"Hagen i Hartington" av Santa Montefiore

Hagen i Hartington
Santa Montefiore
Roman
416 sider
Oversatt av Eva Ulven ved Nye Tillen
Bastion Forlag
2015

Santa Montefiore (f. 1970) vokste opp på et gods i engelske Hampshire og ble utdannet ved den ekslusive pikeskolen Sherborne School for Girls. I sin oppvekst var hun nær venn av blant andre prinsene William og Harry og ble derfor tidlig vant til medienes søkelys. Hun studerte spansk og italiensk på Exeter University og tilbrakte flere år i Buenos Aires hvor hennes mor vokste opp.

Nå bor hun med sin mann, historikeren og forfatteren Simon Sebag Montefiore og deres to barn i London, hvor hun lever en hektisk tilværelse som småbarnsmor, forfatter og sosietetskvinne – med begge bena godt plantet på jorden.

Fra forfatteren av «Sommerpaviljongen» får vi en historie om en glemt hage og et hus fullt av hemmeligheter...

"Hagen i Hartington" forteller en historie om tapt kjærlighet, kontrastene mellom et stabilt familieliv og en spennende

romanse, og selvfølgelig, kjærligheten til hager og kreativiteten.

Historien er satt til den engelske landsbygda, noe som i seg selv gir assosiasjoner til følelsen av romantikk.

Når Miranda Claybournes syv-år gamle sønn blir utvist fra skolen, flytter den stilige London-kvinnen, frilansjournalisten og mor til to, fra et hektisk liv i Notting Hill til den mer bedagelige landsbygda.
Familien på fire ender opp i den lille, idylliske landsbyen Hartington i Dorset. Huset de flytter inn i er en vakker prakteiendom med en stor, men forsømt hage som sårt trenger pleie.
Men Mirandas enkle fantasi om denne landlige idyllen slår snart sprekker.

Miranda sliter nemlig med å takle barna som til stadighet krangler med hverandre, mens Gus, den eldste av dem, terroriserer både husdyr og sine nye klassekamerater.
Gus er et problembarn. Han er aggressiv i samvær med andre barn, og Miranda hadde et håp om at et liv på landet ville være til hjelp for ham og hans to år yngre søster, Storm.
Dessuten savner hun den glamourøse livsstilen i London.

Ektemannen David jobber fortsatt i London, hvor han også har en elskerinne.
I stor grad har han trukket seg unna sine ekteskapelige plikter, og tilbringer helgene hjemme med å slappe av foran tv-skjermen.

Når Miranda bestemmer seg for å ansette en kokk og gartner, blir hun både kjent med folk i lokalsamfunnet og gradvis integrert.
Men, da Jean-Paul dukker opp, forandrer alt seg. Han er fransk og veldig kjekk, og han tilbyr seg å pleie den sørgelig neglisjerte hagen, hvis Miranda vil tillate ham å bo i den lille hytta nederst på eiendommen.

Når Miranda rengjør boets nedslitte hytte for Jean-Paul, finner hun en utklippsbok full av notater og bilder. Hun begynner å lese den, og får vite at den tidligere eieren, Ava Lightly, skapte den en gang så berømte hagen sammen med en flott ung fransk mann (som Ava også hadde et kjærlighetsforhold til).

Med sin tålmodighet, varme og omtanke skaper Jean-Paul ikke bare nytt liv i den gjengrodde hagen, men forandrer også Mirandas liv totalt. Men hvem er han?

Dramatikken i notatene til Ava er en distraksjon fra Mirandas eget sviktende ekteskap, og hun finner et slags behag i ideen om at livet hennes synes å være nokså parallelt med Avas. Hun føler det hele som en herlig tilfeldighet, helt til hun begynner å tenke over hva som egentlig kan ha ført Jean-Paul til nettopp hennes hage.
Det går etterhvert opp for Miranda at gartnerens fortid ligger skjult i hennes egen hage…

Og mens ektemannen, David, er opptatt med sin jobb, blomstrer relasjonen mellom Miranda og Jean-Paul, og hun blir tvunget til å velge mellom sin familie og sine lyster.

"Hagen i Hartington" er en velskrevet, stemningsfull og svært så innbydende roman.

Historien har en utmerket setting, men den har også svært godt utviklede karakterer, selv om de ikke alle er like sympatiske.
Uansett har forfatteren på et særdeles dyktig vis skapt karakterer som virker ekte og tredimensjonale.

Boken veksler mellom to ulike tidsepoker, og forteller en episk historie om lidenskap, tap og kjærlighetens lindrende kraft.

"Hagen i Hartington" er en godt skrevet bok, der hagen, på et vis, fungerer som en metafor for selve livet. Historien er delt inn i fire årstider, der hagen for hver årstid er forskjellig, omtrent på samme måte som at en person forandrer seg gjennom livet.

Andre lesere, som meg, vil nok også sette pris på Jean Pauls visdom, ettersom det aldri er for sent å klemme en du har kjær, selv om denne personen har gått bort: De gode minnene gir nemlig i seg selv sterke mentale klemmer.

"Hagen i Hartington" forteller en historie som nærmest er en studie av den menneskelige natur, der de fantastiske karakterene og den vakre kjærlighetshistorien er grunner nok til at jeg vil anbefale denne boken på det varmeste.

"Hagen i Hartington" er en gripende og rørende bok som jeg ikke kommer til å glemme med det aller første.

Epilog

 

Hører du fulglesangen

I kastanjetreets topp?

Jeg er melodien

Fuglene har stemt opp.

 

Hører du bakken sildre

For alltid glad og fri?

Min latter bor i strømmen

Og klukker til evig tid.

 

Kjenner du solens stråler

Varme din kalde hud?

Jeg er selve solen,

Kjærlighetens gud.

"Ran og rullator" av Catharina Ingelman-Sundberg

Ran og rullator
Catharina Ingelman-Sundberg
Roman
364 sider
Oversatt av Kirsti Vogt, MNO
Silke forlag
2015

Catharina Ingelman-Sundberg er en eventyrlig dame! Hun er forfatteren som begynte som arkeolog, historiker og journalist. Erfaringene herfra har hun hatt god nytte av i forfatterskapet. I årenes løp har hun skrevet faglitteratur om vikinger og skipsvrak og romaner fra et historisk miljø.
Med "Svindel og multelikør" ga Catharina Ingelman-Sundberg seg i kast med krimsjangeren på sitt høyst personlige vis, og med "Ran og rullator" fortsetter Pensjonistligaens eventyr! Vårt syn på pensjonister kommer aldri til å bli det samme...
Selvfølgelig har det blitt en suksess: 1 million solgte bøker, utgitt i 25 land og på bestselgerlistene over hele verden!

De fem pensjonistene, Märtha Anderson, Oscar "Lynet" Krupp, Anna-Greta Bielke, Stina Åkerblom og Bertil "Riva" Engström, eller Pensjonistligaen, som de av og til kaller seg, er i Las Vegas hvor de planlegger et kupp mot et av verdens best bevoktede kasinoer.

Med utstudert taktikk, et par gebiss, noen ballonger og rullestoler, skal de overliste det sofistikerte sikkerhetssystemet på kasionoet.
Hvordan dette går, skal jeg ikke avsløre i denne anmeldelsen, men pensjonistene kommer seg i hvert fall ganske snart hjem til Sverige hvor de kjøper seg en fin gammel villa på Värmdö i Stockholms skjærgården.

Pengene fra tidligere ran er utplassert for bedre trengende. Det er i hvert fall det de tror, inntil en av dem bestemmer seg for å undersøke regnskapene og oppdager at det som skulle ha gått til aldershjemmet, der de tidligere bodde, samt ekstra ansatte i barnehagen har blitt spredd for alle vinder.

Alle pengene er borte! Dermed trenger de å begå ytterligere et ran, det aller største så langt.
Planen er at utbytte skal plasseres i et tyverifond, mangedobles og gjøre det litt bedre for gamle og syke i Sverige.

Som om det ikke var vanskelig nok å planlegge og forberede seg på enda et ran, får Pensjonistligaen også problemer med sine nye naboer.
Det viser seg nemlig at de ikke er den eneste krimminelle gjengen i nabolaget. Beboerne i nabovillaen er nemlig den kriminelle MC-gjengen Bandangels.
Märtha og vennene hennes kunne jo umulig vite at det nye huset deres var så billig på grunn av naboene med de nydelige, broderte lærvestene...

MC-gjengen har allerede fattet interesse for alle vareleveransene som kommer til pensjonistene. 

Så mens Pensjonistligaen er opptatte med å planlegge et nytt ran og lete etter forsvunnet tyvegods, må de holde Bandangels på trygg avstand.
I tillegg oppstår det noen gnisninger i forholdet mellom paret Stina og Bertil, når Bertil begynner å besøke en spåkone som også bor i nabolaget.

Vil Pensjonistligaen lykkes i å drikke MC-bøllene under bordet med multelikør? Og hvordan går det med planene om å robbe Guldrummet på Historiska museet i Stockholm?

Jeg har lest "Ran og rullator" med stor glede. Selve historien byr kanskje ikke på de aller største overraskelser, men det er de fargerike og uforglemmelige karakterene med sine morsomme dialoger som stjeler hele showet.

Historien begynner for øvrig en smule tregt, men tempoet drives gradvis opp. Og med stor fantasi og kreative løsninger begir Pensjonistligaen seg ut på de ulike problemstillingene.

Jeg kunne faktisk ikke unngå å tenke på likhetene med Olsenbanden, som med sine harmløse karakterer også er lette å like, lette å forstå og å ha empati for, til tross for at de i utgangspunktet er kriminelle.

Det slo meg også, mens jeg leste, hvor ofte vi egentlig tenderer å sette eldre mennesker i offerrollen og hvor lett vi bare behandler dem med et lite klaps på hodet.

Til tross for enkelte plager og surrete hoder (som f.eks. å glemme en stokk fylt med dyrebare diamanter), så er Pensjonistligaen en gjeng med livsglade mennesker som nekter å tilpasse seg de sosiale normene for hvordan eldre mennesker skal te seg. De tar saker i egne hender, og vet å skape seg sin egen pensjonisttilværelse.

Med humor setter til og med forfatteren eldreomsorgen og (den som oftest anbudspregede) offentlig sektor generelt sett på dagsordenen, og stiller kritiske spørsmål om hvem som er de egentlige skurkene.

Boken er kanskje i overkant lang, men all varmen, humoren, de gode karakterene, og den samtidige porsjonen med samfunnskritikk, gjorde dette til en svært leseverdig opplevelse.

Jeg har definitivt hatt det morsomt i Pensjonistligaens selskap!

"Super-Charlie & Mormormysteriet" av Camilla Läckberg

Super-Charlie & Mormormysteriet
Camilla Läckberg
Illustrasjoner av Millis Sarri
Barnebok
32 sider
Oversatt av Gry Brenna
juritzen jr.
2014

Camilla Läckberg (f. 30. august 1974) er en svensk forfatter. Hun er en av Nordens mest populære krimforfattere og hennes bøker er solgt i 5 millioner eksemplarer. Camilla Läckberg har tre barn og den ene sønnen heter faktisk Charlie.
Charlies familie ligner forøvrig Läckbergs egen på en prikk.

Ideen til Super-Charlie kom da Camilla Läckberg ventet sitt tredje barn. Når storesøskene lurte på hva som var i mammas mage våknet historiefortelleren i henne til liv og karakteren Super-Charlie begynte å ta form.

"Super-Charlie og mormormysteriet" er Läckbergs tredje bok om babyen med superkrefter.

På et helt vanlig sted, på en helt vanlig dag, blir det født en helt vanlig baby, Charlie. Men så støter to stjerner

sammen langt der ute i verdensrommet. Stjernestoffet faller ned på jorden og lander på nyfødte Charlie. I det øyeblikket forvandles han. Han er ikke lenger en vanlig baby - han er Super-Charlie!

Men det er bare mormoren til Charlie som vet at han har superkrefter. Det er ganske tøft å ikke kunne få vise noe av det han kan til andre, i motsetning til hva mange andre barn kan. For hvor nedverdigende er det ikke å gå rundt i en bleie og snakke babyspråk?

I denne boken, drar Super-Charlie og hele familien på campingferie.
Det er bare pappa og Charlie som ser frem til all moroa på campingplassen. De andre i familien blir noe motvillig med.

Når de drar av gårde er campingbilen full av saker og en sur familie. Og det er bare Charlie og pappa som er i godt humør.

Men det viser seg å ikke bli noen avslappende ferie.
For morgenen etter at de har kommet fra til campingplassen er mormor borte. Det virker ikke engang som at hun har sovet i sengen sin om natten. Har hun blitt kidnappet?
Mens alle er opptatte med å lete etter henne, våger Charlie seg ut på en flytur uten at noen av de andre merker det. Det er nemlig ingen i familien som vet at han kan fly, utenom mormor.
Og nå er hun borte!

Super-Charlie må dermed ta grep for å løse dette mysteriet, og han får bl.a. behov for sin nye kraft, røntgensynet (som han for øvrig ennå ikke har lært seg å bruke ordentlig).

"Super-Charlie & Mormormysteriet" er en søt og spennende bok som er krydret med superkrefter.

Historien er rikt illustrert av Millis Sarri, og illustrasjonene hennes har en ekstraordinær detaljrikdom. De gir  en god visualisering av historien og er ikke annet enn fabelaktige og fengende.

Camilla Läckberg har med "Super-Charlie & Mormormysteriet" skrevet en søt og morsom bildedbok med mye å peke på, mens man leser historien for de minste barna.

Det er ganske forfriskende med en bok der rollene er snudd på hodet. I denne boken er det barnet som løser problemene og som er den smarte i familien. Jeg er helt sikker på at det vil inspirere barn til å tørre å tro på sine egne ferdigheter.

Fantasien setter i hvert fall ingen grenser i denne boken, og det er jeg glad for!

 

Mine anmeldelser av de to første bøkene i serien:

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/03/super-charlie-av-camilla-lackberg.html

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/03/super-charlie-kosedyrtyven-av-camilla.html

"Gutta i det du-tror-det-ikke-før-du-får-se-det-store trehuset med med 52 etasjer" av Andy Griffiths og Terry Denton

Gutta i det du-tror-det-ikke-før-du-får-se-det-store trehuset med med 52 etasjer
Andy Griffiths
Illustrert av Terry Denton
Barnebok, 6-12 år
336 sider
Oversatt til norsk av Hege Mehren
Fontini forlag
2015

Andy Griffiths (f. 3. sept. 1961) er Australias mest populære barnebokforfatter. Han har skrevet over 50 bøker. I løpet av de siste 15 årene har Andys bøker vært på New York Times bestselgerliste, vunnet over 50 priser, vist som tegnefilm på TV, satt opp som teater - bla på Sydney Opera House - og solgt over fem millioner eksemplarer over hele verden.

Andy Griffiths samarbeider tett med illustratør Terry Denton og de har laget mange populære serier i sammen. Serien om gutta i trehuset ble fort en favoritt og den vant den australske bokhandler prisen i 2012.
Andy Griffiths jobber også med leselyst hos barn som ikke leser så mye. Han er ambassadør for The Indigenous Literacy Foundation som hjelper barn på barnehjem og i fosterfamilier.

De to kameratene Andy og Terry bor i et tre. Men med "tre" mener jeg egentlig en trehytte, og ikke en hvilken som helst hytte i et tre, men et 52-etasjes trehus! (Tidligere var det 39 etasjer høyt, men nå har de bygd på med 13 etasjer til.)

Dette er den fjerde boken i serien om det store trehuset, og nok en gang har 13 nye etasjer blitt lagt til, som bl.a. inkluderer et vannmelon-knuserom, en motorsag-sjonglerings-platting, et treningssenter for ninjasnegler (Terrys idé) og et høyteknologisk detektivbyrå med det aller siste av moderne utstyr, som forstørrelsesglass i alle størrelser (også et som er så lite at du trenger et annet forstørrelsesglass for å se det) og en maskeringsmaskin som har en forkledning til enhver anledning.
Trehuset er hjemmet til de to kameratene Andy og Terry, men det er også der de lager bøker sammen. Andy skriver ordene, og Terry lager tegningene. Og de har holdt på med det en stund.
Men deres forlegger, Gerhard Greveneset har glemt å minne dem på fristen for når den nye boken skal leveres, og nå har han forsvunnet.
Dermed får de to kameratene en sak de må løse. Mysteriet med den forsvunne Gerhard Greveneset.
Endelig får de behov for det høyteknologiske detektivbyrået og får kommet i gang med litt høyteknologisk etterforskning. 
Kan forsvinningen ha en sammenheng med at boken Gøy med grønnsaker av Gunvor Grønne ligger på gulvet ved siden av skrivebordet til Greveneset?
Det hele blir et eventyr hvor de både må stoppe tiden, og kjempe mot menneskeetende grønnsaker, og hvor de bl.a. må bruke den flyvende speileggbilen sin.
Og hva har egentlig skjedd med Pia? Hvorfor vil hun ikke våkne opp fra søvnen når Andy og Terry skriker inn i øret hennes?

Nok en gang har Andy Griffiths og Terry Denton laget en mesterlig og tidløs bok som både vil engasjere store og små.

Jeg likte "Gutta i det du-tror-det-ikke-før-du-får-se-det-store trehuset med med 52 etasjer" svært godt.

Boken har en god og uforutsigbar historie. Dessuten er karakterene unike og morsomme. Noen av bi-karakterene fra de tidligere bøkene i serien er tilbake, og vi stifter også bekjentskap med noen nye.

Boken er også lettlest, og vil derfor passe spesielt godt for de som sliter med, eller er umotiverte, når det kommer til lesingen.

Illustrasjonene er som i de tidligere bøkene laget av Terry Denton, og de fikk meg til å le høyt.

Selv om boken er noe kaotisk i fortellerstilen, er det likevel et orden i alt kaoset. Det er i tillegg en stor strukturell munterhet i boken, noe som uten tvil skyldes den sømløse koblingen mellom Griffiths tekst og Dentons illustrasjoner.

Boken vil uansett garantert bringe mye latter til de tusen hjem. Den er nemlig særdeles underholdende.

Jeg vil anbefale denne boken for barn i alderen 6 til 12 år, og til alle voksne som er glad i litt humor.
Boken passer for øvrig like godt for både gutter og jenter.

Hvis du likte de foregående bøkene i serien om det store trehuset, vil du helt sikkert like denne også!

 

 

"Timmy Tabbe - Vi møtes igjen" av Stephan Pastis

Timmy Tabbe - Vi møtes igjen
Stephan Pastis
Barnebok, 9 - 13 år
272 sider
Oversatt av Stian Omland, MNO
Gyldendal
2015

Stephan Pastis (f. 16. jan. 1968) er en amerikansk tegneserieskaper, og mannen bak den verdensberømte tegneserien Perler for svin. "Timmy Tabbe: Det ble begått feil" - var hans debut som barnebokforfatter. Da boken utkom i USA i mars 2012, suste den rett inn på New York Times' bestselgerliste.

Timmy Tabbe er tilbake -- og han har ikke mistet troen på sine (etter egen mening) suverene egenskaper som privatdetektiv!

"Vi møtes igjen" er den tredje boken i Timmy Tabbe-serien om den sjarmerende detektiv gutten som bor i byens høyeste boligblokk sammen med sin mor og sin imaginære kompanjong, isbjørnen Kjempe.

I denne artige oppfølgeren er hovedpersonen Timmy fortsatt detektiv i detektivbyrået Tabbe AS. Han er dessuten

grunnlegger, president og administrerende direktør i detektivbyrået han har oppkalt etter seg selv. Isbjørnen Kjempe (som faktisk veier 700 kilo!) er Timmys kompanjong.

Detektivbyrået står nå på randen av global dominans. Global rikdom. Global berømmelse.
Men likevel fortsetter gudene å forsøke å spenne bein på ham.

I denne tredje boken, som faktisk er enda bedre enn de to foregående bøkene i serien, får Timmy lov til å vende tilbake til sin gamle skole (som han ble sparket ut fra, etter å ha kastet en trestubbe gjennom vinduet til rektors kontor). Men det er på visse betingelser. I følge rektor Scrimshaw må Timmy virkelig oppføre seg, og han må oppnå et karaktergjennomsnitt over C minus. Hvis ikke vil han bli utvist for godt.

På skolen møter han igjen bestevennen Rollo Tookus.
Men det tar ikke lang tid før Timmy også oppdager at hans største fiende Corinna Corinna, fortsatt er der, og enda mer problematisk er det at han må samarbeide med henne på et naturfagsprosjekt (som vil utgjøre halve karakteren i faget).

For Timmy er det også vanskelig å akseptere at moren hans jevnlig går ut med Drillashick, baseball treneren hans.
Og om ikke det var nok, blir ytterligere problemer forårsaket av hans imaginære isbjørn kompanjong.

Men enda flere problemer oppstår når skolen drar på overnattingstur til ødemarken. Der leder nemlig Timmys undersøkelser til en fryktelig oppdagelse. Og dermed må han redde verden (og seg selv) fra den farligste og mest skremmende tingen man faktisk kan se - nemlig en Skrum Bolo Chihuahua...

"Timmy Tabbe - Vi møtes igjen" er en velskrevet og underholdende barnebok.

Forfatteren er flink til å skrive om reelle problemstillinger som barn kan relatere seg til, som f. eks. problemer på skolen, mangel på penger eller å bo med en enslig forelder.

Fra tid til annen er det visse hendelser i boken som kan være noe utfordrende fra et rent pedagogisk synspunkt. Men Timmy, er ikke noe annet enn en morsom, men litt bekymret gutt, som etter beste evne forsøker å overleve i vår gale verden av voksne.

I denne boken blir Timmys klassekamerater mer viktige enn tidligere. Og betydningen av vennskap formidles både på et følsomt og følelsesmessig vis.

Selv om boken er morsom og lett å lese, innehar den også mye interessant og utfordrende vokabular. Forfatterens lek med ord og smarte tegninger bidrar til både sjarm og humor.

Dessuten er historien godt skrevet med episodiske og korte kapitler. Hovedbudskapet er bl.a. at man faktisk av og til kan forvente det uventede, at man ikke må stole på fremmede, og at selv de verste fiender kan bli allierte.

Man trenger for øvrig ikke å ha lest de to første bøkene i serien for å ha nytte av denne.

Jeg vil anbefale denne boken for alle lojale Timmy Tabbe fans, men også for alle de av dere som liker bøker som Dustedagboka og En pingles dagbok.
Timmy Tabbe skuffer nemlig ikke denne gangen heller.

"Timmy Tabbe - Vi møtes igjen" er en av de bøkene jeg virkelig skulle ønske jeg hadde fått lese som barn.

Mine anmeldelser av de to første bøkene i serien:

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/04/timmy-tabbe-det-ble-begatt-feil-av.html

http://heartartpaintingandlyrics.blogspot.no/2014/10/timmy-tabbe-se-hva-du-har-gjort-na-av.html

"Alt lyset vi ikke ser" av Anthony Doerr

Alt lyset vi ikke ser
Anthony Doerr
Roman
665 sider
Oversetter: Lene Stokseth, MNO
Pantagruel forlag
2015

Anthony Doerr (født i 1973) er en amerikansk forfatter av romaner og noveller. Han har vunnet utallige priser både i USA og andre land, og har fått bred anerkjennelse for romanen "Alt lyset ikke kan se". Doerr vokste opp i Cleveland og bor i Boise i Idaho med sin kone og to sønner.

"Alt lyset vi ikke ser" følger de to barna Marie-Laure LeBlanc og Werner Pfennig gjennom den andre verdenskrigen. Marie-Laure er en blind fransk jente som bor sammen med sin far. Werner er en tysk foreldreløs gutt hvis store tekniske talenter med radioer gjør at han blir innkalt til en av nazistenes skole.

Historien begynner i Frankrike med Marie-Laure og hennes far. Han jobber som sjefsnøkkelsmed for Museúm National d'Histoire Naturelle i Paris. Han har ansvaret for alle dets tusenvis av nøkler og låser, bl.a. de som vokter museets samling av edle stener.

Når Paris faller under tysk kontroll, får han i oppdrag å beskytte safiren Flammehavet, som er på størrelse med en mus og museets mest verdifulle juvel. Han og Marie-Laure flykter med edelstenen til den vakre festningen ved Bretagne Saint-Malo, hvor Marie-Laures psykisk syke grandonkel bor i et høyt, smalt hus på toppen av ringmuren mot havet.
Samtidig har nazistene startet jakten på den berømte stenen.

Når Marie-Laure var seks år gammel, mistet hun synet. Det fikk faren hennes til å bygge en miniatyr av nabolaget, med hvert hus og hver kumlokk, slik at hun kunne huske alt med fingrene og dermed lære seg å finne veien gjennom de virkelige gatene med blindestokken.

Samtidig, i Tyskland, vokser den foreldreløse gutten Werner og hans yngre søster Jutta opp på et barnehjem i Zollverein: et seksten kvadratkilometer stort gruvekompleks utenfor Essen.
En dag finner Werner en ødelagt radio som besegler hans skjebne. Radioen blir hans besettelse, og han blir med tiden ekspert på å bygge og reparere radioer. Dette talentet gir ham en plass på et brutalt militær akademi for Hitlerjugend og gjør ham til en av de mest dyktige Nazioffiserer når det gjelder å spore opp motstandsfolk. Werners vei går fra Tyskland til de mest avsidesliggende delene av Russland og direkte gjennom selve hjertet av krigen.
Han ender opp i Saint-Malo, hvor hans veier krysser Marie-Laures under de skjebnesvangre luftangrepene på byen et par måneder etter D-dagen.

Kapitlene som beskriver Werners opplevelser på skolen og den kalde, brutale treningen som guttene der blir utsatt for, er blant de sterkeste i boken. Men Werner er ikke en troende for nazistenes sak.
Og selv om Werner og Marie-Laure ikke møtes før mot slutten av boken, er det likevel en stor symmetri mellom livene deres.

Handlingsforløpet er ikke-lineært og det fortelles fra to ulike perspektiver. Disse skifter seg i mellom relativt ofte. Jeg forsto derfor raskt at denne boken krevde å bli lest på et rolig og engasjerende vis.

Forfatteren unngår å bruke visuelle beskrivelser i kapitlene som omhandler Marie-Laure, i og med at de er skrevet fra hennes blinde perspektiv.

Boken kan også sees på som en avhandling om hvordan krig påvirker de uskyldige, og håndterer spørsmål som vedrører hvor vanskelig det er å være godhjertet i slike tider.
Både Werner og Marie Laure stiller kontinuerlige spørsmål om hvem som egentlig er gode.
Og selv om handlingen er satt til den andre verdenskrigen, lar forfatteren selve krigen aldri overskygge fokuset på de ulike karakterene som individer.

Werner og Marie Laure er hovedkarakterene i boken, men alle birolleinnehavere beskrives også godt. Enten det er Werners søster, som deler hans kjærlighet for radioen, eller Marie Laures grandonkel Etienne, som er sen med å slutte seg til motstandsbevegelsen, selv etter å ha opplevd krigens grusomheter.
Forfatteren er flink til å bringe alle karakterene til livet.

Forfatterens stil er lyrisk og hans beskrivelser er både vidstrakte og tette. Språket kan nok være betydelig mer direkte enn noen vil være komfortable med. Imidlertid gir han leserne strukturelle pauser.

Kapitlene er korte, der noen av dem bare er på et par, tre sider.
Men det er likevel ulidelig spennende fra aller første side.

"Alt lyset vi ikke ser", som er navnet på boken, gjennomsyrer hele historien som brettes ut. Det virker faktisk som at hver eneste side har en eller annen slags referanse til lyset og dets skjønnhet.
For Marie Laures vedkommende, blir hennes ikke-seende opplevelser av verden ledsaget av sterke farger. Og for Werner, er det forståelsen for radiobølger og lys som deler av det elektromagnetiske spekteret, som får ham til å tenke på alt lys som usynlig.
Hva som blir sett og hva som ikke blir sett blir dermed viktige elementer i boken.

Boken forteller en historie om tap, desperasjon, beskyttelse og kjærlighet, og det å ha troen på det umulige.
Historien fortelles i en flott stil, spekket med interessant symbolikk. Jeg lot meg for øvrig ikke plage av at historien hopper frem og tilbake i tid.

"Alt lyset vi ikke ser" er en svært rørende bok, og den berørte meg faktisk så dypt ned i sjelen at jeg på forhånd ikke kunne ha forestilt meg det.

"Livet på nytt" av Rowan Coleman

Livet på nytt
Rowan Coleman
Roman
336 sider
Oversatt av Eva Ulven
Silke forlag
2015

Rowan Coleman har jobbet både i bokhandel og forlag, men etter å ha vunnet prisen "Årets beste unge forfatter" ble hun forfatter på heltid. Hun har skrevet flere romaner og en rekke ungdomsbøker, som hun har mottatt utmerkelser for.
Hun skriver gjerne om situasjoner og hendelser i kvinners liv, som kan ramme oss alle. I sin research har hun møtt livsskjebner som har ført til at hun er blitt svært opptatt av sosiale spørsmål.
Rowan Coleman bor med sin mann og deres fem barn i Hertfordshire i England.

"Livet på nytt" forteller den hjerteskjærende historien om Claire; mor til to vakre jenter og kone til snekkeren Greg, mannen som hun elsker.

Claire er en dreven og intelligent kvinne i begynnelsen av førtiårene. Hun har en kjærlig familie, den perfekte lærerjobben og forsåvidt det meste hun kunne ha ønsket seg.

Men Claire har et tidlig stadie av Alzheimers sykdom. Et defekt gen har gått i arv fra faren, som også led av det samme, og tok livet av ham noen år tidligere.

Hennes rådgiver, Diane, gir henne ideen om å skrive en minnebok. En bok der Claire skal skrive ned alt som virker viktig for henne, og alt som noensinne har betydd noe. Boken skal hjelpe henne med å huske, og den skal inneholde minner, tanker og følelser som både hun og familien kan lese og bli trøstet av.
Og Claire gjør nettopp det. Hun skriver bokstavelig talt ned alt hun kan huske, før hele hennes jeg - hennes personlighet, alle minnene og erfaringene utslettes av den sykdommen hun lider av.

Historien fortelles av Claire, den 20-årige datteren hennes Caitlin, moren Ruth og ektemannen Greg. Claire og Caitlin har bokens viktigste fortellerstemmer, selv om Ruth og Greg også bidrar.
Alle har de hver sin fortelling om Claire, og hver sin måte å overleve på og beseire det som ikke kan beseires.

På tross av det som skjer med Claire, er "Livet på nytt" en hyllest til kjærligheten og livet, for ut av sykdommens mørke skygge trer en sterk og lykkelig kvinne frem. Og sammen med familien finner hun til slutt støtte når hun trenger det mest.

Like mye som "Livet på nytt" handler om en fryktelig sykdom, forteller den også en historie om en familie og hvordan de håndterer at verdenen rundt dem nærmest faller fra hverandre.
Den handler om vanskelige beslutninger og om selve livet. Den handler om å få øyeblikkene til å telle når de trengs mest, og den handler ikke minst om et av de sterkeste bånd i verden, nemlig det som finnes mellom en mor og hennes datter.

"Livet på nytt" forteller en historie om en kvinnes liv, som når det blir skuet tilbake på, føles både rikt og fullendt.

Historien takler en emosjonell og livsødeleggende sykdom med en ømhet og ærlighet som det er umulig å ikke bli berørt av.
Kampen som Claire og hennes nærmeste må gå igjennom føles tung, og de ødeleggende effektene av Alzheimers sykdom gir kraftig gjenklang i hele historien.
Historien er emosjonell, men likevel ikke dyster. Den har sine triste øyeblikk, men disse blir effektivt kompensert av humor og andre hendelser, som i hvert fall fikk meg til å dra på smilebåndene.

Claire er en elskverdig og modig karakter. Det hun går igjennom er rystende, ikke bare den effekten det har på henne selv, men bekymringene for hva som vil skje med barna den dagen hun er borte, rørte meg til tårer.

Både karakterene og selve historien føltes svært så ekte

Noe jeg for øvrig likte godt, var hvordan denne historien ble fortalt fra ulike perspektiver, via Claire, hennes mor, hennes mann og hennes 20 år gamle datter.

Forfatteren besitter en vakker, men også en særdeles ærlig og rå stil. Hun har åpenbart gjort et grundig stykke research, og gjennom dette har hun skrevet en særdeles god bok.

"Livet på nytt" er en flott bok. Den forteller en fryktelig trist historie, men er samtidig oppløftende, morsom og svært uforglemmelig. Dessuten er den full av håp.

Dette er faktisk en av de flotteste og mest rørende bøkene jeg har lest de senere år.

Terningkast 6!