelleren.
Hun blir svært glad i Risten og tar vare på henne som om hun var hennes egen datter.
Etter Grethes ønske forandrer Risten navnet sitt til Kirsten, og antyder for Kirsten at hun kan kalle henne for mor. Sakte, men sikkert, viskes Kirstens kultur og røtter bort.

Blant flyktningene i kjelleren er det en ung gutt som får navnet Niels, igjen et av Grethes ønsker.

Og den samiske jenta og den vietnamesiske gutten vokser opp i et slags dansk søskenforhold. De får svært tette bånd.
Men Kirsten glemmer aldri sin samiske bestemors advarsler, og hun beskytter derfor seg selv og Niels med både sølvarmbånd og besvergende messing.

"Sånn ble det" er en interessant, spennende og til dels nydelig bok.

Den godt skrevet og innehar en original historie om tro, identitet og søken etter røtter. Historien blir fortalt i en litt sørgmodig tone, som både berører og underholder.

Vekselsvis beveger historien seg frem og tilbake i tid mellom Kirstens barndom og 2007, hvor hun er en voksen kvinne og har en liten sønn som heter Rod.
Kirsten bestemmer seg for å oppsøke sin mor, som hun ikke har sett på tyve år. Men turen til Nord-Norge, blir slett ikke slik hun hadde forventet.

Mesteparten av boken tar for seg Kirstens oppvekst i Danmark, men innrammes på effektivt vis av kapitler om barndommens knappe 7 år i Kirkenes og reisen tilbake dit når hun er i trettiårene.

Boken har både humor og sjel. Språket er godt, enkelt og stilrent. Noen ganger er det nakent og sårbart, andre ganger sint og hardt.

Tematikken er viktig og omhandler kultur, søken etter identitet og svikt i oppdragelse.
På et glimrende vis skildrer forfatteren barnas verden og de voksnes verden nærmest som to parallelle universer.

Det er også noen overraskelser i boken, noe som jeg syntes var veldig bra. Jeg likte også slutten godt, selv om den hverken var søt eller fullstendig tilfredsstillende.

"Sånn ble det" er det jeg vil kalle for en sosialrealistisk bok, og den etterlot seg mange tanker. Det finnes nemlig ingen enkle løsninger på ting.

Forfatteren skildrer karakterene slik at de hverken fremstår som gode eller onde. De er alle komplekse og tredimensjonale.
Jeg følte til og med sterk sympati med flere av dem.

"Sånn ble det" er en bok som ga meg en flott leseopplevelse.
Handlingen var spennende, og for meg var dette en svært overbevisende bok som jeg hadde problemer med å legge i fra meg.