Barnas Juleroser er underholdende og spekket med glade julefortellinger, tegneserier, dikt, sanger og ikke minst lekne og morsomme illustrasjoner signert noen av våre fremste barnebokillustratører.
Med relanseringen av Juleroser i 2015 tok Kråkevik opp en tradisjon fra 1800-tallet, fornyet sjangeren og skapte en ny æra for de litterære juleheftene. I 2018 ble også tradisjonen med julehefte for barn tatt opp igjen med Barnas Juleroser. I adventstiden i år er hun også aktuell med Barnas Juleroser-album (Grappa Musikkforlag) og Juleroser-turné sammen med Juleroser kvintetten, Mathias Eick, Linda Eide og Vigdis Hjort.
"Juleroser 2021" har bidrag fra blant andre Agnes Ravatn, Edvard Hoem, Ingrid Bjørnov, Maria Navarro Skaranger, Tone Selboe, Knut Hoem, Mona Høvring, Karin Boye, Tor Jonsson, Marthe Minde, Håkon Gullvåg og Erle Kyllingmark. Demian Vitanza og Christer Karlstad har lagd en ekfrase. Alfred Fidjestøl har intervjuet Åge Aleksandersen. Karoline Krüger har skrevet den nye julesangen "Syng sang", og forsiden er illustrert av Christopher Rådlund. I tillegg ligger det ved tre kunsttrykk som man kan ta ut og ramme inn.
"Piken på toget" ble et internasjonalt fenomen uten sidestykke og solgte 23 millioner eksemplarer over hele verden. Boka lå over 100 uker på New York Times bestselgerliste - hvorav 40 uker på førsteplass, den er utgitt i over 50 land og er oversatt til 49 språk. Boksuksessen ble etterfulgt av filmen "Piken på toget" med Emily Blunt i hovedrollen. Hawkins' andre thriller "Ut i vannet" ble også en internasjonal hit, med 20 uker på Sunday Times' bestselgerliste.
Det er flott at Hawkins med sin nye roman, "Langsom ild", fortsatt har beholdt sin ambisjon om å utforske komplekse, og ikke minst dypt mangelfulle karakterer.
I den sentrale dramatiske hendelsen er Daniel Sutherland hovedpersonen. Han er en høy og kjekk ung mann hvis flotte ytre ikke helt står i stil med en like fordelaktig personlighet. En stund har han bodd på en slitt og dårlig vedlikeholdt kanalbåt. For to måneder siden døde moren hans Angela i en ulykke i hjemmet. Daniel er en middels vellykket kunstner som prøver å livnære seg av å produsere tegneserier. Tidlig en søndag morgen blir han funnet død i båten sin, tilsynelatende myrdet og han har ligget der en stund, sannsynligvis siden natten mellom fredag og lørdag.
Hans døde kropp blir funnet av Miriam Lewis (en av Daniels naboer), en middelaldrende kvinne som bor på sin meget velholdte kanalbåt, da hun er på vei til å tømme toalettet søndag morgen. Hun ser at dørene til kahytten til båten hans er åpen, noe som er merkelig siden det er kaldt ute denne dagen i mars. Derfor beveger hun seg inn, finner liket og varsler politiet. Miriam er en nysgjerrig kvinne med en nokså trasig forhistorie.
Når politiet skal informere Daniels familie, er det nærmeste de finner tanten hans, Carla Myerson, som til tross for å bo like i nærheten sier at hun ikke engang visste at Daniel bodde på kanalbåten siden han kom tilbake etter å ha oppholdt seg en tid i Spania. Men Carla passer veldig godt med beskrivelsen av den elegante kvinnen som Miriam tidligere har sett ved Daniels båt.
Vi introduseres også for Carlas eksmann, Theo Myerson. Selv om de to er skilt, bor de svært nær hverandre og tilbringer mye tid sammen. Fredag kveld hadde de spist middag sammen hjemme hos ham, og Carla hadde sovet over. Theo er forfatter. Hans debutroman var en bestselger, men siden har det gått adskillig verre, og nå går det veldig tregt. Når han hører hvem som fant Daniel, blir han helt blek. Miriam har tidligere anklaget Theo for å ha stjålet store deler av sin vellykkede debutroman fra en av hennes egne historier. Theo hadde for øvrig våknet tidlig lørdag morgen og forteller politiet at han fra vinduet så en ung og blodig kvinne som ranglet av gårde på gangveien ved kanalen.
Den unge kvinnen er Laura Kilbide som har lang erfaring med politiet, blant annet i forbindelse med rus, hærverk, uanstendig oppførsel, samt mye annet. Akkurat nå har hun en overgrepssak som venter, og hun tror det er derfor politiet kommer på besøk. Men det er ikke tilfelle i det hele tatt. Fredag kveld ble hun villig hentet av Daniel, og de overnattet på båten hans. Han var visstnok alt annet enn snill mot henne. Ved daggry ble det bråk, og hun var blodig da hun forlot båten hans for å gå hjem.
I huset ved siden av der Daniels mor bodde før hun døde, bor den eldre kvinnen Irene. Hun sørger over Angelas død, de var nemlig gode venninner som ofte snakket med hverandre. Hun har problemer med å gå, men får jevnlig hjelp til å handle, samt andre ting av Laura. Irene har blitt en slags bonusmormor for den unge kvinnen som ikke har opplevd å få så mye støtte fra sin egen familie. Irene har noen ganger vanskelig for å huske, men er samtidig mer observant og smartere enn de fleste.
Disse seks personene har i romanen sine egne fortellende perspektiver, og vi blir gradvis kjent med dem.
Uskyldig eller skyldig, alle er de skadet. Noen er skadet nok til å drepe.
Med "Langsom ild" har Paula Hawkins nok en gang skrevet en spennende, underholdende og overraskende bok.
Handlingen utspiller seg i området rundt Regents Canal i London, der alle hovedpersonene bor - enten på en husbåt fortøyd ved kanalen eller på land.
Også i denne boken legges det mye vekt på fremstillingene av karakterene, men det er ikke flere personer enn at de er forholdsvis enkle å holde styr på, og alle har relasjoner på tvers. Boken er lettlest og handlingen har et godt framdriv.
Flere av de sentrale karakterene har problematiske liv. De psykologiske portrettene av hver av dem gjør et ellers uinteressant drap langt mer spennende å utforske.
Den bevisst tilslørte fortellingen avsløres gjennom øynene til de involverte individene, karakterer som ikke selv kan forstå hendelsene. Som lesere blir vi navigert gjennom deres smerte, sorg og usammenhengende inntrykk for å forstå den brutale kriminaliteten i hjertet av denne romanen, nemlig drapet på en ung mann på en husbåt på Regents Canal i London.
Når det er sagt, er det ikke mange forfattere som så overbevisende kan skape upålitelige fortellere som det Hawkins kan.
Dette er nemlig en kraftfull og gripende roman som omhandler konsekvensene av sorg og svik. Langtidseffektene av tragiske hendelser i fortiden former figurenes nåtid og leder historien. Blant annet er dødsfallet til et lite barn, bortføring og drap på en ung jente, og en ulykke som sendte sjokkbølger gjennom en familie, sveiset sammen for å danne grunnlaget, og motivene for den nåtidige forbrytelsen.
Dette er også en roman som utfordrer leseren; både i struktur og antallet karakterer som er involvert i historien. Jeg personlig elsker en utfordring. For øvrig er hver karakter så godt utviklet i seg selv og knyttet til de andre så godt, at det ikke er noe vanskelig å la seg oppsluke av denne boken.
"Langsom ild" gir en god leseopplevelse og er veldig forskjellig fra annet jeg ellers leser. Den kan varmt anbefales til lesere av psykologiske kriminalromaner og thrillere.
Hvis du liker en upålitelig forteller, har du virkelig en godbit i vente, for her er det nemlig flere av dem!
I "Paradis City" handler det om gjengkriminalitet, politivold, høyreekstremisme i Sverige. Ingen kan skrive om det på en så tøff og autentisk måte som Jens Lapidus.
Romanen forteller en ganske mørk og dystopisk fremtidshistorie om et Sverige som mildt sagt knaker i sammenføyningene.
Stockholm preges av segregering, og store klasseskiller gjør at flere må ty til kriminalitet og uro. Myndighetene er i ferd med å miste kontrollen over befolkningen.
Motsetningene i samfunnet har blitt så store at man har isolert visse områder og plassert innbyggerne bak syv meter høye murer, inne i såkalte særområder, der de kontrolleres av særskilte områdelover. Det største av disse områdene er Järva utenfor Stockholm, populært kalt Paradise city.
Det er snart valg og innenriksminister Eva Bassarto Henriksson forlanger, til tross for sterk motvilje, å få holde en valgtale på nasjonaldagen inne i Paradis City, et område hun selv vokste opp i. Men det går ikke helt som planlagt. Selv om sikkerhetsplanleggingen i forkant har vært omfattende, skjer det som ikke må skje. Et beskyttende gjerde blir revet ned, skuddveksling bryter ut og ministeren blir bortført av maskerte personer. Politiet står slukøret tilbake, og kaoset som bryter ut tvinger dem til å forlate området helt.
Det hele kan kan føre til politisk sammenbrudd i landet, og politiledelsen krever en løsning, uavhengig av metode. Planen er å sende inn et av områdets egne kriminelle elementer, den 26 år gamle Emir Lund, for å finne innenriksministeren.
Emir kjent som "prinsen" var tidligere en legendarisk MMA-fighter, men ble tvunget til å legge opp som følge av en nyresvikt. Før han ble arrestert, livnærte han seg av pengeinnkreving og annen kriminell virksomhet i området. Politiets grep om Emir er nyresvikten, som han ikke lenger har krav på å få behandlet grunnet et langt rulleblad. Han har dermed selv måttet ordne med kontinuerlig dialyse, en behandling som ikke bare er kostbar, men også vanskelig for ham å få i Paradis City.
Hvis han hjelper politiet med å lokalisere innenriksministeren, vil rullebladet hans bli fjernet og han kan dermed bevege seg utenfor Paradis City og søke gratis behandling for nyresvikten.
Vil Emir klare å finne innenriksministeren og få tid til å få henne ut av Paradise City før han selv står overfor en langsom død på grunn av nyresvikt? Emir har fem dager på seg. Har han ikke fått dialyse innen den tid vil han dø.
Jens Lapidus er tilbake med en beinhard og actionfylt skildring av et samfunn som er på randen av kollaps.
"Paradis City" er en spennende og lesverdig bok som man blir fort oppslukt av.
Jens Lapidus skriver om et Sverige som ikke befinner seg så veldig langt unna nåtiden, det er bare litt mer polarisert, og han gjør det på dyktig vis. I sentrum for det hele, står et sivilt samfunn som fremdeles forsøker å bekjempe alle former for ekstremisme, uansett hvor det måtte komme fra. Og fra sidelinjen truer terrorister, hvis aktiviteter er drevet av folks frykt.
"Paradis City" veksler mellom å fortelle fra perspektivet til politikvinnen Fredrika Falck, den slitne og nyresyke gangsteren Emir Lund og influenseren Nova.
Personskildringene er fine og troverdige. Det samme gjelder for miljøbeskrivelsene.
Lapidus har en særegen måte å skrive på, med bl.a. mye bruk av slang. Men man blir vant med stilen. Den er både effektiv og fartsfylt. Dessuten er den med på å underbygge stemningen og de ulike miljøene som handlingen finner sted i. Språket er for øvrig veldig stramt, noe som forsterker følelsen av at tiden er i ferd med å renne ut.
Verdens tilstand avspeiles ofte i litteraturen, og Lapidus har tatt for seg noen av nåtidens urovekkende tendenser og blåst dem opp, og det er især polariseringen, raseringen av velferdsstaten og klimakrisen han med "Paradis City" setter under lupen.
Dette er ikke science fiction, men vår samtid skildret gjennom et filter på noen få år. Jeg tror ikke nødvendigvis at det kommer til å bli slik, det er snarere en advarsel.
"Paradis City" kryper uansett inn under huden på leseren med sin gjennomtenkte beskrivelse av et litt for realistisk framtidsscenario. Det er så absolutt den uhyggeligste boken jeg har lest på lenge. Jeg kan faktisk ikke slutte å tenke på den, så den har så definitivt gjort et stort inntrykk på meg.
Og dette er i hvert fall ikke en bok du bør lese hvis du vil ha en god natts søvn. "Paradis City" tegner nemlig som nevnt et skremmende og redselsvekkende bilde av et dystopisk samfunn på randen av kollaps.
Alt i alt tilbyr "Paradis City" en utmerket leseopplevelse som absolutt kan anbefales, også til de av dere som ikke har lest Jens Lapidus' foregående bøker.
Forrykende, spennende og dystert fra start til slutt. En page-turner som nærmest ble lest i ett strekk.
I "Villrosene" tar forfatteren leseren med på en utrolig reise gjennom en betydningsfull epoke i historien.
Martha Hall Kelly har tidligere skrevet "Syrinpikene", en flott roman basert på historien om Caroline Ferriday, som i stor grad viet sitt liv til å hjelpe polske kvinner fra konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Her, under andre verdenskrig, ble kvinner utsatt for voldelige medisinske eksperimenter.
Nå har Kelly skrevet boken "Villrosene", hvor hun tar oss med enda et skritt tilbake i historien. Denne gangen følger vi Caroline Ferridays mor Eliza, i tiden like før første verdenskrig.
Året er 1914, og verden har vært på randen av krig så ofte at mange newyorkere har stilt seg nærmest passive til hendelsene. Eliza Ferriday er opprømt over en forestående reise fra New York til St. Petersburg i selskap med venninnen Sofija Streshnajva, en russisk adelsdame og slektning av Romanov-familien. De to ble kjent med hverandre for flere år siden i Paris og ble raskt bestevenninner. Nå legger Eliza ut på en reise for livet til Sofijas hjemland for å oppleve alt det praktfulle ved Russland.
Men når Østerrike erklærer krig mot Serbia og det russiske tsarimperiet begynner å knake i sammenføyningene, klarer Eliza så vidt å komme seg tilbake til Amerika, mens Sofija og hennes familie må gjemme seg på landstedet sitt, hvor de ansetter Varinka, en lokal ung jente, som barnepike og hushjelp.
Misnøye sprer seg blant det russiske folket og opprør truer i horisonten. Ikke bare er tsar-familien i fare, men også alle deres slektninger og bekjente. Og Varinka, som har ansvaret for Sofijas lille sønn Max, viser seg å ha forbindelser til opprørerne. Den bolsjevikiske revolusjonen er i ferd med å nærme seg med stormskritt...
Fra den andre siden av Atlanterhavet gjør Eliza alt hun kan for å hjelpe russiske adelsfamilier i sikkerhet og bort fra revolusjonen. Men når hun plutselig ikke hører noe mer fra Sofija lenger, frykter hun det verste for sin venninne.
Hvor er den russiske familien? Har Varinka noe med det å gjøre? Og hvordan skal Eliza klare å hjelpe Sofija fra New York?
"Villrosene" forteller en svært fengslende og gripende historie, og er et godt eksempel på hvordan store historiske hendelser påvirker menneskers liv, og hvordan krig setter alt på spissen.
Martha Hall Kelly bygger også denne gangen sin roman på virkelige hendelser.
I tillegg er oppskriften den samme som i "Syrinpikene", og den er fortsatt like god: Tre sterke kvinnelige karakterer som sammen forteller om en historisk hendelse fra forskjellige vinkler fram til 1920, og bilder av vidt forskjellige miljøer dukker opp.
Elizas liv i USA, hvor hun hjelper til med å organisere basarer til støtte for russiske flyktninger som lever i den største fattigdom, men som i utgangspunktet beholder håpet om at de en dag vil kunne returnere til Russland.
Sofijas overklasseliv i St. Petersburg, som erstattes av et liv på landstedet og senere en veldig dramatisk flukt til Paris, og Varinkas liv i fattigdom og vold. Spesielt kan beskrivelsene av det fattige Russland og revolusjonen være barsk lesning.
Når sant skal sies, er det en del karakterer å holde styr på og flere sidehistorier, men jeg synes at forfatteren lykkes med å få alle ender til å møtes.
Spesielt syntes jeg at Eliza fremsto som autentisk og interessant, full av indre konflikter, flere fasetter og nyanser.
"Villrosene" er historisk fiksjon på sitt beste. Kelly er en glimrende forteller, og hun evner å fange de gripende og rørende skjebnene på vakkert vis. Med tydelig research som bakgrunn, er de historiske hendelsene utsøkt vevd inn i de tre kvinnenes personlige historie. Dette skaper en historie som er både elegant og brutal på samme tid - en historie som forteller om de grusomme konsekvensene av krigen, men også om mot, styrke og håp.
Boken er godt skrevet, og beskrivelsene av Russland og landets brokete historie er spennende lesning.
I etterordet avslører Kelly at hun jobber med enda en roman om kvinnene i Ferriday familien. I sin neste bok vil hun reise lenger tilbake i tiden, til borgerkrigen, for å fortelle historien om Carolines oldemor Jane Eliza Newton Wesley og familien hennes, deres kamp mot slaveriet og anstrengelser for å etablere de første sykepleietjenestene i USA.
"Villrosene" er en roman for deg som er glad i historiske romaner med sterke kvinnelige karakterer.
Hvis du likte "Syrinpikene", vil du garantert like denne boken også. Anbefales!
Sammen med søsteren Åsa Träff debuterte hun som forfatter høsten 2009 med kriminalromanen "En slags fred" (norsk utgave 2010), den første i serien om psykologen Siri Bergman. Denne boken ble solgt til flere land, blant annet Frankrike og Tyskland. Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film). Den andre boken i serien, "Bitrere enn døden", ble utgitt våren 2011, og den tredje boken, "Før du døde", våren 2014.
"Bitrere enn døden" og "Før du døde", ble begge nominert til Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman i respektive 2010 og 2012.
I 2016 utkom "Når isen brister", den første boken der hun ikke skriver sammen med andre. Denne boken er hittil oversatt til 22 språk, og filmrettigheten er solgt til det amerikanske selskapet New Line.
Deretter fulgte "Husdyret" (2018) som ble kåret til årets beste krim 2017 i Sverige og boken ble tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske krim 2018. "Dvalen" ble utgitt i 2019 og "Skyggejegeren" i januar 2020. For "Skyggejegeren" ble hun også tildelt Glassnøkkelen og er dermed den tredje forfatteren som har vunnet Glassnøkkelen to ganger.
"Alle lyver" handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på.
En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.
På slutten av 1990-tallet giftet læreren Maria seg med den fransk-marokkanske enkemannen og legen (og kreftforskeren), Samir Foukara, som er far til seksten år gamle Yasmin, som nå har blitt Marias bonusdatter.
De kunne ikke ha vært mer lykkelige, men én desembernatt i år 2000 forsvinner plutselig Yasmin.
Støvlene hennes og et avskjedsbrev blir funnet på en klippe, og det antas derfor at hun har tatt sitt eget liv. Men en hundeeier som befant seg i området har observert noe som gjør at Samir mistenkes for å ha drept sin egen datter. Og siden politiet mener at det finnes både spor og bevis som kan binde Samir til åstedet, siktes han for drap.
Marias tilværelse raser sammen. Det virker helt ellevilt, og først tror hun ikke sine egne ører. For ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen som hun elsker og kjenner så godt? Samir er nemlig den søteste, hyggeligste og blideste mannen hun kjenner. Han ville ikke være i stand til å gjøre noe slikt. Eller ville han det?
Tyve år senere blir levningene av det som ser ut til å være den savnede Yasmin funnet, og etterforskningen gjenåpnes.
Camilla Grebe har med "Alle lyver" nok en gang levert en krim av ypperste merke.
"Alle lyver" er en spennende, velskrevet og mangefasettert krim. Med stor troverdighet er Grebe flink til å skrive om ulike saker som har aktualitet.
Dessuten gjør skrivestilen hennes det lett å leve seg inn i handlingen.
Det gode med romanen er at du som leser er i tvil hele tiden. For Grebe holder seg på ingen måte til overflaten: Hun graver dypt og holder leseren konstant i et jerngrep underveis.
Og i denne boken er hovedpersonene og deres innbyrdes relasjoner like viktig som selve krimhistorien.
Selv om "Alle lyver" tituleres som krim, vil jeg vel så mye kalle den et slags psykologisk drama. Et drama om hvordan en familie kan gå i oppløsning når alle lyver for å beskytte hverandre.
Karakterbeskrivelsene er gode og pålitelige, noe som bl.a. skyldes at leseren kommer ganske nært på hovedpersonene i måten historien fortelles på.
Historien blir nemlig vekselsvis fortalt av Maria, Yasmin (Marias bonusdatter), Vincent (Marias ti år gamle sønn som har Downs syndrom) og etterforskeren Gunnar Wijk ved Rikskriminalen (som vi for øvrig har stiftet bekjentskap med i noen av Grebes tidligere bøker). De er alle jeg-fortellere i sine egne kapitler. Dermed får vi historien fra fire ulike synsvinkler.
Det er kanskje litt uvanlig at det ene perspektivet ses fra noen med Downs syndrom, men det fungerer faktisk veldig bra. Og jeg er helt sikker på at du også kommer til å like Vincent.
For øvrig virker Maria en smule naiv. Yasmin, jenta som forsvinner, bærer på flere hemmeligheter som en jente i hennes alder slett ikke burde ha gjort alene. Vi får også vite en del om etterforskeren Gunnar, samt Vincent som har Downs syndrom. Han er en ærlig ung gutt, men lar seg påvirke i høy grad når folk rundt ham ikke har det så bra.
Etter hvert som handlingen i romanen skrider frem, føres vi som lesere inn i en verden der ting absolutt ikke er slik de umiddelbart ser ut til å være. Hvem kan man stole på? Hvem kan man ikke stole på? Lyver alle?
Historien veksler mellom år 2000 og nåtiden. De to tidsepokene er flettet sammen på pent vis. Og det er flere vendinger og overraskelser underveis.
Boken tar bl.a. for seg viktig og relevant tematikk, som sorg, skyld, hemmeligheter, løgner, fordommer, rasisme, vold mot kvinner, æresdrap, familieforhold og psykisk utviklingshemming/Downs syndrom.
Det er en svært gjennomtenkt bok, med en dyp, indre psykologisk spenning. Så hvis du er ute etter action, bør du nok lete andre steder.
"Alle lyver" er en meget leseverdig bok som jeg vil anbefale til alle, især til de av dere som liker et psykologisk drama ispedd spenning og overraskelser.
Boken gjorde i hvert fall et sterkt inntrykk på meg.
Den 34 år gamle flyvertinnen Mina, som har blitt utvalgt ved loddtrekning til denne jomfruturen, er av personlige årsaker ivrig etter å komme seg avgårde, og være borte fra hjemmet i fem dager, selv om hun kommer til å savne datteren Sophia.
Med 353 passasjerer om bord, det ryktes at det er mange kjendiser blant passasjerene på første klasse, vil det bli knapt med tid til avslapping. Og hun kan i hvert fall ikke tillate seg noen distraksjoner. Dessverre for henne og alle andre, befinner det seg noen passasjerer med ondsinnede hensikter ombord på flyet.
Da flyet er i lufta, mottar nemlig Mina en lapp. Innholdet er gruoppvekkende. Det er noen som vil hindre at flyet når målet sitt - og de vet nøyaktig hvordan Mina kan presses til å samarbeide.
En 20-timers flytur. Altså rikelig med tid til at helvete kan bryte løs i luften, og på bakken, der Minas ektemann, Adam, og deres datter, Sophia, også befinner seg i en farlig situasjon som er i ferd med å eskalere.
Du kan redde hundrevis av liv - eller det ene som betyr alt.
"Gissel" er en grundig og gripende psykologisk thriller. Den virker også å være veldig autentisk. Scenene er beskrevet på en slik måte at det nærmest snur seg i magen. Dette gjør boken uutholdelig ubehagelig å lese. Man sitter med en følelse av frykt og avmakt, hjulpet godt på vei av gjerningspersoner som er kalde og fullstendig blottet for empati. For øvrig er språket lett å lese, og det kan tidvis være umulig å legge boken fra seg.
Handlingsforløpet er svært fortettet. Det var faktisk nesten for mye etter min smak. Jeg måtte lese boken i dagslys, og måtte av og til legge den fra meg for å få luft.
Mackintosh er eminent til å beskrive menneskers tanker og reaksjonsmønstre. Personskildringene er engasjerende. Vi kommer blant annet tett inn på hovedpersonen Mina og ektemannen Adam. Angsten henger bokstavelig talt i luften hele tiden, mens det hele er i ferd med å utvikle seg til et mareritt.
Forfatteren utnytter også flittig mange av sjangerens virkemidler. Eksempelvis lar hun fokuset vekselvis være på mange forskjellige mennesker, og det kan tidvis være raske skift mellom dem, noe som for øvrig gir historien dynamikk og liv. "Gissel" fortelles nemlig fra flere synsvinkler. Den fokuserer ikke bare på Mina og Adam, men også på flere av passasjerene i flyet, samt stemmen til hjernen bak selve kapringen. I tillegg avslutter enkelte kapitler med cliffhangere, og at plottet er av det intrikate slaget.
Mye kan sikkert skrives om plottets troverdighet, men jeg kjøpte stort sett det som ble presentert.
Hvordan det hele er skrudd sammen, skal jeg ikke avsløre her, men jeg kan love at det er gjennomtenkt og overraskende.
Selv om avslutningen kunne ha vært enda bedre, og selv om visse brikker i puslespillet faller lovlig beleilig på plass, fratar ikke disse innvendingene romanen en meget høy underholdningsverdi, med stoff til ettertanke.
Forfatteren har i hvert fall god kontroll på sitt intrikate plott, og det som til å begynne med kan virke litt kjedelig og forutsigbart, klarer hun på overraskende vis å endre på underveis, slik at det hele ender ganske heseblesende og forholdsvis spennende.
"Gissel" er uansett en roman full av frykt, panikk og ikke minst spenning. I tillegg kommenterer den aktuelle sosiale og politiske forhold som fordommer, diskriminering og ekstremisme.
Hvis du liker en god, intens psykologisk thriller, vil du elske "Gissel" av Clare Mackintosh!
