"Ran og rullator" av Catharina Ingelman-Sundberg

Ran og rullator
Catharina Ingelman-Sundberg
Roman
364 sider
Oversatt av Kirsti Vogt, MNO
Silke forlag
2015

Catharina Ingelman-Sundberg er en eventyrlig dame! Hun er forfatteren som begynte som arkeolog, historiker og journalist. Erfaringene herfra har hun hatt god nytte av i forfatterskapet. I årenes løp har hun skrevet faglitteratur om vikinger og skipsvrak og romaner fra et historisk miljø.
Med "Svindel og multelikør" ga Catharina Ingelman-Sundberg seg i kast med krimsjangeren på sitt høyst personlige vis, og med "Ran og rullator" fortsetter Pensjonistligaens eventyr! Vårt syn på pensjonister kommer aldri til å bli det samme...
Selvfølgelig har det blitt en suksess: 1 million solgte bøker, utgitt i 25 land og på bestselgerlistene over hele verden!

De fem pensjonistene, Märtha Anderson, Oscar "Lynet" Krupp, Anna-Greta Bielke, Stina Åkerblom og Bertil "Riva" Engström, eller Pensjonistligaen, som de av og til kaller seg, er i Las Vegas hvor de planlegger et kupp mot et av verdens best bevoktede kasinoer.

Med utstudert taktikk, et par gebiss, noen ballonger og rullestoler, skal de overliste det sofistikerte sikkerhetssystemet på kasionoet.
Hvordan dette går, skal jeg ikke avsløre i denne anmeldelsen, men pensjonistene kommer seg i hvert fall ganske snart hjem til Sverige hvor de kjøper seg en fin gammel villa på Värmdö i Stockholms skjærgården.

Pengene fra tidligere ran er utplassert for bedre trengende. Det er i hvert fall det de tror, inntil en av dem bestemmer seg for å undersøke regnskapene og oppdager at det som skulle ha gått til aldershjemmet, der de tidligere bodde, samt ekstra ansatte i barnehagen har blitt spredd for alle vinder.

Alle pengene er borte! Dermed trenger de å begå ytterligere et ran, det aller største så langt.
Planen er at utbytte skal plasseres i et tyverifond, mangedobles og gjøre det litt bedre for gamle og syke i Sverige.

Som om det ikke var vanskelig nok å planlegge og forberede seg på enda et ran, får Pensjonistligaen også problemer med sine nye naboer.
Det viser seg nemlig at de ikke er den eneste krimminelle gjengen i nabolaget. Beboerne i nabovillaen er nemlig den kriminelle MC-gjengen Bandangels.
Märtha og vennene hennes kunne jo umulig vite at det nye huset deres var så billig på grunn av naboene med de nydelige, broderte lærvestene...

MC-gjengen har allerede fattet interesse for alle vareleveransene som kommer til pensjonistene. 

Så mens Pensjonistligaen er opptatte med å planlegge et nytt ran og lete etter forsvunnet tyvegods, må de holde Bandangels på trygg avstand.
I tillegg oppstår det noen gnisninger i forholdet mellom paret Stina og Bertil, når Bertil begynner å besøke en spåkone som også bor i nabolaget.

Vil Pensjonistligaen lykkes i å drikke MC-bøllene under bordet med multelikør? Og hvordan går det med planene om å robbe Guldrummet på Historiska museet i Stockholm?

Jeg har lest "Ran og rullator" med stor glede. Selve historien byr kanskje ikke på de aller største overraskelser, men det er de fargerike og uforglemmelige karakterene med sine morsomme dialoger som stjeler hele showet.

Historien begynner for øvrig en smule tregt, men tempoet drives gradvis opp. Og med stor fantasi og kreative løsninger begir Pensjonistligaen seg ut på de ulike problemstillingene.

Jeg kunne faktisk ikke unngå å tenke på likhetene med Olsenbanden, som med sine harmløse karakterer også er lette å like, lette å forstå og å ha empati for, til tross for at de i utgangspunktet er kriminelle.

Det slo meg også, mens jeg leste, hvor ofte vi egentlig tenderer å sette eldre mennesker i offerrollen og hvor lett vi bare behandler dem med et lite klaps på hodet.

Til tross for enkelte plager og surrete hoder (som f.eks. å glemme en stokk fylt med dyrebare diamanter), så er Pensjonistligaen en gjeng med livsglade mennesker som nekter å tilpasse seg de sosiale normene for hvordan eldre mennesker skal te seg. De tar saker i egne hender, og vet å skape seg sin egen pensjonisttilværelse.

Med humor setter til og med forfatteren eldreomsorgen og (den som oftest anbudspregede) offentlig sektor generelt sett på dagsordenen, og stiller kritiske spørsmål om hvem som er de egentlige skurkene.

Boken er kanskje i overkant lang, men all varmen, humoren, de gode karakterene, og den samtidige porsjonen med samfunnskritikk, gjorde dette til en svært leseverdig opplevelse.

Jeg har definitivt hatt det morsomt i Pensjonistligaens selskap!