"Hagen i Hartington" av Santa Montefiore

Hagen i Hartington
Santa Montefiore
Roman
416 sider
Oversatt av Eva Ulven ved Nye Tillen
Bastion Forlag
2015

Santa Montefiore (f. 1970) vokste opp på et gods i engelske Hampshire og ble utdannet ved den ekslusive pikeskolen Sherborne School for Girls. I sin oppvekst var hun nær venn av blant andre prinsene William og Harry og ble derfor tidlig vant til medienes søkelys. Hun studerte spansk og italiensk på Exeter University og tilbrakte flere år i Buenos Aires hvor hennes mor vokste opp.

Nå bor hun med sin mann, historikeren og forfatteren Simon Sebag Montefiore og deres to barn i London, hvor hun lever en hektisk tilværelse som småbarnsmor, forfatter og sosietetskvinne – med begge bena godt plantet på jorden.

Fra forfatteren av «Sommerpaviljongen» får vi en historie om en glemt hage og et hus fullt av hemmeligheter...

"Hagen i Hartington" forteller en historie om tapt kjærlighet, kontrastene mellom et stabilt familieliv og en spennende

romanse, og selvfølgelig, kjærligheten til hager og kreativiteten.

Historien er satt til den engelske landsbygda, noe som i seg selv gir assosiasjoner til følelsen av romantikk.

Når Miranda Claybournes syv-år gamle sønn blir utvist fra skolen, flytter den stilige London-kvinnen, frilansjournalisten og mor til to, fra et hektisk liv i Notting Hill til den mer bedagelige landsbygda.
Familien på fire ender opp i den lille, idylliske landsbyen Hartington i Dorset. Huset de flytter inn i er en vakker prakteiendom med en stor, men forsømt hage som sårt trenger pleie.
Men Mirandas enkle fantasi om denne landlige idyllen slår snart sprekker.

Miranda sliter nemlig med å takle barna som til stadighet krangler med hverandre, mens Gus, den eldste av dem, terroriserer både husdyr og sine nye klassekamerater.
Gus er et problembarn. Han er aggressiv i samvær med andre barn, og Miranda hadde et håp om at et liv på landet ville være til hjelp for ham og hans to år yngre søster, Storm.
Dessuten savner hun den glamourøse livsstilen i London.

Ektemannen David jobber fortsatt i London, hvor han også har en elskerinne.
I stor grad har han trukket seg unna sine ekteskapelige plikter, og tilbringer helgene hjemme med å slappe av foran tv-skjermen.

Når Miranda bestemmer seg for å ansette en kokk og gartner, blir hun både kjent med folk i lokalsamfunnet og gradvis integrert.
Men, da Jean-Paul dukker opp, forandrer alt seg. Han er fransk og veldig kjekk, og han tilbyr seg å pleie den sørgelig neglisjerte hagen, hvis Miranda vil tillate ham å bo i den lille hytta nederst på eiendommen.

Når Miranda rengjør boets nedslitte hytte for Jean-Paul, finner hun en utklippsbok full av notater og bilder. Hun begynner å lese den, og får vite at den tidligere eieren, Ava Lightly, skapte den en gang så berømte hagen sammen med en flott ung fransk mann (som Ava også hadde et kjærlighetsforhold til).

Med sin tålmodighet, varme og omtanke skaper Jean-Paul ikke bare nytt liv i den gjengrodde hagen, men forandrer også Mirandas liv totalt. Men hvem er han?

Dramatikken i notatene til Ava er en distraksjon fra Mirandas eget sviktende ekteskap, og hun finner et slags behag i ideen om at livet hennes synes å være nokså parallelt med Avas. Hun føler det hele som en herlig tilfeldighet, helt til hun begynner å tenke over hva som egentlig kan ha ført Jean-Paul til nettopp hennes hage.
Det går etterhvert opp for Miranda at gartnerens fortid ligger skjult i hennes egen hage…

Og mens ektemannen, David, er opptatt med sin jobb, blomstrer relasjonen mellom Miranda og Jean-Paul, og hun blir tvunget til å velge mellom sin familie og sine lyster.

"Hagen i Hartington" er en velskrevet, stemningsfull og svært så innbydende roman.

Historien har en utmerket setting, men den har også svært godt utviklede karakterer, selv om de ikke alle er like sympatiske.
Uansett har forfatteren på et særdeles dyktig vis skapt karakterer som virker ekte og tredimensjonale.

Boken veksler mellom to ulike tidsepoker, og forteller en episk historie om lidenskap, tap og kjærlighetens lindrende kraft.

"Hagen i Hartington" er en godt skrevet bok, der hagen, på et vis, fungerer som en metafor for selve livet. Historien er delt inn i fire årstider, der hagen for hver årstid er forskjellig, omtrent på samme måte som at en person forandrer seg gjennom livet.

Andre lesere, som meg, vil nok også sette pris på Jean Pauls visdom, ettersom det aldri er for sent å klemme en du har kjær, selv om denne personen har gått bort: De gode minnene gir nemlig i seg selv sterke mentale klemmer.

"Hagen i Hartington" forteller en historie som nærmest er en studie av den menneskelige natur, der de fantastiske karakterene og den vakre kjærlighetshistorien er grunner nok til at jeg vil anbefale denne boken på det varmeste.

"Hagen i Hartington" er en gripende og rørende bok som jeg ikke kommer til å glemme med det aller første.

Epilog

 

Hører du fulglesangen

I kastanjetreets topp?

Jeg er melodien

Fuglene har stemt opp.

 

Hører du bakken sildre

For alltid glad og fri?

Min latter bor i strømmen

Og klukker til evig tid.

 

Kjenner du solens stråler

Varme din kalde hud?

Jeg er selve solen,

Kjærlighetens gud.