tirsdag 10. mars 2015

"De syv søstre" av Lucinda Riley

De syv søstre
Lucinda Riley
Roman
540 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Cappelen Damm
2015

Lucinda Riley (f. 14. februar 1971) er født i Irland, og skrev sin første roman da hun var 24 år gammel. "Orkideens hemmelighet" ble valgt ut i den britiske bokklubben Richard & Judy, og ble en internasjonal bestselger.
Siden er bøkene hennes solgt i over 300 000 eksemplarer i Norge, og tre millioner eksemplarer over hele verden. De er oversatt til 30 språk. Lucinda Riley bor delvis i Norfolk i England og delvis i Sør-Frankrike sammen med ektemann og fire barn.

Fortid og nåtid veves sammen på elegant vis i denne episke og svært så spennende romanen - som visstnok er den første boken i en ny serie om syv adopterte søstre, basert på legendene om stjernebildet De syv søstre.

Jentene ble alle adoptert som spedbarn av den gåtefulle mangemillionæren Pa Salt.
"De Syv Søstre" er den eldste søsteren Maia D'Apliése sin historie.

Når Pa Salt dør, returnerer søstrene hjem til barndomshjemmet Atlantis, et vakkert og tilbaketrukket slott ved Genèvesjøen. Der får de rede på at han har etterlatt hver og en av dem en konvolutt som inneholder ledetråder til deres fødested og opphav.

Maias ledetråd leder henne til et forfallent herskapshus i Rio de Janeiro og inn i Izabela Bonifacios verden, anno 1927.

Izabelas far hadde ambisjoner om at hun skulle gifte seg med en lokal aristokrat, men den lidenskapelige jenta lengtet etter å få oppleve verden først.
Men livsløpet hennes ble for alltid forandret, etter å ha overbevist faren, når hun la ut på en tur til Europa med arkitekten Heitor da Silva Costa og hans familie. Han var nemlig i gang med det som skulle bli den berømte Kristusstatuen, og håpet derfor å finne en skulptør i Paris som kunne fullføre hans store visjon.

I Paris møtte Izabela den unge og ambisiøse skulptørlærlingen med navn Laurent Brouilly.
Og det tok ikke lang tid, før hun måtte ta noen valg som skulle få ringvirkninger for mange andre, ikke bare i Izabelas egen levetid, men også gjennom de påfølgende tiårene.

Som vanlig, hadde jeg nær sagt, skuffer ikke Lucinda Riley med sin nye bok.
"De syv søstre" er nemlig både spennende, emosjonell og har mange andre ingredienser å by på.

Historien som blir fortalt har mange intrikate lag og er skrevet med både følelse og dybde.

Samtidig med fokuset på Izabela og Laurents historie, forteller boken om Maias søken etter sine røtter. Den beskriver også en svært interessant tid i Rio de Janeiros historie, der byens mest kjente landemerke, Kristusstatuen ble planlagt og konstruert. Forfatteren inkluderer til og med et par karakterer og historier fra virkeligheten som har med selve statuen å gjøre, noe som absolutt er med på å gi en større dybde og ikke minst interesse for historien hun forteller.

Karakterene er interessante og godt beskrevet. Fra bokens første kapittel, gir forfatteren oss en karakterstudie av alle søstrene sammen med deres far og hans sykepleier, slik at vi får en bedre forståelse for deres atferd.

De to byene; Paris og Rio de Janeiro er for øvrig utsøkt beskrevet. Og kontrasten dem i mellom er slående. Men begge er likevel forlokkende, og ved å lese om dem fikk jeg faktisk lyst til å besøke dem begge.

Noe som etter hvert slo meg, var at Maia og Izabelas historier er påfallende like. De har begge et anstrøk av tematikk som kjærlighet og tap, noe som preger dem begge. Og når Maia lærer mer om sin biologiske families historie, lærer hun samtidig mer om seg selv, og innser at noen hemmeligheter ikke for alltid kan holdes, og at hun ikke trenger å måtte betale for én enkel feil resten av livet.

"De Syv Søstre" er både en bevegende og absorberende bok, som jeg tidvis hadde problemer med å legge i fra meg.

Og la deg for all del ikke skremme av bokens lengde! Selv om den er hele 540 sider, kan jeg forsikre deg om at sidene vil fly forbi, og før du vet ordet av det vil du være ved veis ende.

Lucinda Riley er en særdeles talentfull forfatter. Hennes måter å fortelle en historie på er presise og spennende, og på et kunstnerisk vis har hun med "De syv søstre" kombinert det moderne med det historiske og skrevet en meget god bok.

Slik jeg ser det, er Lucinda Riley også den fødte historieforteller.
Og i "De syv søstre" har hun foruten et imponerende stykke research, beskrevet mange historiske detaljer, hatt en utrolig evne til å fremkalle både tid og sted, og benyttet en fantasi som er med på å underbygge en overdådig historie full av romantikk, lidenskap, mystikk, hjertesorg og episke steder.

Denne boken er ikke noe annet enn et fortryllende mesterverk som ikke bare tar deg med tilbake i tid, men også til en rekke interessante lokasjoner.

1 kommentar:

  1. Siden Lucinda Riley er min favoritt blant dameromanforfatterne, ble jeg litt skuffet. Det tok også pusten fra meg at hver av de syv søstrene skal få hver sine 500 sider å fortelle sin historie på. Syntes også at det er lite troverdig at en rik enslig sveitser, får lov å adoptere en haug med jentebarn på den måten. Ellers er jeg enig med deg, sidene fløy og historien var medrivende så det holdt.

    SvarSlett